Love A Psycho

43 - Kjenner deg ikke

Ariana's pov

"Jeg vet ikke om jeg klarer dette," sutrer jeg fra Baksetet. Peyton og Becca sitter foran i bilen og stønner irritert av meg. Vi sitter utenfor sykehuset, de kom og hentet meg med engang jeg ringte dem ista. Jeg fik spist opp pizzaen altså så ikke tenk på det jeg har det bra for jeg fikk jo spist opp pizzaen. Men jeg vet ikke om Blake har det like bra, han har jo tross alt ikke spist pizza i dag.

"Vist ikke du kommer deg ut av denne bilen snart og drar jeg deg ut," sier Becca og ser irritert på meg. Jeg kan forstå at de begynner og bli litt lei av meg nå, vi har sittet utenfor sykehuset i sikkert 20 minutt nå. Jeg er bare så sykt nervøs for hva jeg skal si eller hvordan det skal gå så jeg klarer liksom ikke å få fingeren ut og bare gå opp til han.

"Okei vist dere blir meg meg opp til resepsjonen så er jeg klar," sier jeg og har et lite håp om at vi bare går hjem. Før jeg vet ord av det er begge ute av bilen og døren min er åpen så jeg ha fri vei til og komme meg ut sammen med dem.

Jeg reiser meg motvillig opp og vi går i stillhet inn på sykehuset og setter kursen mot resepsjonen. Det står en mann og snakker med dama i resepsjonen så jeg på fint stille meg i kø og vente pent på min tur. Men dessverre så hater jeg og vente så jeg blir i enda dårligere humør. De blir endelig ferdig med og snakka sammen og jeg går helt frem tl disken og smeller albuene ned i bordet så jeg kan lene hodet mitt i hendene.

"Hvilket rom er Blake Berry på?" spør jeg surt. Ikke noe hei altså, det er bare og gå rett på sak.

"Hei ja, jeg kan dessverre ikke gi deg rom nummeret sånn helt uten videre. Men vist du forteller meg navnet ditt kan jeg ringe opp og høre om det er greit jeg sender deg til," sier hun litt mindre surt enn meg, men surt. Jeg stønner irritert ut og puster tungt ut.

"Trenger du seriøst navnet mitt for og la meg besøke en venn? Hva er dette for noe drittservice,"

"Bare ro deg ned og si hva du heter," hører jeg Peyton si lavt til meg bakfra. Jeg roer meg litt ned og ser tilbake på dama i resepsjonen, det ser ut som om hun er drittlei av og sitte der. Det hjelper nok ikke med besøkende som meg. Menmen hun for tåle det.

"Ariana Palvin," sier jeg og smiler falskt.

Med hver minste bevegelse prøver hun og irritere meg. Hun tar sakte til seg telefonen og bruker en finger til og trykke et og et tall, det virker ikke som hun har noe som helst hastverket. Jeg legger vekta fra den ene foten over på den andre og legger armene mine i kors. Jeg vil bare høre det rom nummeret så jeg kan bli ferdig med dette.

"Hei det er Ann fra resepsjonen, jeg har en besøkende her til Blake Berry," begynner hun. Hun venter på noe i andre enden av telefonen for det blir stille en liten stund.

"Navnet er Ariana Palvin," forsetter hun.

"Den er grei, hade ja," avslutter hun og legger fra seg telefonen.

"Så hva er rom nummeret?" spør jeg når hun ser opp på meg igjen.

"Herren forteller at han ikke kjenner noen med navnet og ønsker derfor ikke noe besøk av deg. Ha en fin dag videre," svarer hun og ser ned på datamaskinen.

"Hva? Er du sikker på at han sa det?" spør jeg forrvirret.

"Ganske sikker," svarer hun uten og se på meg.

"Bare la meg møte han," brummer jeg irritert.

"Må jeg tilkalle vaktene eller finner du veien ut selv?" spør hun og ser opp på meg igjen.

"Vi finner veien ut selv," sier Becca høffelig bak meg. Peyton og Becca tar tak i hvert håndledd og drar meg mot utgangen før jeg rekker og si noe mer.

"Du må lære deg og ikke kverulere så mye," sier Becca når vi har kommet et stykke unna resepsjonen.

"Han vil seriøst ikke møte meg engang. Vist han vil spille det spill er jeg klar," begge snur seg og ser på meg etter je er ferdig med og snakke.

"Han er bare butthurt, det går snart over," sier Peyton med en beroligende tone.

"Men hva om det ikke gjør det," 

Becca får et rart uttrykk og ser på noe bak meg. Jeg snur meg for og se hva hun ser på, jeg får øye på Brianna som er på vei i vår rettning.

"Hva i alle dager," mumler Peytonnår hun stiller seg opp foran oss.

"Hva gjør du her?" spør jeg frekt.

"Jeg har vært og besøkt Blake," forteller hun fornøyd. Jeg hever brynene og kjenner sinnet bobler, med er det en person jeg ikke skal miste det foran så er det Brianna. Vist dere lurer på hvem Brianna er så er det min kjære ex bestevenninne som også er jenta Julian var utro mot meg med.

"Jaha, kjekker dere hverandre så godt da?" spør Becca og legger armene i kryss.

"Man kan vel si det sånn ja, vi dater faktisk," svarer hun fornøyd og smiler ekkelt. Jeg kjenner det er like før jeg mister det, jeg lukker øyene, teller til ti og puster tungt ut.

"Wow Brianna, har du virkelig blitt så desperat at du må gå for byen største fuckboy. Du vet like godt som alle andre at han verken liker deg eller egentlig vil ha deg. Du er bare en uskyldig brikke i spillet hans," sier jeg med en rolig og iskald stemme. Hun hadde ikke forventet det svaret. 1-0 til meg. Igjen.