'Jeg har ikke vært i båten på lenge. Det blir bare trist å være der uten deg.'
*
«Hvor er Henriette?» spør Ida, og setter seg ved enden av bordet i spisestuen. Hun har med seg tegneblokken og pennalet sitt.
«Henrik tar henne med til foreldrene sine,» svarer Mette og setter seg ved siden av henne. «De kommer sent hjem, så vi har hele kvelden for oss selv.»
Mette heller varm sjokolade i Ida sin kopp.
«Takk,» sier hun, og flytter koppen sin litt bort fra tegnearkene. Hun begynner å tegne mens hun kikker på noe ute i bakhagen.
Mette fyller sin egen kopp, og blåser forsiktig på sjokoladen. «Kan jeg sitte her litt med deg, og forsøke å tegne noe?»
Ida nikker.
«Har du en gråblyant?»
Ida rekker henne en bunke ark, og en gråblyant som er merket med B. Det betyr bløt. Mette kjenner at det hele er overraskende kjent, som om dette er noe hun selv har gjort ofte.
Men det stemmer jo ikke?
Når var sist gang hun tegnet? Aldri etter hun ble gift, og ikke på universitetet. Var det på ungdomskolen?
Nei. Det må ha vært da hun var liten.
På gulvet fremfor pappa sitt staffeli var det. Hun var yngre enn Ida og staffeliet sto fremfor vinduet. Hun sto på en stol og strakk seg til nest-øverste hylle i bokreolen – etter en eske. Den lignet på en liten koffert, og hadde alle typer blyanter, som hun ikke fikk lov til å røre. De var merket med bokstaver, som den hun holder rundt nå. Det viser hvor harde eller bløte de er.
«Hva tegner du?» spør Ida, og virker nysgjerrig.
«Vet ikke helt enda,» sier Mette.
«Jeg tror det er en Ape,» sier Ida, og begynner å nynne på en melodi.
Det er nesten ikke til å tro. Ida sitter og nynner i stuen sammen med henne. Hvis noen hadde sagt for noen uker siden at dette kom til å skje, ville hun aldri ha trodd det.
Mette forsøker å huske teksten.
«Vinden rider høyt på sky, over hav og land og by...»
Ida kikker på henne.
«Jeg pleide å synge den sangen for Henriette,» sier Mette.
«Du er flink å tegne,» sier Ida.
Mette kikker ned på arket sitt. Hun har tegnet et tre, og en ape som sitter på en gren.
«Er det apen på museet?» spør Ida.
«Nei, det er bare noe jeg fant på nå.»
«Men grenen er akkurat sånn som du tegner, og halen henger rett ned, akkurat som den på museet.»
«Kanskje det er den?» sier Mette. «Jeg hadde glemt det helt til vi var der. Min far tok meg med da jeg var liten, fordi han skulle tegne.»
Ida ser på henne en stund.
«Er faren din død?»
«Nei. Hvorfor spør du om det?
«For du er voksen, men allikevel kommer han ikke på besøk til deg.»
«Han er ikke død. Vi har bare ikke kontakt.»
«Er du lei deg fordi han ikke kommer på besøk til deg?»
«Nei. Det er fordi jeg var i fosterhjem, akkurat som deg.»
«Men han tok deg jo med på museet?»
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
