Love A Psycho

25 - lean

Ariannas pov

"160," sier damen i kassen når hun har scannet varen min. I kveld er kvelden for planene min, finne ut hvem Blake elsket eller hva han nå enn skjuler.

Jeg tar 6 packen med øl og går ut i bilen. Jeg har lært et lite trisk på hvordan man skal få ting inn i boksen uten at noen skal se den er åpen. Jeg kutter et lite hull, jeg tar opp den lille flasken og spruter inn den lilla væsken, lean er alltid noe godt og tilby når man vil få ting ut av folk. Når jeg er ferdig starter jeg bilen og kjører ut på veien og ned mot smuget.

Jeg parkerer et lite stykke før smuget så ingen der nede skal plage bilen min. Jeg putter ølene oppi sekken min og slenger den over skuldrene og begynner og gå nedover. Jeg skikker meg litt rundt for og se om jeg finner målet mitt, jeg får øye på han, han står et stykke unna med en joint i hånda. Enda bedre, han blir høy av seg selv. Jeg smiler ondt for meg selv og går bort til han. Dette er kanskje en litt ond plan men nysgjerrigheten min styrer meg kan vi jo si.

"Hei Nathaniel," sier jeg og smiler når jeg kommer hen til han.

"Arianna. Hva skjer?" svarer han og gjengjelder smilet smått. Jeg åpner sekken og tar ut en øl, jeg åpner den og tar en slurk av den. Selvfølgelig har jeg ikke puttet lean i min egen, da hadde dette aldri gått.

"Ey gi meg en ikke vær ego," sier han når han ser hva jeg har med meg. Jeg smiler fornøyd når første delen av planen min funker.

Jeg tar opp den ølen jeg har putta lean i og gir den til han. Jeg håper og ber at han ikke ser at det er hull i toppen, men det virker ikke som han merker noe når han åpner boksen og heller halve driten i munnen på en gang.

"Det gikk fort," sier jeg når han har drukket opp. Han setter seg ned på brygge kanten og ser utover havet. Vi satt akkurat samme sted forrige gang vi var her. Jeg gir han en til ølboks og han tar den fornøyd i mot, denne gangen drikker han den ikke like fort heldigvis, for han begynner og bli ganske så blåst.

"Du vet det var en maur her i sta som snakket til meg," sier han ut av det blå. I og med blikket hans og tyde er han ganske så borte så det er vel bare og starte da.

"Hvordan går det med deg og Blake da fortiden?" spør jeg.

"Å det går veldig fint, men jeg ser han ikke så mye lengre jeg vet ikke hva han holder på med," svarer han litt skuffet. Jeg smiler ubevist når jeg vet han har brukt litt av tiden sin på meg.

"Kanskje han har fått seg kjæreste," sier jeg for og komme inn på det temaet.

"Næj, han kommer ikke til og få kjæreste. Ikke nå lengre," sier han utydelig og tar en ny slurk av ølen.

"Hvorfor ikke?" spør jeg nysgjerrig og ser på han. Jeg prøver og ikke vise for mye interesse men det er egentlig ikke nødvendig men tanke på hvor blåst han er.

"Han drepte kjæresten sin så han vil ikke ha noe med forhold og gjøre. Han ble sånn ordentlig knust vet du," svarer han. Jeg sprerrer øyene opp og kjenner hjerte banke litt fortere.

"Eh hva skjedde? Drepte han henne?"

"Når Blake var 14 hadde han et slags forhold med ei jente som var 2 år eldre. De ble ikke sammen med en gang fordi ho først syntes han var alt for liten, men etterhvert ble hun skikkelig forelsket i han. Så de ble sammen i 2 år men etter de 2 årene gjorde hun en liten feil og han klikket så han kutta all kontakt med henne. Og han sa ganske mye dritt og gjorde litt fæle ting, så etterhvert tok hun en overdose og døde, selvmord altså. Men han ble arrestert for drap for politiet mente på han hadde lurt henne til og ta stoffet. Han var jo over den kriminelle lavalder. Men han var knust ekstremt lenge for han var egentlig veldig forelsket. Men han måtte jo være cold," svarer han som om det var ingenting.

"Og forresten han måtte sone i fengsel i 6 måneder før politiet fant ut de ikke hadde vært i kontakt på 3 uker,"

Jeg sitter igjen med en liten klump i magen. Det var ikke akkurat det jeg hadde forestilt meg.

"Men hvorfor sa du han hadde drept henne?" spør jeg.

"Fordi politiet fikk han til og tro at han hadde det. Men han har ikke nevnt det på 2 år så jeg hadde ikke tatt det opp om jeg var deg," svarer han. Plutselig deiser ryggen hans ned på brygga og han begynner og snorke. Jeg ler litt for meg selv, han har fått blackout. Men jeg kan jo ikke etterlate han her alene, eller kan jeg?

Jeg reiser meg opp og prøver og få kontakt med han, han mumler når jeg dytter i han men han våkner. Jeg hjelper han opp og dytter han mot bilen min. Det er et lite stykke og gå så jeg blir sliten og lei av og sku han. Jeg vurderer på mitt aller sterkeste og slippe han så han faller i bakken, men jeg skur han de siste meterene not bilen min og slenger han inn i baksetet. Jeg må dytte beinene så langt inn som mulig så jeg akkurat klarer og lukke døra. Jeg setter meg inn bak rattet og stønner høyt. Nå må jeg bare håpe på at politiet ikke er ut, for det hadde ikke godt så bra i og med at han er høy og jeg har drukket.

Jeg har ingen anelse på hvor han bor så jeg får bare kjøre han til Blake. Etter en liten stund hører jeg Nathaniel begynner og snorke igjen, jeg stønner lavt og litt irritert.

Jeg kjører opp i oppkjørselen til Blake og blir litt overrasket når jeg ser det står 2 biler her. Den ene er Blake sin og den andre er også kjent, min kjære ex bestevenninne Brianna sin stygge bil. Jeg kjenner irritasjonen strømme på av at de er mitt i en runde når jeg står her utafor med bestekompisen han sin sovende i baksetet mitt.

Jeg åpner døra der beinene hans ligger og prøver og få liv i han, det er til null nytte. Jeg slår han hardt i panna men fortsatt ingen respons. Jeg begynner og dra i beinene hans for og få han ut av bilen. Han sparker meg i nesen og jeg skriker høyt, "hva faen Nathaniel!"

Jeg drar han helt ut av bilen så han lander på asfalten, jeg ruller han oppover mo gresset så han ikke skal bli påkjørt. Men jeg kommer ikke så langt før jeg blir avbrutt.

"Hva i helvete holder du på med?"

-----------

Ny del! Håper alle nyter ferien fult ut før vi må begynne og mentalt forberede oss på et nytt skoleår. Yee...

🔎comment & vote🔍