Love A Psycho

24 - en liten lur plan

Ariannas pov

Mandag 07.50

Jeg ruller inn på parkeringsplassen på skolen i den nye bilen min. Jeg tar på de sorte solbrillene mine før jeg går ut av bilen, jeg kjenner en del øyner på meg. De er vel ikke vant til at jenter kjører sånne biler, iallefall ikke jenter på denne skolen. Jeg går med hodet hevet gjennom skolegården og opp mot inngangen. En gutt åpner døra for meg og jeg smiler smått til han før jeg går inn og mot skapet mitt, Peyton, Logan og Julian står foran skapet mitt og snakker. Jeg går hen til de og åpner skapet mitt.

"Hei Aria," sier Julian og ser flørtende på meg. Jeg ser dumt på han og gir han et blikk som viser at han må gi opp. Jeg finner frem matte bøkene mine mens Logan og Peyton diskuterer, det virker nesten ikke som om de har lagt merke til meg. Siden begge virker sure tar jeg ikke sjangsen på og spør hva de diskuterer.

Det blir brått helt stille i gangen, jeg snur meg rundt og ser som fryktet at Blake og gjengen kommer gående. Jeg kjenner en hånd legge seg rundt skulderen min akkurat da jeg ser blikket til Blake er på meg. Jeg ser kjapt opp på Julian som står med armen rundt meg. Blikket hans er låst på Blake og jeg ser fort tilbake på han, han gir meg et litt misfornøyd blikk før han river øyene vekk og forsvinner langt ned i korridoren.

Jeg trekker meg misfornøyd vekk fra Julian og tar et steg vekk fra han.

"Hva faen skjer med deg og Blake?" og spør han irritert.

"Det skjer ikke noe mellom meg og han og hold deg unna meg du har ingen rett til og være så jævla overbeskyttende," svarer jeg irritert og går fort vekk Jeg gidder ikke vente på Peyton, hun er uansett for opptatt med og diskutere med Logan.

En hånd griper tak i skulderen min bakfra og gjør at jeg må stoppe opp. Jeg snur meg rundt og ser irritert på Julian.

"Hva vil du?" spør jeg oppgitt.

"Kan vi ikke bare bli sammen igjen? Så kan du gå tilbake til vanlige Aria og slutte og være så morsk. Vi har det mye bedre sammen," sier han og ser beende på meg.

"Julian du og meg kommer aldri og da mener jeg aldri til og skje igjen. Og du kan takke deg selv for at jeg ikke er meg selv lengre," sier jeg og går forbi han. Jeg har andre planer en og gå til timen akkurat nå.

Jeg går ut i skolegården og går rundt og bak til smuget, jeg trenger litt tid for meg selv. Jeg er dritt lei av Julian og at han aldri kan gi slipp på meg. Jeg ser en mørk skikkelse sitte på benken og sukker litt lavt når jeg ser det er Blake. Jeg pleier og like og se han, men akkurat nå vil jeg ikke snakke med noen. Han får øye på meg og måler meg med blikket til jeg setter meg ned vesiden av han på benken.

"Gi meg en drapspinne," sier jeg og rekker frem hånda.

"En drapspinne?" spør han uforstående.

"Ja en sånn liten stav det kommer røyk ut av når du tenner den som blir mindre og mindre. Det farlige stoffet vet du," sier jeg klin alvorlig. Jeg ser han drar på smilet litt og stikker hånda ned i lomma og tar oppe en røyk og en ligther. Han gir det videre til meg og jeg plasserer røyken mellom tennene og tenner den.

"Så hva får deg til og skulke i dag da?" spør han etter en stund.

"Nei du kan vel si jeg ble litt irritert og lei av en," svarer jeg og unngår og si hvem.

"Åja, typen din, bare no styr det der," sier han og nikker med hodet som om han er enig med seg selv.

"Han er ikke kjæresten min. Det er slutt for lenge siden men han lar det ikke gå, og etter han så oss ja du vet så har han klikket helt når du er i nærheten,"

"Det er derfor jeg ikke gjør forhold, du må holde deg unna følelser det gjør deg ikke noe godt," svarer han.

"Du har elsket noen du, og det gikk til helvete. Det er derfor du er kald," sier jeg og ser litt overrasket på han.

"Ikke akkurat, gidder ikke sitter her og snakke om min fortid. Jeg stikker," sier han og går fort vekk. Jeg ser rart på han der han forsvinner lengre og lengre vekk fra meg. Jeg skjønner jo at det har vært noe i livet hans han har brydd seg om som han ikke vil fortelle, men jeg skal nok klare og finne det ut. Og jeg vet akkurat hvordan.

Jeg reiser meg og tusler av gårde mot skolen og tenker på den lille planen min og smiler fornøyd til meg selv. Jeg drar opp døra og går inn mot klasserommet i mens jeg sjekker klokka på mobilen. Flott 15 minutter siden timen har begynt. Jeg kommer frem til døra og drar den opp lite diskre. Alles blikket blir rettet opp mot døra og meg, læreren jeg ikke er helt sikker på hva heter ser surt på meg.

"Arianna Palvin hva får deg til og tro at du kan komme til timen akkurat når det passer deg?" spør han og ser fortsatt surt på meg.

"Hør her mr. Dum eller hva du nå enn heter, jeg tar ikke orde så det betyr at ingen kan si til meg hvor jeg skal være på hvilket tidspunkt. Forstått?" sier jeg alvorlig og ser på han.

"Sett deg ned!" skriker han etter han kommer til seg selv igjen. Jeg går helt bakerst i klasserommet med et lurt smil om munnen og setter meg ned vesiden av Peyton. Hun ser på meg og flirer litt.

"Du er i det humøret i dag ja,"

-------------

Ny del, det liker vi. Kan ikke påstå at jeg har skrevet den nå for det har jeg ikke. Har hatt et par ferdige deler jeg ikke har publisert fordi jeg ikke har hatt ork, tilgi i meg. Men iallfall tusen takk for alle som leser, stemmer og kommenterer. Det gjør meg glad!

🔎comment og vote🔍