Love A Psycho

12

Arianna's pov

Den ulende, forferdelige, ekstreme, pipete, susete og ikke minst ekkle lyden av vekkerklokka mi uler ut i hele rommet mitt og gjør at jeg våkner opp fra den fredfulle søvenen min. Jeg setter meg opp i senga etter jeg har skrudd av alarmen og klør meg trøtt i øyene. Plutselig legger jeg merke til en hånd som ligger rundt magen min, når jeg finner ut at Julian eier hånden hyler jeg og faller ut av senga med et høyt dunk. Jeg hører Julian setter seg fort opp i senga og bøyer seg hen og ser på meg som ligger på gulvet, med en gang han ser meg begynner han og flire og etterhvert vrir han seg i latterkrampe.

"Sorry, sorry men jeg må le," presser han frem i mellom latterbølgene. Jeg snøfter høyt og reiser meg fra det kalde gulvet og ser stygt ned på han men ler litt selv.

"Vi sovnet vi ja," mumler jeg og går hen til klesskapet.

"Vi gjorde det ja," svarer han og legger seg tilbake under dyna mi.

Jeg går inn på badet uten og bry meg særlig om Julian, vi skal uansett på skolen om 45 minutter så jeg gidder ikke og kaste han ut. Uansett får jeg skyss til skolen og det takker jeg aldri nei til. Jeg drar på meg de lyse buksene med hull på og en svart croptopp og noen hvite ankelsokker. Jeg vasker fjeset og smører det med fuktighetskrem før jeg fyller inn brynene, tar på maskara og litt highligther før jeg går ut på rommet mitt igjen. Julian ligger fortsatt i senga mi og halvsover så jeg får en fantastisk ide, jeg tar opp flaska mi som står på pulten min og skrur av korken. Jeg lister meg hen til senga og snur flaska på hodet og tømmer alt vannet i trynet på Julian. Han setter seg brått opp og ser surt på meg før han drar meg ned i senga og setter seg over meg. Han begynner og med prikkedøden på magen min selvom han vet at jeg er ekstremt kilen på magen.

"Julian plis slutt!" hyler jeg og prøver og dytte han av meg. Han slutter og kile meg og studerer meg bare heller.

"Vist du blir snill skal jeg slutte," svarer han og går av meg. Han går ut døra på rommet mitt og ned trappa og inn på kjøkkenet. Vi er alen hjemme så jeg beskymrer meg ikke for at noen skal komme og stille spørsmål om oss.

Vi tar oss hver vår skål med frokostblanding og setter oss ned ovenfor hverandre på kjøkken øya. Jeg føler øyene hans på meg men ser ikke opp på han, vi har faktisk mirakelvis klart oss gjennom denne morgenen uten og krangle.

"Jeg har kost meg med deg, det er alt for lenge siden vi har funnet på noe gøy som dette," sier Julian og smiler svakt til meg når jeg møter blikket hans.

"Jeg og, men nå må vi gå," svarer jeg og hopper av stolen for og ikke lage noen klein stemmning ut av dette. Etter jeg har satt skålen og skjeen i oppvaskmaskinen går jeg ut i ganga og tar på meg en svarte skinnjakka og noen hvite nike sko. Julian kom rett bak meg og hiver på seg sine egne sko før vi kjører mot skolen.

Når vi kommer til skolen finner jeg fort Peyton med bilen hennes etter jeg har fått en medlig av henne der det står med streng beskjed at vi må gå inn på skolen sammen.

"Peypey kan jeg spørre hvorfor det er så viktig for deg at vi går sammen inn på skolen?" spør jeg litt oppgitt og lener meg inn til bilen imens jeg venter på at hun skal gjøre seg ferdig.

"Det handler om og ta skolen med stil i begynnelsen. Ikke sant vist vi ligger lavt nå kommer ingen til og legge noe mer merke til oss om en månede. Men vist vi er kule nå kommer vi til og være kule resten av året," forteller hun i voksen tone imens hun låser bilen.

Jeg sukker oppgitt og går vesiden av henne inn på skolen. Det eneste jeg ikke liker med Peyton er at hun ALLTID skal ha oppmerksomheten og bli lagt merke til av alle. Men jeg får bare la ho styre for det er ikke nok til at jeg skal ditche ho.

Jeg hadde biologi uten Peyton så vi gikk hver vår vei etter vi hadde funnet bøkene våres. Jeg hadde ikke hatt biologi før så jeg prøvde mitt hardeste og komme frem til riktig klasserom.

Etter litt om og men fant jeg riktig klasserom. Jeg åpne opp døra uten og ta hensyn til at timen allerede hadde begynt.

"Arianna Palvin timen har begynt for 5 minutter siden!" sier læreren og ser morskt på meg.

"Vet du hvor vanskelig det er og finne fram på denne skolen? Før du klager gi meg en omvisning eller et kart jævla kjerring," svarer jeg og går og setter meg fornøyd på plassen min.

------------------