Love A Psycho

11 - just friends

Arianna's pov

Jeg trekker meg fort ut av grepet til Blake og snur meg lynraskt rundt. Jeg møter blikket til en ildsint Julian, han har strammet nevene så knokene er helt hvite. Jeg ser tilbake på Blake som ser ut som han kjeder seg jeg smiler smått før jeg snur meg og går bort til Julian.

"Aria kom," sier han bestemt når jeg kommer hen til han.

"Julian vi er over du kan ikke klikke for sånne ting lengre, og du kan iallfall ikke bestemme over meg lengre du har kontrolert meg nok," svarer jeg surt.

Blikket han endrer seg fulstendig når de sårende ordene mine kommer ut av meg. Følelsene fyker gjennom øyene hans og han ser ut som en liten gutt som mistet isen sin før han rakk og spise den. Men jeg kan ikke noe for ordene mine, vi mennesker er lagd sånn at vi vil såre de personene som sårte oss. Og jeg har veldig lyst til og la Julian føle det samme som jeg følte, men det føles feil.

Jeg har vurdert det mange ganger, så alt for mange ganger. Men jeg kan ikke gå tilbake til han, vist det noen gang skal skje noe mellom meg og Julian igjen må han jobbe med seg selv. Alle skjønte at han var en manipuletende kontrolerende drittsekk, vel alle utenom meg. Jeg skjønte det ikke før han var utro og jeg så tilbake på forholdet vårt.

"Bare plis bli med meg Aria, jeg kjører deg hjem," mumler han beende og ser smått opp på Blake.

Telefonen til Blake ringer høyt og jeg ser opp på han, han stirrer bare ned i telefonen og sukker høyt.

"Kom på crossbanen klokka 6 i morgen engel," sier han før han forsvinner bort fra oss.

Det er heldigvis ikke turn trening i morgen så det skal gå bra, det som ikke går så bra er at jeg har trening resten av uken klokka 6 så det betyr at jeg til slutt må velge. Ikke at jeg har så stor tro på at jeg kommer til og bli så veldig god i motorcross men vi får gi det en sjangse. Jeg hører et høyt sukk og støkker litt når jeg kommer på at jeg står her med Julian.

"Han kaller deg engel?! Og hva i alle dager mener han med at du skal møte han på cross banen klokka 6 i morgen? Har du gått fra vettet," babler han ut om uten og ta en eneste pause. Han ser ekstremt fortvilet og irritert ut, ikke at han har noe grunn det er vel bare sånn han er.

"Kan du ikke bare kjøre meg hjem jeg er ikke i humør for og krangle og diskutere akkurat nå,"

Han begynner bare og gå mot et parkerings hus som svar, han har alltid hatt et sånn tempremang og det er veldig lett og se at det kommer fra faren. Det dumme med at meg og Julian ikke er sammen mer er at jeg ikke får møte den herlige familien hans mer. Faren hans er litt skunmel men han elsker og prate og fortelle om alt mulig rart, moren er helt utrolig søt og lager den beste maten jeg har smakt. Og han har ei lillesøster på 5 og hun er helt herlig, hun smiler og ler hele tiden og til og være så liten har jeg nesten aldri opplevd henne grine.

Julian stopper utenfor huset mitt uten at jeg har merket at vi har kjørt. Han retter seg opp i ryggen og jeg ser hen på han, det lyser av hele han at han vil bli med meg inn så idag tenker jeg og være snill.

"Vil du bli med inn en tur eller?" spør jeg og vet egentlig svaret.

"Eh ja det kan jeg godt,"

Vi går begge ut av bilen og jeg går opp mot døra med han hakk i hælen. Pappa har vært litt skeptisk til Julian men etterhvert brgynte han og like han, Candice har selvfølgelig forgudet han siden jeg tok han med hjem første gang, og Jack har også alltid likt han. Jeg har aldri fortalt dem at grunnen til at vi slo opp var at han var utro, jeg fortalte bare at det ikke funket mer som de på et merkelig vis har trodd på og godkjent.

Vi går inn og jeg slenger av meg skoene og hører dessverre de små skirttene til Candice komme trippene ut fra kjøkkenet. Hun har sikkert reagert på at det var en mannelig stemme som kom, så hun bestemte seg sikkert for og komme ut hit og gjøre meg flau. Hun kommer ut og lyser opp når hun ser det er Julian jeg har tatt med meg hjem, hun åpner armene og gir han en lett klem og et kyss på vært kinn jeg har alltid vist hun har hatt et lite crush på han.

"Julian så godt og se deg! Det er jo evigheter siden sist, noe jeg egentlig skjønner godt Arianna har jo oppført seg ufyselig i det siste," sier hun og selvfølgelig snakker hun nedlatende om meg. Julian bare flirer og ser hen på meg som himler med øyene. Han vet godt at jeg hater Candice og innerst inne er ikke han så begeistret for hun heller.

"Vi må gå opp vi," sier jeg frekt til Candice og drar med meg Julian opp på rommet mitt. Jeg slenger meg ned på senga når vi kommer opp på rommet mitt.

"Jeg ser faren din ikke har kastet henne ut enda," flirer han og slenger seg ned på senga vesiden av meg.

"Du aner ikke hvor blind den mannen har blitt, greit hun er vakker men hun er dum som et brød og hun er bare ute etter pengene hans. Det eneste hun gjør er og sitte på kjøkkenet og lese i motebladene hennes eller spise ute med de fæle venninne hennes," mumler jeg irritert og finner frem fjernkontrollen til tv-en. Jeg finner frem til den filmen meg og Julian alltid så når vi var sammen. Jeg ser gliset han sitt vokse når jeg trykker på play.

Han legger armen sin rundt skulderen min og jeg legger hodet mitt på brystet hans. Jeg har vurderte mange ganger, så alt for mange ganger. Men jeg kan ikke gå tilbake til han. Alle så han var en manipulerende, egoistisk, kontrolerende drittsekk, vel alle utenom meg. Jeg så bare det gode i han, det er det fæle med kjærligheten man blir blind. Men i etterkant når han hadde vært utro og jeg tenkte tilbake på forholdet vårt da så jeg det. Jeg er ikke klar til og gi slipp på han enda men vi kan ikke være noe mer en venner. Jeg kan ikke bli svak for han igjen, jeg må være sterk og holde meg på venne nivået ellers er den nye meg bortkastet.

"Siden det ikke kan bli noe mellom oss, kan vi iallfall være venner og finne på ting?" spør Julian midt under filmen. Jeg trekker meg unna og  vet ikke helt hva jeg skal svare, jeg har aldri trodd at det var Julian som skulle fåreslå at vi bare skulle være venner.

"Det var ikke sånn jeg mente det! For stol på meg jeg vil være sammen med deg. Plis ikke trekk deg unna," sier han fort når han ser jeg ikke vet hva jeg skal svare.

"Det går bra Julian jeg skjønte hva du mente, vi er venner," sier jeg og legger meg tilbake.

Hver gang han har sagt noe dumt eller gjort noe snakker han seg alltid bort. Før tilga jeg han for alt, men sier han noe dumt nå eller gjør noe fælt i fylla er dette vennskapet over. Og Arianna husk og vær kald, nå er det du som skal ha kontrollen over han, ikke omvendt.

--------------
Boka ligger nå på 9ende plass noe jeg syns er veldig gøy heve

Comment og vote