Love A Psycho

15 - hvorfor er ikke du hjemme?

Arianna's pov

Jeg våkner av ringetonen på mobilen min tidlig lørdags morgen. Jeg gnir meg i øyene og stønner tungt før jeg tar den opp og legger den mot øret uten og sjekke hvem som ringer.

"Mhm," mumler jeg når jeg trykker på svar.

"Peyton er nede i smuget med Triffon igjen," hører jeg den stressa stemmen til Jack si fort. Jeg reiser meg fort opp av senga og drar på meg en bukse og en top og går inn på badet.

"Jack hvorfor er ikke du hjemme og sover?" spør jeg litt små stresset.

"Jeg kranglet med pappa igår kveld så jeg stakk ned hit,"

"Okey jeg kommer ned nå, kan du bare plis gå hjem,"

Jeg avslutter samtalen og går ut døra når jeg har gjort meg ferdig. Jeg kunne tatt bilen til pappa men jeg vil ikke risikerer og vekke de så jeg små løper den korte veien ned til vannet og smuget.

Ja jeg har lappen, men jeg ble fratatt den for en liten stund siden for og kjøre for fort. Og jeg fikk den nettopp tilbake så jeg har ikke hatt så lyst til og kjøre i pappa sin bil.

Jeg kommer fram til smuget og vet akkurat hvor langt inn jeg skal gå for og finne Peyton. Jeg kjenner pulsen stige litt når jeg ser hvor dopa en del her inne faktisk er. Jeg stopper opp foran dem og ser ned på en halvsovende Peypey, jeg ser fra Peyton og hen til Triffon som gliser av synet av meg.

"Arianna, alltid en fornøyelse og se de vakre ansiktet ditt," sier han og reiser seg opp foran meg.

"Hva har du gitt henne," sier jeg irritert og gir han det skumleste blikket mitt. Han trekker bare på skuldrene og ser dumt på henne.

"Peyton," sier jeg høyt og rister i henne. Jeg setter meg på huk foran henne og prøver og få kontakt, men det er ingen tegn til liv i henne.

"Hun må på sykehuset," sier jeg høyt uten at noen egentlig hører.

"Jeg kan kjøre dere,"

Jeg snur meg rundt og får øye på Blake, han står rett med oss og ser på meg med et nøytralt blikk. Han tar noen steg fram og røsker tak i Peyton og er på vei ut av smuget med hun i armene før jeg rekker og reagere. Jeg går fort etter for og ta dem igjen.

Han legger henne lite rolig inn i baksetet og smeller igjen døra før han setter seg inn bak rattet, smeller igjen døra og vrir om tenningen. Jeg setter meg fort inn i passasjersetet og kjører lott for fort mot sykehuset.

"Vet du hva hun har tatt?" spør han og ser på veien.

"Ingen aning," svarer jeg og ser ut vinduet. Resten av tur går i stillhet, bare den skrikende radioen som lager lyd. Jeg vet ikke hva det er med Blake men han er ikke i noe godt humør.

Vi kommer frem til sykehuset og Blake går raskt ut av bilen og haster inn hovedinngangen med Peyton i armene før jeg rekker og reagere. Jeg sjapper meg ut av bilen og durer etter de.

"Overdose av et slag" er det eneste Blake sier når han kommer hen til dama som sitter i resepsjonen.

Det strømme fort leger til og plutselig blir hun tatt vekk fra meg i en sykehus seng. Jeg skal til og følge etter men en hånd rundt håndleddet mitt stopper meg.

"Aria det kommer til og ordne seg," sier han medfølende før han slipper meg og forsvinner ut av bygningen. Takk skal du bare forlate meg her nå helt alene. Men han går ikke til bilen han setter seg på en benk utafor og stapper en drapspinne godt inn i kjeften.

*

Jeg lukker stille døra til Peyton sitt rom bak meg. Vi har allerede vært her i 3 timer, foreldrene hennes kom hit etter 30 minutter og tok over så jeg slapp og svare på fler spørsmål om henne og hva som hadde skjedd. Jeg lar blikket flyte over gangen og ser Blake sitt ganske langt hende og snakker med ei ung sykepleier. Han får øye på meg og sier noe til sykepleieren før hun går motsatt vei for meg.

Jeg dumper ned i en stole vesiden av han og stønner tungt.

"Hvordan går det med henne?" spør han og ser nøytralt på meg.

"Det går bra hun er stabil nå, hun fikk en overdose av et eller annet stoff jeg ikke har hørt om før,"

"Tar hun ofte dop?" spør han en anelse nysgjerrig.

"Nei men hun har blandet seg inn i en feil fyr og han får i henne alt mulig," sier jeg og strammer knokene av irritasjon når jeg tenker på han.

"Og hvem er denne fyren?"

"Triffon. Triffon Peters," sier jeg og ser på han. Noe i blikket hans endrer seg raskt når jeg nevner navnet. Jeg sitter bare og venter på svar og når jeg skjønner han ikke kommer til og si noe tar jeg mot til meg.

"Kjenner du han?" spør jeg nøytralt og later som ingenting.

"Nei," svarer han etter en stund. Vi blir sittende uten og si noe en stund, jeg vet ikke helt hva som går av Blake idag men det er vel bare sånn han er. Rar, jeg kjenner han jo ikke så godt så han er litt rar.

"Skal jeg kjøre deg hjem eller blir du?" spør han og reiser seg fra stolen han sitter på.

"Jeg blir til hun våkner" svarer jeg. Han nikker et kort nikk før han rolig går ut av korridoren og mot utgangen.

*

"Aria" sier en stemme utenfor rommet mitt. Det banker svakt på døra men jeg svarer ikke fordi jeg er for opptatt med og sove. Bankingen blir høyere og etterhvert hører jeg døra åpne og lukke seg.

"Arianna din dritt ikke lat som du sover," hører jeg den irriterende stemmen til Jack si før han slenger seg ned i senga ve siden av meg.

"Hva vil du?" mumler jeg trøtt og snur meg mot han.

"Nei egentlig lurte jeg bare på hvordan det gikk med Peyton," svarer han med nesa ned i telefonen.

"Joda det går bra med henne, hun våknet igjen etter et par timer. Hun kommer hjem i kveld så ingen store skader,"

Telefonen til Jack begynner og ringe og jeg stønner irritert av den høye lyde, han svarer fort og jeg titter opp på han og ser at hele kroppen hans er anspent. Han sier ja et par ganger før han legger på og haster ut av senga og ut av rommet mitt.

"Jeg må gå," mumler han stressa før han forsvinner ut av rommet mitt. Et par sekunder senere hører jeg ytterdøra nede og smeller igjen. Jeg rynker litt på nesa og skjønner ikke helt hva som skjedde nå, men det er nok ikke noe alvorlig så jeg legger meg godt til rette under dyna igjen på vei inn i drømmeland.

-------------------

Comment og vote