Love A Psycho

38 - ulykkelige familier

Arianna's pov

Jeg snur meg mot døra og ser en lærer komme inn, han går med bøker i den ene hånden og en bærbar laptop i den andre hånden. Han får øye på oss og stokker litt. Jeg gir han et utfordrende blikk og venter på at han skal spørre hvorfor vi er her og ikke i timen.

"Hva i alle dager gjør dere her inne? Timen har startet for lengst og jeg skal snarest ha en ny time," sier han og ser strengt på oss.

"Ikke en jævla dritt," svarer Blake surt og hopper ned fra pulten og forsvinner fort ut av klasserommet. Var ikke lenge det varte.

Jeg reiser meg selv fra pulten og går hend til læreren og stiller meg foran han. Jeg strekker ut hånden og gir tegn om at jeg skal gi han noe, han strekker ut hånden for og ta i mot. Jeg smiler ondt og legger den brukte kondosånnen til meg og Blake i hånden hans. Han gipser høyt og jeg ler før jeg forlater klasserommet selv.

Jeg burde egentlig gå til timen men jeg er sulten, og ingen jente er hyggelig når de er sultne. Så jeg går ut til bilen min setter meg inn og kjører til nærmeste matbutikk. Når jeg kommer til butikken går jeg rett til varmtmatsdisken og plukker ut to kylling vinger. Man får aldri nok av kylling vinger.

Når jeg går tilbake mot bilen min ser jeg en ung man står og studerer bilen min nøye. Når jeg kommer nærmere ser jeg at han nok er på min alder, kanskje litt eldre enn meg. Han har kullsvart hår, mørke øyne og han er faktisk ganske kjekk. Han har på seg mørke dongeribukser en svart tshorte og en svart skinnjakke over. Han får øye på meg og ser litt overrasket ut.

"Wow er dette din bil?" spør han og studerer meg opp og ned. Jeg tror ikke folk er vant til at en jente på min alder går for en sånn type bil, men nå er jo ikke jeg som andre jenter på min alder.

"Ja det er vel det, hvorfor så overrasket?" svarer jeg og lener meg inntil bilen.

"Nei jeg var bare ikke forberedt på at en jente på din alder kjørte sånn bil. Men det ser jo ut som du har god stil da," sier han og hinter til klærene mine og kanskje spesielt skinnjakka mi som matcher han sin.

"Vil du prøvekjøre en tur?" spør jeg. Jeg har ikke noe bedre og gjøre og han virker som en morsom kar så hvorfor ikke.

"Trodde aldri du skulle spør," svarer han og slenger seg inn bak rattet. Jeg ler litt av entusiasmen hans og setter meg inn i passasjer setet.

"Så jeg burde kanskje vite hva du heter vist du skal kjøre bilen min," sier jeg og ser på at han kjører ut av parkeringsplassen på butikk.

"Navnet er Kaled, 21 år nettopp flyttet tilbake til byen. Og du da?". Noe med navnet hans virker kjent men det er sikkert bare et som ligner på noen jeg kjenner.

"Jeg er Arianna, 17 år og bodd i byen hele mitt liv. Hva fikk deg til og flytte hit?" spør jeg for og holde samtalen gående.

"Jeg er opprinnelig herfra og har bodd litt rundt forbi de siste årene. Men ville egentlig bare tilbake hit og ha noe permanent i livet mitt, slå meg litt til ro," svarer han og smiler. 

"Du må fortelle meg litt om deg da,"

"Jeg går fortsatt på skole og bor hjemme så ikke så veldig mye spennende for min del. En ting da er at jeg heldigvis bor på øst siden av byen," svarer jeg for og erte litt siden det ser ut som han er fra vest siden.

"Bullshit, vest siden er stedet og bo for sånne som kler seg som deg iallfall. Øst siden er bare store hvite hus og ulykkelig familier," sier han og kjører mot vest siden. Det vibrerer i lommen min og jeg tar opp mobilen for og se hvorfor.

"Lyst til og komme en tur, jeg kjeder meg?" står det på melding fra Blake. Jeg smiler litt og vurderer om jeg skal parkere denne punken i bilen min så jeg kan kjøre til Blake.

"Jeg kommer vist du lager mat til meg," svarer jeg med et smil om munnen.

Jeg venter noen minutter før han svarer. "Kan bestille pizza men jeg kan faen ikke lage mat"

"Det funker," svarer jeg og legger telefonen tilbake i lomma.

"Bare kjør dit du skal så kan jeg sleppe deg av," sier jeg og ser på Kaled.

"Den er grei frøken, jeg håper du liker fart," sier han høyt over musikken og gasser på så jeg kjenner et sug i magen. Jeg elsker fart, har alltid elsket det og kommer alltid til og gjøre det.

Noen få minutter etterpå kjører han opp i en innkjørsel til et hus, ikke så langt fra Blake faktisk. Pulsen stiger litt når jeg ser at en av de tre guttene som sitter utenfor i hver sin stol snur seg og ser på oss, for Drake sitter der. Han kjenner igjen bilen og rynker litt på nesen før han kommer gående ned mot bilen.

"Takk for at du lot meg kjøre bilen din, Arianna," sier han og åpner døren samtidig som meg.

"Jo bare hyggelig, og bra for deg at du ikke krasjet den da ville du ikke takket meg," sier jeg og smiler.

Han ler en søt latter og kommer nærmere meg. "Jeg håper jeg for se deg igjen, og vi lar det bli ett tilfelle. Gi meg tre dager så finner jeg deg," sier han og smiler utfordrende. Men før jeg rekker og spør hva han snakker om kommer Drake og stiller seg ved siden av oss.

"Hade, takk for turen," sier Kaled før han forsvinner opp til de andre to guttene og setter seg i den stolen Drake nettopp forlot.

"Fint og se du bruker bilen, selv om du ikke kjører den selv da,"

Jeg går mot passasjer setet og lar Drake følge etter meg. Jeg himler litt med øyene og kjenner jeg ikke er helt i humør for spydigheten hans.

"En prinsesse som meg kan jo ikke gjøre alt selv," svarer jeg spydig og setter meg inn bak rattet uten og lukke døra.

"Hils den blide typen din." sier han før han smeller døra igjen og går opp mot de andre igjen. Jeg himler med øyene av han, jeg har ikke en type din idiot. Jeg håper han fikk den tanke overføringen.

Jeg banker på døren til Blake etter og ha kjørt det lille stykket til huset hans. Han åpner døren og smiler smått når han ser meg. Han har på seg en svart hettegenser og en svart nike joggebukse, ikke ofte man ser denne gutten i joggebukse. Jeg tror nettopp han har kommet ut av dusjen for håret hans er vått.

"Det gikk kjapt," sier han og slipper meg inn.

"Ja jeg var i området," svarer jeg og tar av meg skoene og henger fra meg skinnjakka på den overfylte knaggen han har i ganga.

"Akkurat, hva gjorde du på denne siden av byen?" spør han i en tone som viser han egentlig ikke bryr seg om hva jeg har gjort.

"Kjørte hjem en kompis," svarer jeg og prøver og understreke at det var en gutt. Jeg vet ikke om Kaled bodde der jeg slapp han av men jeg vet ikke hva annet jeg skal si så det er letter og si jeg kjørte han hjem.

"Akkurat," svarer han i en enda mer uinteressert tone. Jeg er virkelig dum, jeg trodde han følte noe for meg og det kanskje kunne bli noe mer mellom oss. Hvorfor trodde jeg egentlig det, og hvorfor ville jeg egentlig det. Selvfølgelig ser han ikke på meg som noe mer enn en fuckfriend.