Love A Psycho

31 - kan du holde rundt meg?

Ariannas pov

Jeg sitter på benk utafor et lite motell Blake fant et lite stykke unna fengslet der moren min jobber. Jeg er fortsatt rimelig sjokkert over at moren min bare er to timer unna oss, det virker bare ikke logisk at en mor kan forlate ungene og ikke ta opp igjen kontaktet. Men når hun ser de trygle om og forklare hvorfor, da kan hun ikke være så veldig intrissert i oss.

Jeg ser gjennom glasset på døra og ser Blake står og snakker med den lille runde mannen med måne og runde briller som eier dette motelet. Mannen smiler og gir en nøkkel til Blake som tar han i hånda før han snur seg og går mot døra. Blikket hans møter mitt og han smiler smått mens han kommer gående mot meg, nærmere og nærmere. Det er noe med han som får meg til og føle meg trygg, jeg klarer ikke holde på imanget mitt så lenge jeg er innblandet i han. Jeg er livredd for og føle noe som helst for han, om det så måtte være at jeg blir glad i han som venn eller at jeg blir stormforelsket. Vist jeg skal ta vare på meg selv kan jeg ikke ha han i livet mitt. Det er for risikabelt.

"Vel det er et lite problem, han hadde bare et rom ledig for natten. Så jeg tok det, uansett er det langt til neste hotell eller motell så vi får klare oss med dette," sier han når han stiller seg foran benken jeg sitter på.

"Å javell, det går greit," Jeg hadde egentlig bedt om han kunne spør om to rom på jeg fikk litt tid for meg selv til og tenke på det med moren min.

Han begynner og gå i retning mot rommene. Han beveger beinene fremover og den ene armen beveger seg ørlite i sammen med kroppen. Den andre armen holder han telefonen i, ansiktet hans er rettet mot noe i telefonen det kan se ut som om han tekster med noen. Og selv om jeg gjerne skulle ønske det ikke var sånn, så lurer jeg fælt på hvem han tekster med og jeg lurer aller mest på om det er en jente. Og det er ikke et bra tegn.

"Jeg tror det er her," sier han og stopper opp foran en dør med tallene "123" på et lite skilt. Han tar opp nøkklene han har fått fra lomme på hettegenseren. Han ser ned på tallet som står risset ned i nøkkelen og sannelig har han rett. Rommet foran oss er rommet vi har fått tildelt, det eneste ledige rommet på dette stusslige motellet. Han setter nøkkelen inn i nøkkelhullet og vrir om til døra er ulåst, åpner den og trer inn på det lille rommet.

Et typisk motell rom, en dobbel seng i midten av rommet med to nattbord på hver siden med en liten lampe på. En stol i det ene hjørnet av rommet og en dør inn til et bad i det andre hjørnet. Og som typisk baderom lys på motell er lyset ekstremt grønt.

"Hvis du er så kjip og sta at du ikke vil sove i samme seng som meg får du selv sove i stolen eller på gulvet for jeg har ikke tenkt til og gå glipp av en god natt søvn," sier han og slenger seg på den ene siden av sengen.

"Gentelmann," mumler jeg oppgitt og går inn på badet for og gjøre det nødvendige for en jente før jeg går til sengs.

Når jeg kommer ut igjen ligger Blake fortsatt der han slang seg ned før jeg gikk inn på badet, men nå har han mobilen i hendene. Han spretter opp fra sengen når jeg går ut fra badet og mumler "min tur," når han passerer meg. Jeg drar av meg buksa og legger meg under den kalde dyna i bare tshorte og stringtruse. Jeg bryr meg ikke så mye hvor mye tøy jeg har på meg akkurat nå, han har sett meg i mindre for og si det sånn.

Mobilen til Blake plinger, jeg ser hen på den og ser at den ligger ganske nærme meg oppå dynen på han sin side. Nysgjerrigheten tar overhånd så jeg tar den opp og ser hvem han har fått melding fra. Jeg grøsser når jeg ser navnet på displayet, Brianna. Og jeg grøsser enda mer når jeg ser innholdet i meldinga.

"Kan ikke vente med og ha deg her vesiden av meg bby," med et ekkelt kysse fjes bak. Jeg rekker og legge telefonen fra meg akkurat i det døra til badet åpner seg og han kommer ut. Han drar av seg hettegenseren og buksen på vei hen til sengen så det kommer en solbrun, veltrent kropp til syne. Han legger seg under dynen etter han har slengt mobilen hen på stolen og slukker lyset på nattbordet sitt. Jeg ligger urørlig på min side av senga og venter på at han skal komme til ro.

"Blake," sier jeg lavt ut i mørket.

"Mhm," får jeg til svar.

"Kan du holde rundt meg for en liten stund?" spør jeg litt sjokkert selv. Det virker som om han blir sjokkert selv men legger seg nærmere og trekker meg inntil det varmebryset hans med armen og legger den rolig rund magen min.

"Javisst," mumler han inn i øret mitt og legger hodet sitt i halsgropa mi. Jeg kjenner frysningene på låret og nyter varmen han gir meg med den store kroppen sin.

"Fortell meg om mormoren din," sier han hest og en anelse nysgjerrig mens han trekker meg enda nærmere.

"Hun tok vare på meg i alle år. Eller hun tok vare på oss alle 3, både meg Jack og pappa. Etter mamma forlot oss ble pappa deppa, men han ville ikke vise det ovenfor oss. Så mormoren min steppet inn når pappa ikke klarte og ta vare på oss, vist ikke vi hadde hatt henne tviler jeg på at vi hadde vokst opp sammen med pappa. Vi var som en liten familie, hun var bestandig hos oss, men så fikk hun kreft og døde for to år siden. Det var da pappa fant heksa og gifta seg med henne,"

"Høres ut som en bra dame som stepper inn for datteren hennes når hun er dritt og forlater den flotte datra si og resten av familien," sier han til svar.

"Hun var en bra dame, men nok om det. Fortell meg om din familie,"

------------
Sorru for at delen ikke kom igår siden forrige hadde 17 stemmer men jeg sovna... Men dere er gode! Og historien nærmer seg 9k!!!

🔎comment & vote🔍