Love A Psycho

18 - Rett på trynet

Ariannas pov

Onsdag 17.45

Både skole dagen på tirsdag og onsdag hadde vært lang og kjedelig som vanlig. Tre kjedelige timer med fag før matfri der jeg hadde sittet halve tiden i kantina med Peyton og Becca før jeg hadde gått ut i smuget i håp om at Blake var der. Noe han var, begge dagene. Ikke tro jeg er intrisert i han eller noe, jeg bare liker og snakke med noen andre en Peyton og Jack av og til.

Nå er jeg på vei til cross banen. Siden jeg har fortalt pappa at jeg har vært på en trening allerede sa han jeg måtte gå i dag, at jeg ikke kunne være uansvarlig og bare dukke opp i ny og ne. Det var jo ikke planen min heller, jeg hadde jo tenkt til komme i dag og mest sannsynlig neste uke.

Jeg møter den samme mannen som forrige gang og han finner frem utstyr og den samme syklene, men jeg har enda ikke sett snurten av Blake.

"Blake er ute på banen ett sted, han kommer nok hen til banen du skal kjøre på etterhvert. Jeg syns du bare skal prøve deg frem i dag som forrige gang så begynner vi med teknikk og sånt etterhvert," sier han og starter sykkelen for meg. Jeg nikker bare og kjører rolig ut og mot junior banen som de så fint kaller det. Jeg kjører opp på en topp i begynnelsen av bakken, jeg har god oversikt over store deler av området her oppe. Jeg speider utover og ser en del forskjellige baner, det er 6-7 forskjellige som kjører akkurat nå. Jeg får øye på Blake akkurat da han svinger brått og jeg mister han ut av synet. Jeg har stoppet motoren på sykkelen uten og merke det, og før jeg rekker og starte den igjen kommer Blake mot meg i en stor fart.

Han kjører opp på den toppen jeg står på. Han stopper motoren selv og vi blir sittende i en behagelig stillhet i noen minutter.

"Har du tenkt til og kjøre noe egentlig?" spør han uten og se på meg.

"Kanskje," svarer jeg og ser ned på sykkelen. Jeg hadde egentlig veldig lyst til og kjøre, men det var alltid litt skummelt og starte. Etter et par minutter stillhet starter jeg sykkelen og kjører ned fra toppen og ut i banen.

Jeg speeder litt på når jeg kommer ned på flaten, når jeg kommer opp på den lille toppen øker pulsen litt rett før sykkelen skal lette fra bakken. Men jeg klarer og holde meg på sykkelen og lander med ett trøkk i bakken igjen. Jeg smiler for meg selv og fortsetter i løypa, neste gang sykkelen min letter fra bakken klarer jeg og holde meg på sykkelen. Men så kommer svingen, jeg strekker ut beinet som Blake lærte meg forrige gang jeg var her. Men det ene hjulet begynner og spinne og sykkelen forsvinner fra beinene mine og jeg går rett på trynet. Jeg sukker tungt og reiser meg rolig fra bakken.

Jeg snur meg rundt når jeg hører flere andre motorer kommer i min retning, det kommer 5 små gutter mot meg på hver sin lille sykkel. De stopper opp foran meg og jeg ser hun ene er ei jente, de er vel rundt 9-10 år gamle. Han ene tar av seg hjelmen og studerer meg fra topp til tå.

"Er du hun nye jenten?" spør han nysgjerrig.

"Eh ja," svarer jeg.

"Klarte du ikke svingen?" spør han igjen enda mer nyskjerrig. Men før jeg rekker og svare på spørsmålet han bryter en annen gutt inn. "Hun klarte ikke svinge," sier han og ler.

"Nei jeg klarte ikke svingen," sier jeg surt og går hen til sykkelen min.

"Vær litt mer gretten'a," hører jeg stemmen til Blake si. Jeg snur meg sakte rundt og gir han det skumleste blikket mitt.

"Ho klarte ikke svingen," sier den samme gutten jeg begynner og bli ekstremt lei av. Blake ler av han og ser dumt på meg. Jeg snur meg bare og begynner å gå vekk uten sykkelen, men Blake kommer løpende etter meg og tar meg i armen.

"Han er 10 ikke la han terge deg. Og jeg tenkte du kunne være med og trene med oss i dag," sier han og smiler smått. Jeg gidder ikke svare han så jeg river armen til meg og går og setter meg surt på sykkelen.

"Så unger, i dag skal vi øve litt mer på skru når vi er i lufta. Så dere kan følge etter meg så begynner vi der bort," sier Blake og legger ekstra trykk på unger og ser ertende på meg. Jeg gir han et morderisk blikk som svar. Blake setter seg på sykkelen og suser av gårde de få meterne før han stopper igjen og venter på at vi skal komme hen. Jeg kjører bare etter og stopper opp med de andre.

"Jeg tenker jeg kjører først og repeterer hva vi skal gjøre, så tar vi samme rekkefølge som sist gang. Det betyr siden du er ny Arianna kjører du sist," sier Blake når alle har stoppet motorene så det faktisk gå ann og snakke.

Han starter sykkelen sin igjen, han speeder på og kommer frem til en liten topp. Når sykkelen hans letter fra bakken løfter han hele kroppen opp mens han holder hendene i rattet. Han løfter beinene og strekker de ut til den ene siden før han lander perfekt på sykkelen igjen.

De andre kjører hver sin tur mot den lille toppen og prøver på det samme som Blake. Noen av de får det bedre til en andre, men alle lander på sykkelen. Så var det min tur.

Jeg speeder på litt ekstra rett før den lille toppen. Når sykkelen går i lufta løfter jeg kroppen fra setet mens jeg tviholder på rattet. Jeg prøver og strekke beinene litt ut til siden og får det nogen lunde til. Så prøver jeg og treffe rumpa med sykkelen igjen. Sykkelen treffer bakken, men uten meg. For jeg går rett på trynet vesiden av.

----------------
Jeg liker at lesertallet stiger! Keep going😍