Flaws

Kapittel seks - Popularitet

Flaws
Kapittel seks - Popularitet

~•Aaron•~

Jeg trommet med fingrene på siden av kaffekoppen som lå på bordet. For en eller annen gal grunn var jeg nervøs for å møte jenta. Nervøs fordi hun var den eneste jenta jeg noen gang hadde likt som ikke likte meg tilbake.

Det hadde ikke gått en så veldig lang stund siden jeg ankom Starbucks, og jeg hadde allerede lagt fram mobilen på bordet, klar for å levere den tilbake til den riktige eieren. Det plinget i døren da det kom inn enda en kunde, men alt jeg kunne tenke på var jenta.

Det var så jævlig ulikt meg å oppføre meg på den måten, og jeg ble frustrert av tanken på henne. Vanligvis var det jentene som var nervøse rundt meg, selvom de fleste av dem ikke viste det. Jeg fortalte meg selv i hodet at jeg var selveste Aaron Malone. At jentene var gale etter meg, at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for.

Det funket delvis.

Kunden som nettop hadde tråkket inn i kafeen og fått bestillingen sin så seg rundt i kafeen. Jeg gjenkjente henne. Det var jenta jeg hadde gått inn på altfor mange ganger de siste dagen. "Vil du sette deg ned?", spurte jeg, og pekte på stolen foran min. Blikket hennes stoppet ved mitt, hun gransket meg nøye før hun til slutt nikket og satte seg ned på den.

"Ser ikke ut som jeg har noe bedre å gjøre. Jeg er Dawn forresten" Hun hadde endelig introdusert seg selv, og det var ikke før da at jeg lå merke til hennes skjønnhet. Jeg hadde bare antatt at hun ikke var noe spesielt på grunn av de dystre fargene hun gikk i, og siden hun var søsteren til en av beste kompisene mine så kunne jeg ikke prøve meg på henne heller. Dawn Campbell. Til og med navnet hennes var like vakkert som henne.

Om det ikke funket med maskeradeballet jenta så kunne jeg kanskje prøve meg på Dawn, om vi holdt det unna Jesse så klart.

"Venter du på noen?", spurte jeg for å få startet samtalen. Hun så ofte mot døren, forbi meg. Som om hun ignorerte meg og ikke ville prate.

"Ja, men jeg vet ikke hvem", svarte hun, og varmet hendene sine på kaffekoppen. På en kald dag som denne var det nesten obligatorisk å gjøre det. Om man hadde tilgang til varme, uansett fra hvor, brukte man det på den mest intelligente måten. Håret hennes var i en stram flette bak på det lille hodet hennes. Det som så mindre ut enn det den sikkert var på grunn av det svære svarte skjerfet hun hadde rundt halsen.

"Blind date?", spurte jeg, og tok en lang slurk av kaffen. Jeg gjorde mitt beste for å ikke drikke opp hele, men på en kald dag som denne var det uunngåelig. Kroppen min var vridd mot hennes, og prøvde å få kontakt. Om det var gjennom blikk eller berøring spilte ingen rolle, så lenge hun konsentrerte seg på meg.

"Det er én måte å tolke det på", svarte hun usikkert. Hun plukket opp koppen med begge hendene, og tok en kort slurk fra den. Det må ha gått bare noen få dråper i munnen hennes før hun lå koppen ned på bordet for å varme hendene sine igjen.

Tenk, jeg hadde kjent Jesse i 4 år, men aldri hadde jeg holdt en ordentlig samtale med søsteren hans. Det var uvirkelig hvordan jeg ikke hadde lagt ordentlig merke til henne før.

"Sitter fast i samme situasjon jeg også. Ja, på en måte da", bemerket jeg, løftet litt på skuldrene. Hun nikket, men fokuserte enda ikke på meg. "Beklager. For de gangene vi gikk inn i hverandre" Fortsatt skulle jeg ikke innrømme at det var min skyld, for det tok moroa ut av spillet. Spillet av å si hva man mener, og mene hva man sier. Spillet jeg jukset på.