Love A Psycho

28 - midt i trynet

Ariannas pov

Jeg bitchblikker vekker klokka mi hardt når den ringer. Jeg sleper meg selv opp fra senga og stønner høyt når beinene mine treffer det kalde gulvet. Jeg går ut døra etter jeg har tatt på meg tøy og går inn i huset.

Jack løper stresset ned trappa og snubler i det siste trinnet når han ser meg.

"Au faen jeg stokk," sier han oppgitt og stabler seg opp på beinene igjen. Jeg ser litt bekymret på han. Det virker som han stresser for noe.

"Unnskyld det var ikke meningen og skremme deg," sier jeg og strekker meg ut etter han. Han trekker seg litt unna uten og se på meg.

"Ja jeg må gå vi snakkes," mumler han og begynner og gå mot døra.

"Skal du sitte på til skolen?" spør jeg før han rekker og gå ut døra. Jeg ser litt bekymret på han når han er på vei ut døra uten sko på.

"Eh nei jeg klarer meg," sier han fort.

"Husk å ta på sko!" skriker jeg etter han men han lukker døra før jeg rekker og fullføre.

Jeg går inn på kjøkkenet litt forbauset og tar meg en skål frokostblanding. Når jeg skal helle melk oppi skåla sloss jeg igjen med melke kartongen. Jeg stønner oppgit og åpner skuffa, tar ut en saks og klipper av hele lokket på melka siden jeg er lei av og aldri få den seige driten opp.

Når jeg er ferdig med frokosten går jeg irritert ut døra og setter meg i bilen. Jeg gidder ikke gå innom rommet mitt og ta på sminke eller ordne håret. Jeg har ingen og pynte meg for uansett, ikke etter meg og Blake hadde den lille krangelen vår. Altså misfortså meg rett aldri om jeg pynter meg for han jeg tenker jo ikke på han liksom så da pynter jeg meg jo ikke for han.

Jeg slår hendene oppgitt i rattet av min egen diskusjon i hodet mitt med meg selv. Jeg kjører ut av oppkjørselen og mot skolen. Mobilen min plinger og jeg strekker hånden min ned i sekken min for og ta den opp. Jeg ser på displayet at det er en melding fra Julian.

"Du har faen meg aldri sagt at den jævlen er på tuppa etter deg," er det eneste som står. Jeg rynker på brynene i forvirring.

"?," er det eneste jeg svarer.

Jeg legger mobilen min tilbake og foksurer på veien til skolen.

Jeg parker bilen ved siden av Peyton sin og går ut døra. Hun står lent inntil sin egen bil, jeg går hen til passasjer siden og stiller meg inntil min bil ovenfor henne.

"Okey hva skjer med deg? Lenge siden jeg har sett deg så ustelt. Du er enten veldig irritert eller veldig forelska," sier hun og ser litt ertende på meg.

"Hold kjeft jeg er faen ikke forelska," sier jeg og skuler mot henne og begynner og gå inn mot skolen.

"Okey du har mensen," sier hun lattermild og følger etter meg. Jeg himler med øyene og går til klasserommet.

*
Jeg sitter som vanlig i kantina med  Peyton og Becca, og som vanlig sitter de i en dyp samtale om et eller annet. Øyene mine fokuserer på bordet Blake sitter på ved siden av kjære lille stygge Brianna. Jeg er ikke sjalu, jeg klarer bare ikke og forstå hvorfor han eller generelt noen klarer og og bruke tid på henne. Nærværet hennes irriterer meg kraftig.

Han sitter sånn at han ser rett hen på meg, ikke at han har sett på meg. Han ga meg et blikk i sta som lyste sinne. Men jeg bryr meg ikke, det går fint vist han vil være sur.

Mobilen min plinger og jeg ser ned på den  der den ligger foran meg på bordet.

"Kom ut til bilen din. NÅ," står det på en melding sendt fra Justin. Jeg ser irritert ned på mobilen men bestemmer meg for og gå ut siden han kommer til og komme inn vist ikke.

"Jeg må gå og hente noe i bilen før timen men vi snakkes," sier jeg til Peyton og Becca før jeg går ut av kantina og mot bilen.

Når jeg kommer bort til bilen står Justin hengslengt inntil døra på førersiden. Han dytter seg opp i stående stilling når han ser at jeg kommer.

"Hva er det som er så himla viktig," sier jeg krast.

"Er du sammen med han, for han virker jævlig eiesyk og på tuppa etter deg," sier han med bitterhet i stemmen.

"Hva er det du snakker om?" spør jeg en anelse forvirret.

"Blake," sa han som det var åpenbart.

"Hva var det egentlig dere kranglet om? Hvorfor slo han deg?"

"Jeg trenger ikke fortelle deg deg," sier han og hever blikket.

"Vist du vil leve så jo da må du fortelle meg," sier jeg strengt og setter pekefingeren hardt i brystkassa han si

"Han ene kompisen hans har begynt og jobbe der jeg jobber så han ropte på meg, så jeg stakk hen for og si hei. Så ser jeg at han står med den jævlen som henger etter deg som en valp, så diskuterte vi litt," sier han og kommer litt nærmere meg.

"Utdyp deg er du snill," sier jeg sukker søtt og forførsik. Jeg vet akkurat hvilke knapper jeg skal trykke på for og få han til og gjøre akkurat som jeg vil. Han smiler litt sjokket av den plutselig person forandringen min men begynner og bable likevel.

"Jo jeg sa noe sånn å det er du din jævel eller noe i den duren. Så så han stygt på meg lurte på hva i faen jeg mente. Så sa jeg han var en jævel fordi han drev og tafsa etter dama mi, så ble han litt sinna og sa at du ikke var dama mi og at jeg burde stikke med en gang vist jeg ville kunne gå hjem. Så sa jeg han skulle holde seg unna deg at du aldri kom til og like han eller ha noe som slags forhold til han, så tok han opp hånda og slo meg no jævlig midt i trynet," sier han og smiler fornøyd.

------------
Ny dell