'Du er ikke alene. Jeg er her.'
*
Wenche kikker på klokken over kjøkkenbenken. Elektrikeren har holdt på med varmekablene i snart to timer. Det skulle være en grei sak å fikse det sa han, gjort på et øyeblikk.
Hver gang han åpner inngangsdøren, kommer det et kaldt gufs helt inn på kjøkkenet. Det må blåse ganske kraftig ute.
Wenche setter ned tekoppen sin og griper mobilen fra kjøkkenbordet. Det er tiende gang hun slår nummeret, og nå er det rett før hun setter seg på første fly til Trondheim. Det ligger sikkert tyve meldinger på mobilsvaret hans også.
Det går i ytterdøren, og elektrikeren kommer subbende inn uten å ta av seg skoene.
«Da er jeg ferdig. Tok litt lenger tid fordi jeg måtte bytte ut mer enn først antatt. Ser du har fått fikset det nå, men noen av kledningsbordene har lagt feil, sånn at det trengte fuktighet inn i veggen.»
«Men nå er varmekablene i orden?»
«Ja, Nå er alt greit.»
Wenche følger ham til døren, og takker for hjelpen. Det er bare en halvtime til Svein kommer hjem, og noe diskusjon orker hun ikke. Hun må koste opp alle plastbitene og ledningsstumpene som ligger rundt om.
*
«Det lukter jo middag her,» sier Svein i det han ramler ned på lenestolen sin. «Lenge siden sist.»
«Jeg hadde fri i dag,» sier Wenche. «Når snakket du med Stian sist?»
«Hvorfor det? Har du ringt ham igjen?»
«Ja, og lagt igjen beskjeder på mobilsvaret hans.» Wenche begynner å dekke på kjøkkenbordet.
«Han tekster deg sikkert senere. Hva er det til middag?»
«Tekster meg senere?» Wenche setter fra seg saftglassene på kjøkkenbenken, og snur seg. «Du vet at han unngår meg. Akkurat som om jeg har gjort ham noe.»
«Hva hadde skjedd hvis du presset like mye på til en venninne?»
«Stian er sønnen min, Svein. Ikke en venninne.»
«Ja, det er akkurat det som er problemet. Han slipper ikke unna stakker.»
«Er det slik du ser på meg? Er det dét du vil? Slippe unna meg?»
«Hvis jeg fikk meldinger fra deg daglig om hva jeg hadde spist, hadde vi nok hatt et ganske dårlig forhold.»
«Jeg har bare sett William én gang, så nå er du virkelig ekkel.»
«Det blir ikke bedre av å gå til angrep på meg, og kalle meg ekkel. Det er ikke jeg som er fienden din.»
«Fiende? Ante ikke at jeg hadde en fiende.»
Wenche går ut på terrassen og smeller døren igjen etter seg. Setter seg på toseteren som hun enda ikke har tatt inn for vinteren. Det er ikke komfortabelt å sitte på den uten putene.
Inne har Svein gått til komfyren og forsynt seg med middagen. Han setter seg bare rolig ned ved kjøkkenbordet, som om det ikke plager ham det minste.
Faen heller. Han vet noe.
Hun går inn igjen. Setter seg overfor ham. «Se å spytt ut Svein. Jeg vet du har snakket med Stian, og du vet hva det dreier seg om. Jeg kjenner mine egne barn Svein, og jeg er ikke en idiot.»
«En av de påstandene kan faktisk være feil vet du, Wenche.»
«Kutt ut hersketeknikken din. Hva er det som skjer?»
«Det er du som bør kutte ut. Jeg er ikke en av sosialklientene dine. Hvis Stian ønsker at du skal vite noe, forteller han det selv.»
«Så han har snakket med deg om det?»
«Jeg har aldeles ikke sagt at Stian har snakket med meg om noe, men hvis han hadde gjort det, så hadde jeg ikke ødelagt forholdet til min sønn ved å bryte tilliten han har til meg.»
«Så da har han snakket med deg, og du nekter å fortelle hva det er.»
«Det er ikke det jeg sier, Wenche. Jeg sa at du ikke kan innhente informasjon fra andre for å finne ut hva sønnen din driver med, slik du gjør på jobb. Hvis du vil ha kontakt med Stian, må du faktisk respektere at det er ting han ikke vil snakke med deg om.»
«Hvis jeg vil ha kontakt? Han er sønnen min, hva i helvete er det du sitter og sier, Svein?»
«At ikke jeg kan hjelpe deg, og så gir jeg deg et råd om å vise respekt, og ikke presse på.»
«Respekt? Våger du virkelig å sitte der og la de stygge ordene komme ut av munnen din?»
«Jeg forteller deg sannheten, og beklager hvis den er stygg, men den blir ikke penere av at du går til angrep på meg.»
«Det er du som går til angrep.»
«Ta en titt i speilet, og hils på fienden din.»
«Jeg gidder faktisk ikke å være i hus med deg. Jeg reiser til Trondheim i kveld og snakker med Stian. Jeg har ikke sett William mer enn én gang, så det er overhodet ikke meg som presser meg på.»
«Nei, Wenche, du holder deg her.»
«Å, du skal vel stoppe meg da, antar jeg.»
«Ja.»
«Ikke vær morsom. Ryk og reis Svein, dette blir bare for idiotisk. Jeg tar første fly nå i kveld.»
Wenche reiser seg.
«Sett deg ned,» sier Svein. «Spis middagen og ro deg.»
«Å bare hold kjeft. Jeg sitter ikke her med deg ett sekund til.»
Wenche går mot trappen til andre etasje.
«Stian vil ikke at du skal komme dit.»
Wenche stopper midt i trappen. «Hva for noe?»
Svein har et fortvilet uttrykk i ansiktet. Han ser redd ut.
«Jeg lovet ham å ikke si noe, men du kan ikke reise dit.»
«Har Stian fortalt deg at han ikke vil ha kontakt med meg?»
«Du må bare gi ham tid.»
«Nei. Dette er ikke riktig. Jeg kjenner min egen sønn. Dette ville han aldri ha gjort.»
«Jeg skal ringe til ham, og si at han blir nødt til å snakke med deg om det. Men du kan ikke reise dit.»
KAMU SEDANG MEMBACA
Ulovlig kontakt (Norsk)
AksiIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
