Love A Psycho

14 - Rævpult

Arianna's pov

Fredag

"Skal jeg ha den svarte eller røde kjolen?" spør Peyton og lukker døra bak seg.

"Den røde," svarer jeg og ser opp på henne. Vi sitter på rommet til Peyton og gjør oss klare til festen. I følge Peyton er det veldig viktig at vi er babes ikveld. Jeg har ikke noe imot og gjøre meg litt til får alle guttene jeg skal avvise i kveld. Noe av det beste med og være hard er at de fleste guttene prøver seg på meg og jeg avviser de fleste.

Jeg og Peyton er liksom det motsatte av de jålete fise fine jentene som aldri avviser for og bli gått likt av gutter.

"Du skal vel ha den nye svarte kjolen?" spør Peyton og setter seg ned på gulvet foran speilet.

"Ja," svarer jeg og fortsetter og legge sminken.

Jeg blir ferdig med og fylle inn brynene, ta på maskara, highligther og fundation før jeg reiser meg fra gulvet og går hen til bagen jeg har med. Jeg drar ut den svarte kjolen og tar den på. Peyton gjør seg og helt ferdig før vi går ned. Hun har snakket med en av de mang fuckfriendsene hennes så han kommer og henter oss hvert minutt.

"Bare plis ikke begynn og driv med han igjen, han er ekkel og litt for hard," mumler jeg når vi er på vei inn i bilen hans. Hun ler bare og setter seg inn i førersetet.

Peyton og dritten som jeg kaller han sitter og snakker om noe uintesangt. Jeg sitter i baksetet og følger med på veien, de er iallfall ikke noe og følge med på. Vi stopper utenfor ett passe stort hus, jeg er fort ute av bilen og studerer omgivelsene. Det er mye folk rundt hele huset egentlig, en typisk ungdomsfest.

"Hodet hevet og selvtilit på topp," mumler Peyton tydelig når vi begynner og gå inn mot huset. Døra står åpne men jeg hadde ikke ringt på uansett. Det er en ganske stram lukt av alkohol og svette som og er typisk ugdomsfest. De fleste snur seg og ser etter oss når vi kommer inn i rommet, noe tar på oss andre spør om ting jeg ikke gidder og reagere på. Vi går rett hen til alkoholen og blander hver vår kopp med deilig drikke. Etter et par kopper begynner vi og komme i stemmning og går ut på dansegulvet.

Peyton finner fort en gutt og danse med så jeg ser meg litt rundt for og se om det er noen jeg kjenner i nærheten. Blikket mitt stopper på et skittent blondt hode og jeg må spole tilbake får og husek hvem det er. Så slår det meg. Drake. Drake fra boksingen, jeg flirer litt for meg selv og går hen til han. Det er ikke sikkert jeg hadde gått hen til han om jeg ikke hadde vært lettere beruset.

"Arianna," sier han når jeg stopper foran han.

"Hei Drake," svarer jeg og går litt nærmere han. Han er egentlig ganske kjekk, så det er lov og flørte litt.

"Hvordan går det?" spør han og studerer meg.

"Det går aldri bra med jenter som meg," svarer jeg. Han tenker over svaret mitt men rekker ikke tenke lenge før jeg drar han med meg ut på dansegulvet. Han setter fra seg en kopp med drikke jeg ikke har lagt merke til. Jeg spiller litt fullere enn jeg egentlig er så han ikke skal tro jeg er intrisert i han eller noe.

Vi danser tett sammen og han fører hendene sine oppover midjen min før han trekker meg nærmere.

"Bli med meg opp," hvisker han sjelvent i øret mitt. Han venter ikke på svar før han drar meg ut av folkemengden og oppover trappa. Og som djevelen følger med på meg står Julian på toppen og ser ned på oss.

"Arianna kan vi snakke?" spør han når vi kommer på toppen. Det er bare en unnskylding så jeg ikke skal gjøre noe med noen andre, så jeg går rett forbi han uten og svare.

Drake drar meg inn på ett rom og ja du kan jo tenke deg hva som skjer.

*

Jeg går ut av rommet etter jeg og Drake er ferdig. Jeg går fort inn på rommet over gangen for og finne et speil så jeg vet jeg ikke ser helt gal ut.

