Love A Psycho

13 - gjørmehau

Arianna's pov

Klokka var halv 6 og jeg gikk ut døra og begynte og gå den lange veien mot crossbanen. Selvfølgelig kunne jeg fått noen til og kjøre meg men jeg vil ikke at noen skal vite hvor jeg skal. Jeg er ikke helt sikker på om disse cross greiene er noe for meg.

Jeg tror det kan bli ganske kleint og møte Blake igjen etter den lille kline episoden vår. Bare for og avklare det for meg selv, det er ingen følelser inne i bildet fra noen av sidene. Da kan jeg like godt grave meg selv ned og aldri komme opp igjen.

Jeg kunne aldri fått følelser for en som er like ufyselig, frekk og ufølsom som meg. Han kliner sikkert med mange nok så tviler egentlig på at han tenker noe på det. Dumt vi jenter er litt annerledens skrudd sammen da.

Etter og ha gått langt og lenge kommer jeg endelig fram til crossbanen. Det er egentlig bare et stort område med mange hauer og gjørme hull og litt forskjellig. Med en gang du kommer inn er det er svært bygg med klubbrom, verksted og litt forskjellig.

Jeg får øye på Blake som står med en sykkel og diskuterer ett eller annet med en godt våksen mann. Når mannen får øye på meg stopper han med det han holder på med og smiler bredt.

"Så det er du som er Arianna, Blake her fortalte att du nok kom innom en tur," sier mannen og strekker frem hånden før han fortsetter og snakke.

"Jeg er David, jeg har ansvar for det meste her på klubben,"

Han begynner og gå innover i bygget og gir tegn til at jeg skal følge etter. Vi kommer inn i et rom med en del utsyr og noen få cross-sykkler. Han går hen til en gul og rød sykkel og ser på et eller annet jeg ikke klarer og skjønne.

"Du kan låne sykkel og utsyr så lenge du vil, men de fleste kjøper det seg ganske fort for og få hva de selv ønsker," sier han og ser seg rundt i rommet.

"Det gjør ikke noe og låne nå" sier jeg og går hen til han og sykkelen han står ved.

Han finner frem hjelm, hansker og en slaks kjøre dress og noen rare sko. Jeg har sett alt før men det finnes sikkert noen fancy navn på dette som jeg ikke kan si jeg har vært borte i før. Han venter på at jeg får på meg alt før han hjelper meg og trille sykkelen ut.

"Har du kjørt før?" spør han og viser hvordan han starter sykkelen. Unnskyld meg men jeg er faktisk ikke så dum.

"Jeg har kjørt cross sykkel men ikke på bane," svarer jeg.

"Okey, du kan begynne og kjøre henne på junoir banen. Så har Blake lovt han skal være med og kjøre med deg. Ikke stress for og skade sykkelen så lenge du ikke skader deg selv er det innafor," sier han og smiler før han går.

Jeg står igjen alene med denne sykkelen og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg hadde kanskje ventet meg litt mer hjelp siden jeg ikke verken vet hvor denne banen er eller egentlig hvordan jeg kjører generelt. Men jeg trenger ikke tenke mer på det før jeg ser Blake komme mot meg i en enorm fart, det er nesten så jeg tror han kommer til og kjøre meg ned men han bråstopper rett foran nesa på meg.

Jeg kan være ærlig og si pulsen stiger litt nå ja. Er ikke helt klar for og bli kjørt over av en cross sykkel kjente jeg.

"Bare hiv deg på og kjør etter meg, det er best og stå men du kan sitte på sykkelen og," sier han i en blanding av intrisert og uintrisert. Litt vanskelig og vite hva han tenker, så noe mellom der.

Jeg får start på denne drapsmaskinen igjen og kjører rolig etter Blake, jeg prøver litt forskjellige stilinger med og stå og sitte og finner fort ut at jeg har mest kontroll når jeg står ja. Det er vanskelig og ikke vri for hardt på speeden så jeg enten kjører for fort eller har så lite fart at jeg ikke klarer og holde  balangsen. Det var ganske mye vanskeligere og kjøre cross en jeg trodde, men jeg skal være tøff.

Blake sopper opp på toppen en av en liten bakke, jeg kjører opp vesiden av han og prøver og stoppe elegant opp vesiden av han.

"Du kan egentlig leke deg litt frem i cross, på denne banen så kan du prøve deg litt frem. Vist du faller så er det viktigste at du prøver og ungå og lande under sykkelen. Du kan se meg kjøre en runde først så kan du prøve deg frem litt etterpå," sier han og kjører utfor uten og vente på svar.

Han gasser på når han kommer ned på flatmark før han kommer til en liten bakke og hopper høyt over bakken. Når han lander svinger han brått i en sving og gjenntar nesten det samme på vei tilbake. Han kjører opp til meg og stopper sykkelen.

"Jeg gidder ikke stå og se på deg, bare prøv deg frem og vist det er krise så er jeg rett borti her," sier han vare, og igjen forsvinner han før jeg rekker og svare.

Jeg står fortsatt på toppen etter 15 minutt og ser utafor banen. Av en eller annen rar grunn får jeg ikke nok mot til og kjøre utfor. Jeg hadde egentlig forventa litt mer hjelp til og komme igang, men kanskje best at ingen står og ser på her jeg står og kløner meg til.

Jeg trekker pusten før jeg starter drapsmaskinen og uten og tenke meg om tipper jeg forsiktig over kanten. Jeg speeder på litt når jeg kommer ned på det flate, dette går jo veldig greit. Tenker jeg før jeg kommer hen til hoppet.

Jeg letter fra bakken litt før enn forventa og kjenner kroppen fly vekk fra sykklen, hendene mine blir rivd vekk fra rattet og jeg kjenner kroppen dale nedober og rett i en gjørmehau. Jeg sukker høyt og reiser meg opp, jeg hører en latterbølge dra der jeg kom dra. Jeg får øye på Blake som står og ler falskt av meg, jeg snur meg oppgitt rundt og finner sykkelen.

Jeg kjører litt furten opp og prøver på nytt. Etter sikkert 10 ganger klarer jeg endelig og lande på sykkelen og ikke på bakken vesiden av. Jeg smiler fornøyd og kjører videre, jeg stopper rett før den brå svingen og sjekker klokka. Den er allerede 8 så jeg snur og kjører tilbake for og gjøre meg ferdig for dagen.

--------------