Selv om dette ikke er et kapittel, håper jeg du tar deg tiden til å lese min lille beskjed til dere.
Jeg vil starte med å si hallo.
Så nå ligger jeg her på senga jeg var velsignet med. Publiserte kapittel trettiåtte av Flaws i går, og i dag sitter jeg og overtenker om... alt for å være helt ærlig.
Det som er mer relevant for wattpad profilen min, er da wattpad "karrieren" min.
Jeg begynte å skrive boka "Faith" sommeren rett før jeg begynte i niende. Så, i august/september skrev jeg "Caught Undercover" og noen måneder etter det skrev jeg "Her Fault", som jeg er ganske sikker på er hvor mange av leserene mine kommer fra.
Mange ble skuffet da jeg slettet Her Fault og spurte meg hvorfor, og om og om igjen, svarte jeg at jeg var ufornøyd med hvordan den var skrevet, da jeg hadde skrevet ferdig den (og bøkene før det) i løpet av noen måneder og ikke tatt tiden på å skrive ordentlig.
Da jeg så begynte å skrive på Flaws, bestemte jeg meg for at denne gangen, skulle jeg utvikle språket mitt. Og den ideen fikk mye bra respons. Kapitlene mine fikk alt fra 80-120 votes hver, og jeg følte meg fornøyd.
Når jeg nå ser tilbake på de kapitlene, blir jeg igjen skuffet over min "prestasjon". Jeg tenker replikkene er utrolig rotete og at skildringene til tider er altfor lange og unødvendige.
Kanskje det er vanskelig å tro, men jeg begynte faktisk å skrive på Flaws i desember 2015. Det er mer enn et år siden, og jeg har bare kommet til kapittel trettiåtte. Er ikke i nærheten av hvor jeg hadde sett for meg at jeg skulle være etter over 12 måneder.
De siste fem kapitlene har alle fått rundt 50/60/70/80 votes, og det er jeg tross alt takknemlig for. For det er ikke alle forfattere her som for så mange votes engang. Men de fleste kapitlene før det har rundt 100. Jeg vet ikke om droppet kom på grunn av den ene måneden (september 2016) hvor jeg ikke publiserte noe eller fordi kontoen min var slettet sånn at Flaws forsvant fra leselistene deres.
Jeg vil ikke høres ut som en drittunge som ber om masse votes og bla bla bla.
Boka mi ligger i disse dager i topp ti på romantikk, og når jeg ser på noen av de andre bøkene der så ser jeg hvor mange kommentarer og votes og hvor mange som engasjerer seg i deres bøker, at jeg tenker, hvorfor er det ikke slik på min bok?
Jeg skriver alle ord i Flaws rett fra hjertet, bruker så mye tid som jeg gjør fordi jeg vil at det skal være helt perfekt, men det blir det jo aldri.
I kapittel 36 (tror jeg) skrev jeg en lang melding før kapittelet begynte om hvordan jeg ville ha tilbakemelding og masse annet klaging eller noe sånt. Den meldingen har jeg fjernet, fordi jeg innså at det kapittelet fikk flere kommentarer fordi jeg ba om det.
Jeg har ikke lyst til å få kommentarer jeg ber om. Jeg har lyst på kommentarer som kommer frivillig.
Jeg har virkelig ingen anelse hvor mange av dere som har vært med meg og denne boka siden desember 2015.
Jeg har ingen anelse om noen vil lese hele denne beskjeden, eller om dere vil himle med øynene og tenke "typisk".
Jeg har ingen anelse om jeg gidder å skrive en bok jeg føler ingen leser.
(Noen ganger blir jeg så usikker, at jeg så og si stalker leserene mines profiler bare for å se om de mener det når de kommenterer "mer", og en stor andel av de gangene ender jeg opp med å bli skuffet fordi de ikke engang leser boka mi)
Er ikke helt sikker på hva budskapet bak denne beskjeden er, eller om den vil bli mottatt med kjærlighet eller hat.
Long story short: jeg føler ingen leser denne boka lengre og vurderer med å slutte. Det er ingen vits i at jeg skal ha enda en ting i livet mitt å stresse over, for ja, jeg stresser over å gi dere noe å lese.
Søren, nå stresser jeg over om jeg skal publisere dette eller ikke. Jeg tåler ikke hat, og er redd denne "bortskjemte" beskjeden vil få det.
Logger av Wattpad i en uke, sletter appen fra mobilen min. Vi får se om jeg kommer tilbake.
Om jeg ikke gjør det, vil jeg bare si at da jeg begynte å skrive her, elsket jeg det. Jeg nøt hvert eneste sekund av det.
Glad i dere.
Hilsen en usikker jente.
- KbCb2001
YOU ARE READING
Flaws
Romance"Jeg ville, men det var aldri et perfekt tidspunkt", sa jeg, lengtende etter tilgivelse, lengtende etter å være i hans omfavnelse. "Vær så snill, si noe", tryglet jeg. "Jeg har ingenting å si til deg akkurat nå. La meg være, Dawn" Jeg hadde aldri se...