"Fornøyd med det du ser?" sier en mørk stemme fra lengre inne i rommet. Jeg støkker til og snur meg fort rundt, jeg ser en mørk skikkelse står lent inntil veggen rett vesiden av senga. Jeg føler stemmen er kjent men jeg klarer ikke huske hvem den tilhører.

"Ja ganske fornøyd," svarer jeg og går lengre inn i rommet og mot han. Når jeg kommer nærme nok til og se ansikts trekkene kjenner jeg han fort igjen. De mørke øyene, den stramme kjeven og det glinsende bustete brune håret er ikke til og ta feil av. Det er ingen andre en selveste Blake Berry. Hjertet hopper over noen slag når øyene mine møter hans.

"Du ser no jævlig rævpult ut," sier han plutselig og studerer meg fra topp til tå. Jeg ser stygt på han og himler dramatisk med øyene.

"Hva om jeg er det," svarer jeg selvsikkert.

"Hadde ikke forundret meg sånn som du ser ut,"

Han går forbi meg og hen mot døra. Jeg står igjen litt paff i min egen verden, hvorfor skal han alltid være over alt og få disse rare følelsene frem i meg. På en måte vil jeg være frekk og avvisende, men på en måte vil jeg og at han skal like meg.

"Kom jeg følger deg hjem," sier han og går ut av døra. Jeg følger lydig etter, av en eller annen grunn.

Vi går ned trappen og inn i den store folkemengden for og komme til utgangsdøra. Han snur seg av og til for og se om jeg følger etter. Altså jeg skal ikke klage for selvom jeg er tøff er det ikke så hyggelig og gå hjem alene midt på svarte natta.

"Hvorfor gidder du og følge meg hjem?" spør jeg han når vi kommer ut på gata. Han svarer ikke, han stikker bare hånda ned i lomma og drar opp en pakke røyk og setter en mellom tennene. Så tar han opp en ligther og setter fyr på draps pinnen. Han tar et drag av røyken før han strekker den hen mot meg. Jeg tar den imot og tar selv et drag av røyken før jeg gir den tilbake. Jeg klarer heldigvis denne gangen og ikke frike ut og bable om all verdens sånn som jeg gjorde med Nathaniel.

"Kommer du på crossen igjen på onsdag eller?" spør Blake for og bryte stillheten.

"Tror nok det ja"

Jeg klarer liksom ikke og være kald og avvisende mot Blake, jeg er heller leken og lysten. Og jeg innser at han er det samme, det er ikke som første gang vi møttes.

"Skal vi gå igjennom skogen her eller tørr du kanskje ikke?" spør han og gliser guttet.

"Jeg er ganske tøff," svarer jeg med et blunk og går inn foran han i skogen. Jeg hører han humrer svakt bak meg følger etter meg innover på stien.

Etter en liten stund snur jeg meg for og spør han om noe men han er ingen steder. Jeg kjenner pulsen stiger litt, ikke fordi jeg er redd for og være alene men jeg er redd for han.

"Blake!" roper jeg uten og få noe svar. Jeg snur meg og hyler når han står rett foran meg. Han begynner og le og jeg slår han hardt i skuldra, han begynner og løpe bortover stien og opp mot veien igjen. Jeg ler litt og løper etter han, når jeg kommer innpå han tar jeg sats og hopper opp på ryggen hans så begge deiser rett i bakken. På et eller annet hvis klarte han og snu seg i lufta så han landet på ryggen med meg oppå seg. Øyene våre møtes og begge slutter brått og le. Jeg biter meg svakt i leppa og ser smått ned på han sine, rett før jeg ikke klarer og motståfristelsen lengre reiser jeg meg sakte opp.

"Jeg må nok komme meg hjem," sier jeg med så sterk stemme jeg klarer. Han ler litt og strekker armen ut mot meg så jeg skal hjelpe han opp. Jeg tar hånden min i hans og han reiser seg opp.

Vi går ut av skogen og den lille veien bort mot huset mitt. Vi stopper opp utenfor og ser på hverandre.

"God natt Engel," sier han og forsvinner ut i måneskinnet.

Jeg ser opp mot månen og sukker svakt. "Hvorfor lot du dette menneske komme inn i livet mitt. Hvorfor akkurat nå," hvisker jeg og lar en enselig tåre renne ned kinnet mitt.

------------