Love A Psycho

8 - La oss starte

Arianna's pov

Jeg åpnet døra og subbet sliten ut i stua og kollapset på sofaen. Blake hadde nettopp kjørt meg hjem fra den nydelige plassen jeg nettopp hadde oppdaget. Blake fikk en telefon av en han ikke ville snakke om så han kjørte meg hjem. Og mye tydet på at han var irritert, han hadde ikke sagt noe til på vei hjem annet en et lite "hade" når jeg gikk ut av bilen.

"Arianna kom inn hit nå!" roper den fæle lyse stemmen til Candice. Jeg løfter meg brydd opp av sofaen og subber mot kjøkkenet der jeg hørte stemmen komme fra.

"Hvorfor var ikke du på skolen?" spør hun surt når jeg setter meg ned på ved kjøkken bordet.

"Jeg orket ikke trynet på lærerene," mumlet jeg og begynte og tygge på et eple. Det som irriterer meg mest med Candice er at hun alltid skal finne ting og bli sur over, og snakke til meg som om hun er moren min.

"Du har en forferdelig attitude og jeg blir helt flau av og fortelle folk at jeg er stemoren din," brumer hun og slår bladet i bordet.

"Men for faen da! Du er ikke stemora mi! Du trenger ikke og fortelle folk om meg, din jævla sutrekjerring!" skriker jeg og smeller hånda i bordet.

Jeg løper opp på rommet mitt og drar på meg en trenings shorts og en nike t-shorte. Jeg drar ned vannflaska og sportsteipen ned i baggen og setter meg sliten på senga. Selvom jeg egentlig vil krype under dyna og sove i 24 timer, har boksinga alltid vært favoritt delen min med turn.

For det første syns jeg det er veldig rart og spesielt at turn laget jeg går på har boksing som alternativ trening. Men Susan mener på at vist vi skal klare og løfte vår egen kroppsvekt trenger vi mye styrke i armene.

Det er litt rart at jeg valgte og gå på turn og ikke boksing da, men jeg likte og glede meg til boksingen. Men turn har alltid vært en del av meg så jeg har aldri tenkt på og heller begynne med boksing. Jeg hører døra nede går opp og lukkes igjen. Jeg hopper opp fra senga og sprinter ned trappa.

"Pappa vi må gå!" hyler jeg før han rekker og gå inn på kjøkkenet til Candice. Han støkker til og snur seg og ser rart på meg før han sjekker klokka på veggen over meg.

"Ja du har helt rett, vi må komme oss av gårde," svarer han og smiler. Jeg løper bort og tar på meg skoene og drar han med meg ut døra før han rekker og snakke med Candice.

Jeg setter meg inn i bilen og lener hodet mot ruta, det er bare så vidt at jeg klarer og holde øyene åpne. Pappa begynner og synge til en dårlig sang på radioen, øyene mine lukker seg sakte og det er like før jeg faller inn i drømme land men pappa avbryter meg.

"Så det er jo bokseklubben som skal trene dere nå og ikke treneren," sier pappa og trommer på rattet. Jeg setter meg brått opp og sperrer opp øyene, jeg har hørt rykter om at Nathaniel og Blake holder på med boksing. Kanskje ikke dette turn og bokse greiene blir så bra allikevel.

*

Jeg løper opp trappen som fører opp til bokserommet, jeg går inn i jente garderoben. Isla står i det ene hjørnet og roter irritert rundt i bagen, jeg lister meg innpå henne bakfra og når jeg står rett bak henne skriker jeg "bø" i øret hennes. Hun hyler høyt og slår meg i magen. Jeg faller ned på gulvet i latter krampe og må holde meg hardt for magen så jeg ikke får krampe.

"Arianna det er ikke gøy!" sutrer hun og hjelper meg opp på benene.

"Sorry jeg måtte, noe du leiter etter?" spør jeg når hun begynner og grave rundt i bagen hennes igjen.

"Bare noen greier men kom vi må gå ut," mumler hun og drar meg etter henne ut til de andre som står klare. Og akkurat som jeg fryktet står Nathaniel og Blake i enden av rommet og snakker om ett eller annet.

"Hei igjen dere, vi kan begynne med de vi har holdt på med de siste ukene så finn dere en partner og husk og ikke strekk ut de myke turn musklene deres," sier en høy gutt med blondt fyldig hår. Han virker ikke så veldig interessert i noen fjollete turnere, men han tar det voksent. Plutseig lander blikket han sitt på meg og han kommer mot meg med store steg. Isla løper hen til ei jente når hun ser denne gutten komme mot meg. Han stopper rett foran meg, litt for nærme spør du meg men la gå.

"Så hvem er du?" spør han og studerer meg.

"Jeg er meg," svarer jeg uinteressert og studerer han tilbake. Han sukker høyt og ser irritert bort på meg.

"Er du ny og dårlig eller kan du bokse?" 

"Hm la meg tenke, jeg er vel ikke ny bare en liten pause. Men ja jeg kan bokse, eller jeg kunne iallfall," svarer jeg og hever hodet for og vise at jeg ikke er på noen som helst måte redd for han.

"Aha du er hun som brakk nakken, veldig gøy video vi avslutter ofte treningen med den," sier han og blunker lurt til meg. Jeg ser ned i bakken og snur meg for og gå ut av rommet, for jeg orker ikke og bli minnet på det. Det er noe av det mest følsomme jeg vet og snakke om, på grunn av den ulykka ble jeg ganske annerledes, men nå føler jeg at jeg begynner og bli meg selv igjen og det kan jeg ikke la skje. Kald Arianna, du skal være kald.

En arm griper rundt håndleddet mitt og snur meg rundt, jeg ser forbløffet opp på denne gutten jeg enda ikke vet navnet på. Han ser ned på meg og trekker meg litt bort i et hjørne og stiller seg foran meg.

"Hei jeg er Drake, la oss starte på nytt," sier han og ser alvorlig på meg.

"Arianna, la oss starte," svarer jeg og går forbi han og hen til en matte.