Flaws

Kapittel tjue - Det som ikke skulle bli nevnt

Flaws
Kapittel tjue - Det som ikke skulle bli nevnt

~•Aaron•~

"Fest hos meg i kveld", utbrøt jeg. Guttene så rart på meg, men de forvirrete uttrykkene ble fort erstattet med ivrige glis. Ingen sa vel nei til fest, det hadde vært helt absurd.

"Hva har gått av deg?", spurte Jesse, da han var den eneste av oss som ikke var overlykkelig av avgjørelsen min. Man hadde trodd han av alle mennesker ville vært ekstatisk ovenfor denne beskjeden, som den sanne festløven han var, men tydeligvis ikke.

"Trenger bare noe å distrahere tankene mine med", svarte jeg enkelt, for det var jo sant. Fotballsesongen var over, og hva annet kunne jeg bruke fritiden min til annet enn festing og jenter? "Spre nyhetene folkens. Alle er invitert", jeg reiste meg opp fra stolen og fikk et godt overblikk av kantinen.

"Til og med taperne?", gispet en forskrekket.

"Til og med taperne", bekreftet jeg før jeg forlot dem alle i et jævlig godt humør om jeg tørr si det selv.

"Fest hos Aaron i kveld!", annonserte Jesse da jeg marsjerte ut. Hele kantinen hoiet og applauderte i en nokså lang stund.

Smilende og fornøyd stoppet jeg ved mitt ubrukelige skap for å hente bøkene til neste time. Noen ganger tenkte jeg at jeg var den eneste på hele skolen som avskydde skapene, for ingen andre så ut til å bry seg om det.

"Hei, Aaron" Jeg trengte ikke engang og se ut fra skapet for å skjønne hvem den irriterende stemmen hørte til.

"Mercedes", svarte jeg, ikke fult så flørtende som henne såklart. Hadde ikke denne jenta noe bedre å gjøre enn å besette seg om meg? Selvfølgelig gjorde hun ikke det...

"Jeg hører du skal ha fest i kveld?", spurte hun, og smattet overdrevent på den jordbær smakende tyggegummien hun alltid tygget på. Da jeg sa alle var invitert, hadde ikke Mercedes poppet inn i tankene mine.

"Gratulerer. Hørselen din er fantastisk", svarte jeg sarkastisk, og bladde gjennom de forskjellige bøkene for å finne de rette.

"Så, jeg tenkte at etter festen, så kunne vi..." Mercedes lå handen sin på brystkassen min, og fingrene hennes klatret nedover kroppen min. "Ja, finne på noe?"

"Ellers takk, Mercedes", avslo jeg, slengte igjen skapet etter å ha funnet frem hva jeg trengte. Jeg snudde meg fra henne og gikk nedover gangen igjen.

"Whatever! Jeg kødda dessuten!", knurret hun etter meg. Jeg himlet med øynene. Humørsvingningene hennes var ganske interessante. Forskere hadde betalt millioner for å undersøke hjernen hennes.

"Det er jeg sikker på at du gjorde"

"Aldri om jeg skal ligge med deg igjen!"

"Ja sikkert. Kvelden din med meg var det beste du noen gang har opplevd!" jeg kastet hånden opp som et tegn for farvel og den falt tilfreds ned igjen da jeg svingte rundt hjørnet.

Ahh, den gode gamle dusten Aaron var endelig tilbake. Jeg hadde savnet mine selvgode kommentarer og spontane fester. Nå var jeg tilbake til å være meg selv, og jeg kunne ikke føle meg noe bedre. Alle brikkene var på plass, og ingenting kunne ødelegge det. Tenkte jeg.