Love A Psycho

17 - Østsiden

Ariannas pov

Blake står lent inntil veggen ved siden av benken, selvfølgelig er han får kul til og sitte på en benk. Han står med en tent røyk i hånda og løfter den sakte opp til munnen for og ta et nytt drag av denne draps pinnen.

"Det er egentlig bare ekkelt og røyke. Ingenting sexy med det dessverre," sier jeg og blir stående samme plass jeg stoppet når han først åpnet kjeften.

"Eller kanskje det er du som er i dårlig humør i dag," svarer han og ler en forsiktig latter. Jeg går bare og setter meg ned på benken lengst unna han uten og svare, han kommer og setter seg ve siden av meg. Armen hans stryker fort borti min og det er nok til at det går et elektrisk støt igjennom meg.

"Fortelle noe om deg selv," sier han og lener seg inntil veggen bak.

"Hvorfor skal jeg fortelle om meg selv til deg?" spør jeg en anelse frekt.

"Hvordan ellers har du tenkt til at vi skal bli kjent?" spør han oppgitt.

"Okey hva vil du vite da?"

"Bare generelle ting om deg som fulle navn, familie oppvekst og sånt," svarer han og setter seg godt til rette.

"Javell, det fulle navnet mitt er Arianna Palvin. Jeg bor på østsiden med faren min, broren min og den onde ekle stemora mi. Moren min forlot oss når jeg var liten så husker ikke så mye av henne, grunnen til at jeg endte opp som jeg gjorde var vel at exen min var utro med bestevenninna mi så jeg trengte liksom en ny start. Jeg har turna siden jeg var sånn 4, men for et år siden falt jeg og brakk nakken så jeg slutta," er det jeg kommer opp med.

"Turn er ikke akkurat en badgirl sport så der har du bomme litt," er alt han sier og ler. Jeg har egentlig aldri tenkt over akkurat det, men skal jeg virkelig la dette nye imaget mitt dra så langt at jeg gir opp turn helt.

"Din tur," sier jeg uten og bry meg for mye om det han nettopp sa.

"Hmm jeg heter Blake Berry, bor heldigvis på vestsiden. Jeg bor alene, flytta nettopp ut fra søstra og faren min," er alt han sier om seg selv.

"Moren din da?" spør jeg og ser på han.

"Død," svarer han og reiser seg fra benken. "Jeg må stikke, men vi snakkes," fortsetter han og går rolig bort fra meg.

Jeg reiser meg selv og sjekker klokka på mobil, 5 minutter siden timen har startet det er jo flott. Jeg går inn på skolen igjen og går mot klasserommet, jeg har ikke ork til og gå til skapet mitt for og hente boka så jeg går til timen uten. Jeg kommer frem til klasserommet og åpner døra og går inn uten og se opp på engelsk læreren. "Anmerkning," er alt han sier før han fortsetter undervisningen. Jeg går og setter meg ve siden av Peyton helt bakerst i rommet.

*

Jeg reiser meg fort opp av senga og går ned når jeg hører pappa kommer inn døra nede. Jeg går inn i stua akkurat når han setter seg ned i sofaen.

"Du pappa, det kan hende jeg prøvde en ny fritidsaktivitet forrige onsdag. Du skjønner, jeg syns turn er gøy og alt det der, men jeg har ikke helt troa på at jeg kommer til og bli like god som jeg var," sier jeg litt nervøst og setter meg ned i den andre sofaen.

"Jaha og hvilken friidrett er dette," sier han og ser skeptisk på meg.

"Motorcross," jeg ser han rett inn i øyene når jeg sier det og smiler nervøst. Noe i blikket hans forandrer seg og det er vanskelig og skjønner og det er positivt eller ikke.

"Du følger stadig dine fars fotspor," mumler han nesten uhørlig. " Det viktigste for meg Aria er at du gjør noe du liker og syns er gøy, jeg er fornøyd så lenge du har noe og holde på med så ikke all tiden din går til ulovlige ting. Men jeg nekter og si til Susan du gir deg for godt, det kan du klare selv," fortsetter han og humrer litt på slutten. Jeg gruer meg selv til og fortelle det til Susan, hun kan være litt skummel og sta når det kommer til sånne ting.

"Takk pappa,"

Telefonen min begynner og ringe og jeg tar den med en gang jeg ser det er Peyton.

"Ja," sier jeg når jeg legger telefonen inntil øret. Jeg vet en veldig hyggelig måte og starte en samtale på.

"Aria jeg har funnet drømme bilen din! Jeg er utafor deg om 5 min så kjører vi og ser på den, og slapp av jeg vet at det ikke ble noe mer av turn karrieren så det er ikke no problem," sier hun og jeg føler smilet hennes gjennom telefonen. Før jeg rekker og svare legger hun på, jeg ser bare rart på telefonen min før jeg går ut i gangen og tar på meg et par sko.

"Hvordan vet du at det ikke er noe mer turn?" spør jeg når jeg setter meg inn i bilen hennes.

"Åja det ja, Jack sa det," svarer hun som det var helt normalt.

"Jack sa det?" spør jeg forvirret og ser rart på henne.

"Eh ja vi snapper litt av og til,"

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det. For det første jeg har ikke fortalt Jack at jeg er ferdig med turn og for det andre vist jeg ikke at de hadde hverandre på snap engang.

Hun kjører inn i en liten gate på vest siden, grunnen til at det er så delt i øst og vest siden er at det var store diskusjoner i byen for mange herrens år siden. Peyton svinger inn i en oppkjørsel foran et stort hvit hus med en middels stor hvit garasje i samme stil som huset. Det kommer en høy mann i 40 årene ut av en døra på siden av garasjen.

"Heihei, du som ville se på bilen?" spør han og kommer gående mot oss.

"Ja venninna mi her er ute etter ny bil," sier Peyton og peker på meg.

"Dere får følge etter inn i garasjen da," sier han og går mot døra som leder inn i garasjen.

Når jeg kommer inn får jeg nesten bakover sveis av hvor sexy denne bilen er, jeg går rundt bilen og studerer hver minst detalj.

"På jakt etter ny bil?" hører jeg en kjent stemme si. Jeg løfter blikket og ser rett på Drake som står på andre siden av bilen.

"Hvor mye skal du ha for den," spør jeg uten og ta blikket fra han. Etter den lille episoden på boksingen og etter den lille tiden i senga føler jeg at jeg må være litt ekstra tøff mot han.

"175 000," svarer han og holder blikket mitt.

"Jeg tar den,"

----------------