Flaws

Kapittel to - Bak masker

Flaws
Kapittel to - Bak masker

~•Aaron•~

Jeg sto foran speilet og stirret på mitt eget speilbilde, noe jeg ofte gjorde. "Kjekken", smilte jeg til meg selv. En kunne kalle meg selvgod, egoistisk, og selvopptatt, for det var jeg. Det var bare tre ting som betydde noe i livet mitt: Meg selv, fotball, og jenter.

Jeg skjønte godt hvorfor jentene falt for meg ved første blikk, for jeg syntes selv jeg var attraktiv. I hvert fall i smoking, selv når jeg ikke hadde skjønt med helt på slipset enda. Det banket på døren. "Kom inn", ropte jeg, og så fortvilt på slipset som på ett eller annet vis hadde knutet seg i en knute.

"Har du enda ikke funnet ut det med slipset?", spurte mamma alvorlig når hun kom inn i rommet, men kunne ikke noe for å le litt av det selv. Jeg snudde meg bort fra speilet, og lot henne fikse det for meg.

"Nei, og det kommer jeg ikke til å gjøre så lenge jeg bor her", smilte jeg når hun endelig ble ferdig. Jeg plukket opp mobilen fra sengen og dyttet den i lomma. Vi levde jo i en verden hvor man ikke kunne gå noen steder uten mobil, og derfor hadde jeg den med meg hvor enn jeg gikk.

"Aaron, du er 17 år gammel. En av disse dagene må du lære deg det selv", lo hun, og gikk ut av rommet mitt igjen. Jeg fulgte rett etter henne ned trappene.

"Hvem er du? James Bond?", spurte lillesøsteren min, Molly, som bare var 3 år gammel og lo hånlig med den søte latteren sin. Hun hadde nettop lært seg å snakke, og jeg var overrasket over at hun i det hele tatt visste hvem James Bond var.

"Nice", smilte den andre lillesøsteren min, Eliza, som var 14 år gammel på den tiden, og ga Molly en liten sjokoladebit i belønning. Jeg rufset dem begge på håret og gikk inni gangen for å knyte på meg skoene. "Ikke gidd da!", hylte Eliza irritert, og fikset seg på håret igjen. Ah, tenåringsårene, var de ikke bare fantastiske? Alt jeg hadde spurt mamma om var en bikkje, også fikk jeg Eliza...

"Ikke vent oppe for meg", ropte jeg rett før jeg forsvant ut husdøra. Jeg satte meg inn i bilen min og kjørte ut fra oppkjørselen. Masken lå klart i hanskerommet, og der hadde den ligget siden forrige maskeradeball sammen med masse annet søppel. Jeg hadde ikke ryddet der inne helt siden jeg fikk bilen i 16 årsgave, og hadde ingen planer om å rydde i den heller.

Mobilen min ringte, og jeg tok den ene hånda av rattet for å se hvem det var. Det var ingen andre enn Mercedes Warlock. Skolens dramaqueen, og det ikke bare på scenen. Hun var opptatt av teater, popularitet, og meg. Sistnevnte på et høyt nivå.

"Hei, sjekk meldingene dine", beordret hun med en gang jeg svarte. Jeg tok mobilen vekk fra øret og så etter meldingen hun hadde sendt meg. Det var et bilde av henne i bare undertøyet, noe som ikke var så uventet fra Mercedes. Jeg pustet oppgitt ut og himlet med øynene.

"Mercedes, det er på tide at du gir slipp på meg. Du fikk din tur, og jeg vet det er vanskelig å glemme et så fint ansikt, men prøv", smilte jeg inn i mobilen, og la på før hun fikk rukket å si noe annet.

Alt Mercedes hadde var utsende, og ingen personlighet, selvom jeg ikke var kjent for å dømme jenter på personlighetene deres så tålte jeg bare ikke Mercedes. Hun gikk meg virkelig på nervene.

Jeg dro hånda gjennom håret, og så gjennom Instagram feeden min. Akkurat da hadde jeg ingen hender på rattet, men det var jo bare en rett vei, så hva var så galt i det? Dessuten, det var viktig å sjekke innom Instagram hvert 5 minutt for å se om noen hadde lagt ut noen stygge bilder av meg, men det fantes jo ingen, så jeg var 100% trygg.