Love A Psycho

7 - noe gøy

Arianna's pov

"Så du har begynt på turn igjen?" spør Peyton med en gang hun ser meg tirsdags morgen.

"God morgen til deg og, å ja hvor fikk du høre det?" spør jeg og ser nyskjerrig på henne.

"Den søte broren din fortalte meg, jeg møtte han nede med smuget,"

"Å okay,"

Vi gikk mot første time som var norsk. Vi hadde heldigvis norsk, matte og gym sammen så vi var ikke så lonly. Det kommer 3 gutter gående mot oss og jeg slippet ut et stort sukk når de stopper foran oss.

"Hei Arianna, har du savnet meg?" spør Logan og tar et skritt mot meg og legger armen rundt skulderen min. Jeg himler hardt med øyene og fjerner armen hans.

"Gi langt faen," mumler Julian surt og drar meg mot han og vekk fra Logan. Han legger armen sin rundt skulderen min men jeg fjerner den ikke.

Jeg har alltid følt meg tryg på Julian, og uansett om han såret meg og vi slo opp vil jeg ikke slippe han ut av livet mitt helt enda. Som om ikke det var nok kommer Nathaniel gående slapt nen korridoren med Blake vesiden av.

Nathaniel har på seg svarte jeans og en grå hettegenser. Blake har svarte jeans, en hvit t-shorte og en svart bandana festet rundt hodet. Blikket hans lander på meg og armen rundt nakken min før han ser fort bort som om det aldri skjedde. Jeg fikk plutselig veldig lyst til og fjerne armen eller aldri la den ligge der, men det er for sent.

På slutten av første time orket jeg ikke og være der lenger så jeg gikk ut uten og bry meg om at læreren sa jeg måtte sette meg igjen eller fikk jeg gjennsitting. Jeg subbet nedover korridoren og fikk plutselig øye på Blake som lente seg intill et skap og så ned i telefonen sin. Jeg stoppet opp og lurte på om jeg skulle snu og gå vekk før han så meg, men før jeg rekker og reagere løfter han blikket og setter øyene i mine. Jeg puster lett ut og går rolig mot han.

"Hei," sier jeg når jeg kommer frem. Han måler meg med blikket og studerer vær minste detalj.

"Hei, hvorfor er ikke du i timen?" spør han og ser på skinnjakka mi som jeg holder i hånda.

"Jeg orka ikke læreren så jeg stakk," svarer jeg og trekker på skuldrene og får øye kontakt med han. Plutselig sprekker blikket hans opp i et smil, og han ser lurt hen på meg.

"La oss ha det litt gøy da," mumler han og drar meg etter seg, jeg snubler forskrekket etter han.

"Eh hvor skal du?" spør jeg og går fort etter han. Han ignorerer spørsmålet mitt og går videre og ut døra. Han drar meg mot den svarte BMW'en hans og jeg blir overrasket av valget hans av bli. Det er ikke noe ny fancy monstermaskin, men en gammel rå lekker(eller stygg si hva du vil)bil.

Han slenger seg inn bak rattet og starter motoren , han bøyer seg over til døren min og åpner den irritert. Jeg kommer på at jeg bare har stått og studert bilen og setter meg fort inn. Før jeg rekker og lukke døra har han allerede begynt og kjøre ut av skolegården.

Han kjører ut på hoved veien og ligger langt over farts grensa, et av mine største problemer er at jeg er sykt paranoid. Så det første jeg tenker nå er selvfølgelig at han skal ta meg med langt ut i skogen og drepe meg.

"Er det nå du skal kjøre meg langt ut i skogen og drepe meg?" spør jeg helt alvorlig og titter bort på han.

"Ja," svarer han helt alvorlig og svinger av på en grusvei. Jeg kjenner pulsen stiger og begynner og lure på om han faktisk skal ta meg med ut i skogen og drepe meg. Han ser bort på det skremte utrykket mitt og ler høyt.

"Ro ned jeg tulla," svarer han og kjører videre. Jeg puster lettet ut og studerte skogen vi kjørte i. Veldig brått forsvant alle trærene og det ble åpent, et lite vann kom frem og jeg gispet av hvor fint det var her.

Før vannet var det en grønn egen med masse blomster på. Nede med vannkanten var det en strand med lys og myk sand. Jeg spratt ut av bilen og sparket av meg skoene og løp over enga og hoppet ned i sanden.

Sanden er varm etter at solen har stått og varmet på den hele morgenen. Klokka er ikke mer en 10 så den står ikke så høyt på himmelen enda. Blake kommer opp vesiden av meg og drar av seg t-shorta. Jeg ser rart på han og sikler nesten når han kaster den ned i sanden. For og si det sånn, han er bøs. Musklene hans blender meg nesten så mye at jeg snubler. Han slenger av seg buksa og går ut i vannet, han snur seg litt opgitt rundt og ser meg inn i øyene.

"Skal du bare stå der og beundre meg, eller skal du bli med og bade?" spør han og ser på meg. Jeg ser nedover kroppen min og trekker av meg buksen rolig. Jeg kjenner blikket til Blake brenner seg fast på kroppen min og studerer hver minste detalj. Jeg trekker toppen min fort av og løper mot vannet og forbi den stirrende Blake.

Kroppen min treffer det lunkende vannet og plutselig blir jeg trekt under vann av to sterke armer. Jeg kaver meg opp igjen og trekker pusten når hodet mitt bryter vannoverflaten.

Ryggen min kresjer i en hard bryst kasse og Blake sine hender legger seg stramt rundt midjen min.

"Var det friskt?" spør han dumt og flirer guttete. Jeg trekker meg unna han og spruter han rett i fjeset og gjeiper før jeg smetter forbi han og opp på land igjen.

----------
Begynner og skje noe her iallfall

Comment og vote