Love A Psycho

35 - du er faen med syk

(Noen spurte om Blake's pov så here you go)

Blake's pov

"Det kan du bare gi faen i!" skriker Ariana og kaster seg over fjernkontrollen jeg holder i hendene mine. Jeg ler bare av henne og trekker armen min enda lengre vekk fra henne. Hun lener seg over meg og prøver og ta tak i fjernkontrollen jeg holder vekk fra senga og over gulvet. Når hun lener seg så langt over senga så hun nesten tipper over ende gir jeg henne et lite dytt i rumpa så hun går rett på trynet ned i det harde gulvet. Det får meg bare til og le enda mer. Hun ligger der et lite minutt før hun hopper opp og kaster seg over meg.

"Din jævel Blake du er så irriterende," skriker hun og begynner og slå meg.

"Oi du har aldri vært så ivrig i senga, er ikke så gira på og ha samleie akkurat nå så om du kunne ha meg unnskyld," sier jeg helt alvorlig og dytter henne av meg så hun lander ved siden av meg i senga.

"Du er så innmari teit du vet du det," sier hun irritert og jeg ler som svar. Jeg legger meg over på siden og ser henne inn i øyene, de sinna øyene og jeg kan ikke noe for det men det tenner meg når hun er sinna.

"Du er en liten sinnatagg du," sier jeg og poker henne i kinnet.

"Det er fordi du alltid gjør meg sinna," svarer hun i en frekk tone og gir meg et utfordrende smil.

"Jeg gjør deg egentlig aldri sinna, det er bare du som har et tempramang som ikke er under kontroll,"

"Å så mitt temprament er ikke under kontroll, har du møtt deg selv" 

Jeg ler av henne og prøver og komme på en gang jeg har vært ordentlig sint rundt henne, som er null ganger siden hun ikke har sett meg sint. Og det skal hun heller aldri oppleve, da ødelegger jeg alt. Om hun ser meg på mitt verste, under mine syke tilstander vil til og med hun forlate meg. Og hun er ganske gal selv. Ikke at jeg bryr meg så mye om henne, jeg bare liker og ha noen rundt meg som ikke spør om jeg har tatt medisinene mine eller om jeg føler meg bra i dag.

"Vi vet begge at jeg er den rolige av oss," begynner jeg men blir avbrutt av vibreringen i lommen min som kommer fra den ringende mobilen min. Jeg tar den opp og ser at det er Nathaniel som ringer, jeg trykker på svar og legger mobilen inn til øret.

"Blake pell deg til helvetes fort til smuget, jævelen har turt og vise seg i byen igjen," jeg spretter lynraskt opp fra senga når han sier det så Aria ikke skal høre hva vi snakker om. Pulsen øker og jeg kjenner sinnet begynner og boble i meg.

"Faen, du kødder," sier jeg og gidder ikke engang prøve og skule sinnet mitt. Selv om Aria er her og har full tilgang til sinna showet jeg lager.

"Bare kom, fort," svarer han og legger på. Hjertet dunker hardt i brystet og jeg klemmer nevene mine hardt sammen, jeg kan kjenne blodet bruser brutalt gjennom blodcellene mine.

"Blake går de bra?" hører jeg den bekymrede stemmen til Ariana si. Jeg snur meg og støkker litt av at hun står så nærme. Det virker som hun skjønner at jeg er anspent for hun griper etter hånden  min og fletter fingrene våres sammen. Et støt går gjennom kroppen min og fingrene mine brenner, men jeg har ikke tid til dette nå. 

"Jeg må stikke," sier jeg kaldt og river hånden min ut av grepet hennes. Jeg smeller døra hardt igjen etter meg og setter meg inn i bilen. Jeg kan ikke forstå hvorfor han kommer tilbake etter så lang tid, det er bare for og ødelegge for meg. Samme gamle dritt, hver gang ting begynner og bli litt bedre kommer han tilbake for og ødelegge for meg. Jeg slår hånda hardt i rattet og lar ett sint brøl komme ut.

Jeg starter bilen og kjører fort ut av oppkjørslene når jeg ser faren til Ariana sitt hode stikke frem bak gardinene i stua. Jeg kjører langt over fartsgrensa men bryr meg fint lite, jeg må bare rekke og komme ned til smuget før han stikker av gårde.

Jeg ser Nathaniel står og ser inn i frontruta på en ukjent bil, den eneste jeg kan tenke meg eier den bilen er den kjente jævelen. Jeg klarer ikke tenke klart når jeg parkerer bilen ett lite stykke unna, heldigvis er det ingen andre folk i området. For vist det hadde vært det hadde jeg blitt bura inn for livet for det jeg er på vei til og gjøre nå. Jeg går ut av bilen og åpner bagasjerommet, jeg tar ut en gjennomsiktig kanne jeg har liggende i bilen og en pakke fyrstikker. Når Nathaniel ser meg kommende mot de med greiene i hånden ser han litt skremt på meg.

"Blake er du sikker på dette? Bruk hodet litt," sier han uten frykt og blir stående på samme stedet. Bil døra åpnes og jævelen kommer ut og ser litt skremt på meg, godt og vite han hadde glemt hvor gal jeg faktisk kan være. Sinnet mitt holder på og eksplodere når jeg ser han så det eneste fornuftige jeg klarer og gjøre er og åpne korken på kanna og kaster bensin på både han og bilen.

"Du er faen med syk," bøler Nathaniel og jævelen løper av gårde. Han kan være glad han gikk ut av den bilen i tide.

(Bare jeg som syntes det er sykt gøy at enda en wattpad bok skal bli film!)