Love A Psycho

44 - spille på følelser

Ariana's pov

Jeg sitter alene i Engelsk timen og kjeder meg som vanlig, jeg har egentlig denne timen med Peyton men hun er hos tannlegen for og fikse en tann hun klarte og knekke. Og vist du lurer på hvordan hun klarte det så skal jeg fortelle det nå. I dag morges skulle hun reise seg fra senga, men hun glemte og ta med seg beinene ut av senga så hun gikk rett på tryne og dunka tanna i nattbordet. Der har du smarte Peyton.

"Hva med deg Ariana, hva tenker du om boka du valgt?" spør læreren og ser på meg. Alle snur seg og ser på meg, jeg kjenner meg litt forvirret her jeg sitter.

"Jeg har dessverre glemt og følge med i timen, kan du utdype spørsmålet litt?" spør jeg høflig. Alle ler av kommentaren min og jeg tror de fleste kjenner seg igjen, det er ikke lett og følge med på dette.

"Enten så følger du med i timen eller så trenger du ikke møte opp. Hva synes du om boka du valgte til engelsk prosjektet," spør hun oppgitt. Jeg blir enda mer forvirret da hun nevner engelsk prosjektet, jeg kan ikke huske og ha hørt noe om det. Men jeg har ikke behov for flere anmerkninger så jeg later som om jeg vet akkurat hva hun snakker om.

"Joda den var grei,"

"Hvilken bok valgte du?" spør hun og stiller seg foran pulten min. Jeg har fortsatt alles øyne på meg og kjenner på et lite press her. Jeg kommer på en bok min mor alltid leste for meg når jeg var liten.

"Jo du vet den boka om hun jenta som skulle besøke bestemora si også møter hun en grei ulv hun snakker litt med. Også ender det jo da med at ulven later som om han er bestemora så han kan spise dem," forklarer jeg så overbevisende som mulig da jeg ikke husker navnet på boka.

"Vent det var en ting til, jo det var en rød hette med i boka!"

"Valgte du rød hette og ulven?" spør læreren forskrekket.

"Ja det var den ja. Er det noe galt med den da?" Det er jo en bok så det kan jo ikke være noe galt med at det var den jeg valgte vel.

Hun ser bare oppgitt på meg før hun går tilbake foran klassen og snakker videre om uinteressant ting.

Endelig ringer det ut til matfri, jeg reiser meg fort opp fra stolen og forsvinner ut i gangen. Jeg møter på Peyton utafor klasserommet, endelig noen jeg liker.

"Heisann," sier hun og smiler fornøyd med de ny reparerte tennene.

"Wow det ser jo helt ekte ut!" utbryter jeg og studerer den nye tannen nøye.

"Jeg vet! Det ser syk bra ut, men fort deg jeg avtalt med Becca og møte de i kantina," jeg bare nikker og følger etter henne nedover korridoren mot kantina. Vist du lurer på hvem 'de' er så er det Nathaniel og Alex, vi har sittet i kantina med dem de siste ukene. Det begynte med at de satt seg der engang for at Alex ville være med Becca, noe som ikke er så rart siden de faktisk er sammen. Også har det egentlig bare blitt sånn, det gjør meg egentlig ingenting men jeg antar det vil forandre seg om Blake kommer tilbake til skolen.

Jeg trer inn i kantina og det blir helt stille, alles blikk er plutselig på meg. Jeg ser meg forvirret rundt for og finne ut av hvorfor det ble så rar stemning, blikket mitt lander på den faste stolen min på det faste bordet mitt. Stolen min er ikke tom noe den alltid er før jeg har satt meg, Blake sitter nemelig på stolen min og snakker med Alex, Becca og Nathaniel. Jeg kjenner sinnet mitt bobler, det er ikke tilfeldig at han setter seg akkurat der han gjør for og dumme meg ut og vise at han fortsatt har høyeste makt på denne skolen. Og ikke minst at han har makt over meg. Jeg begynner og gå mot bordet med bestemte skritt, men rett før jeg kommer fram reiser han seg og gir meg et tomt blikk. Han begynner og gå mot meg og jeg er helt sikker på at han kommer til og stoppe opp foran meg, men jeg tar feil for uten og ofre meg et blikk går han rett forbi meg og ut av kantina.

Jeg setter meg ned på den fste stolen min og knytter nevene sammen, hvorfor må han være så dramaqueen.

"Kleint," mumler Nathaniel og flirer.

"Veeeeldig kleint," fortsetter Alex. Becca slår han svakt i armen og gir han et strengt blikk for og si at han skal holde kjeft.

"Hold kjeft," svarer jeg og ser stygt på dem begge.

"Sorry jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre," sier Beccaog gir meg et medfølende blikk.

"Det går fint, jeg bryr meg ikke om han," svarer jeg og smiler svakt til henne.

"Det er ganske klart at du bryr deg snuppa," kommer det ut av Nathaniel.

"Hvem ba om din mening," sier Peyton og blikker han hardt. Jeg himler bare med øyene og stjeler en pommes frites av Alex.

"Jeg trodde han var døden nær og lå på sykehuset jeg?" sier jeg.

"Joda han var vel egentlig det men det stopper jo ikke han akkurat," forklarer Alex.

"Fikk han egentlig noen skader?" spør Becca.

"Nja han knuste albuen og brakk tre ribbein så jeg vil si han skada seg litt. Men han er vant til smerte så jeg tror ikke det påvirker han noe særlig," svarer Alex.

"Rart, burde han ikke ha mer smerter vist han har brukket ribbein?" spør Peyton.

"Han har nok vondt han vil bare ikke vise det,"

"SNakk om sola," mumler jeg og ser han komme inn i kantina igjen med armen rundt Brianna. Jeg kjenner verken sjalusi eller sinne, bare et skikkelig kamp instinkt. Han vil spille på følelser, da skal han faen meg få konkurranse.