Love A Psycho

33 - Få dem hit

Ariannas pov

Jeg sitter bak rattet og tar instrukser fra Blake om hvor jeg skal kjøre for og komme til det fengslet han er ganske sikker på de sitter i kø for og besøke denne ukjente mannen. Jeg surra en bandasje rundt hodet hans så han ikke skal blø så mye. Jeg var å litt redd det skulle bli betent vist han fikk noe dritt i det. Han var selvfølgelig ikke enig i at han måtte ha bandasje på men etter mye diskutering gikk han med på det vist han fikk et kyss til. Noe han fikk. Vist ikke hadde han vel ikke sotte her med en bandasje rundt hodet.

"Ja men du skal jo inn der," sier han oppgitt og peker på en liten grusvei.

"Du har sagt det 140 ganger din dust så jeg vet det," sier jeg litt og slår han hardt på magen. Han er ganske så sur for at han ikke får kjøre, men jeg tenkte det hadde vært lurest om jeg kjører vist han plutselig skulle blitt svimmel eller noe sånn.

Jeg svinger inn på den lille grusveien og ber til gud at ingen små steiner spretter opp og lager riper i lakken. Blake sa fengslet lå ganske nærme innkjørselen til grusveien, fengslet vi skal innom nå ligger ca.10 minutter unna motelet. Så altså 2 timer for og komme oss hjem igjen, gøyalt.

Jeg ser fengslet komme til syne og kjører inn på den lille parkeringsplassen og parkerer bilen. Selve fengslet er ganske likt på det vi var innom i går.

"Du får snakke, virker litt spesielt om jeg skal komme og spør om to 15 åringer med en svær bandasje og halve trynet fult av blod," sier han når vi kommer ut av bilen og går mot inngangen.

"Ja jeg får vell det. Men har du hørt noe fra Nathaniel, er han lagt unna?" spør jeg og kjenner armen hans som er pakket inn i en svart hettegenser streife armen min. Bare det er nok til at jeg blir varm i kinnene og et lite hakk gladere.

"Han er et stykke unna men han er her snart," Vi har ringt til Nathaniel og spurt om han kan kjøre Jack og Olivia hjem. Meg og Blake må innom nærmeste sykehus for og se på kittet hans, han vil ikke innrømme det men han begynner og bli ganske svimmel og det beskymrer meg.

Blake går foran meg og drar opp døra, men istedenfor og gå inn i åpningen går han rett inn i glassdøra ved siden av.

"Faen da," mumler han og kommer seg klønete inn døra. Jeg ler lit men tar han i hånda og fører han bort til en stol og dytter han ned. Jeg ser på det hvite bandasjen at du kan se blodet gjennom, og kjenner stresset sniker seg innpå meg.

"Bare vent her så skal jeg snakke med de i resepsjonen," sier jeg og ser han legge hodet slapt ned i hendene. Jeg får ikke noe særlig svar så jeg går bare fort bort til resepsjonen og dama som sitter bak den.

"Hei, jeg lurte på om det har vært to ungdommer med navn Jack Palvin og Olivia Berry for og besøke en mann her i dag?" spør jeg og lener armene på bordet.

"Eh ja de kom for en stund siden og er inne for og besøke han nå. Noe jeg kan hjelpe deg med?" spør hun og ser surt opp på meg som om hun er lei av alt.

"Hent de til meg nå!" sier jeg i en høy og bestemt kanskje en anelse skremmende tone. Hun våkner litt til og retter seg litt opp som om hun ikke var forberedt på tonen min.

"Men jeg kan ikke ta de ut før de selv velger og ko-" hun rekker ikke fullføre setningen før jeg avbryter henne.

"Nå!" sier jeg en anelse høyere. Hun reiser seg fort opp og går raskt gjennom en sør og forsvinner for meg. Det nytter ikke og kommandere voksne vist de ikke blir skremt av deg, og jeg er en anelse stresset for Blakes tilstand og mangel på blod og vil helst frakte han til legevakten fortest mulig.

Etter en liten stund kommer hun tilbake med Jack og Olivia bak seg. Jack unngår øyekontakt med meg og ser sliten ut. Og Olivia har jeg faktisk aldri sett før, hun har brunt bølgete hår som rekker til brystene og akkurat samme øyefarge som Blake. Det er nesten skremmende hvor like de er, blikket hennes treffer Blake som sitter og halvsover på en stol og hun løper bort til han.

Damen forsvinner fort tilbake til resepsjonen så jeg venter til Jack kommer helt hen til meg og ser han strengt i øyene, men han unngår fortsatt øyekontakt. Men så løfter han blikket og lar øyene møte mine og da forsvinner det strenge blikket mitt og jeg drar han hardt inn i en klem. Jeg har aldri sett øyene hans så teiste og det dreper meg at jeg ikke vet hvorfor han er lei seg.

"Jack da," mumler jeg når jeg kjenner han tar armene sine hardt rundt skuldrene mine.

"Sorry, men jeg måtte ordne dette," mumler han ned i håret mitt. Det er litt trist at den lille lillebroren min har blitt høyere enn meg, og han er ganske mye høyere enn meg.

Han trekker seg unna meg og ser mot Blake og Olivia som sitter på hver sin stol og snakker om noe. I det samme ser jeg at Nathaniel sin bil kommer til syne utenfor fengslet. Jeg går hen til Blake og Olivia og hilser på henne. Hun smiler litt sjenert og hilser tilbake.

"Dere må sitte på med Nathaniel hjem for og seg og Blake må på nærmeste legevakt og få gjort noe med kuttet hans," sier jeg og begynner og gå mot utgangen.

"Kan vi ikke være med? Jeg vil vite hvordan det går med han," utbryter Olivia beende.

"Vi er hjemme før du aner. Jeg skal ringe deg når vi er på vei hjem," sier jeg og smiler. Etter Olivia og Blake har sagt hade og Blake og Nathaniel har snakket kjører han avgårde.

"Da var det bare vi to igjen da Blakiboy," mumler jeg og smiler svakt. Han gir meg et stygt blikk og setter seg inn i bilen.

----------
Har fått så mye respons og meldinger på denne historien i det siste, utrolig!!

Har glemt den litt vek og kan ikke huske sist jeg la ut noe, i am som sorry!