'Hvor lenge er det til jeg får se deg igjen? Jeg hater å være alene hele tiden.'
*
Bjørn kikker opp på klokken som psykologen har på veggen sin. En måned i en liten fengselscelle er bedre enn en time på dette jævlige kontoret. Timetelleren henger nok og ler av ham der oppe, mens langviseren motvillig lunter ned til sekstallet. Tretti lange minutter er gjort unna. Han er fortsatt bare halvveis.
Gjennom det smårutete vinduet kan Bjørn se at solen skinner på Fløyen, og at den røde fløybanevognen er på vei oppover. De har navn disse vognene, men nå kommer han ikke på det. Navn fra et eventyr, er det ikke?
Psykologen kremter, og Bjørn trekker blikket tilbake til det mørke kontoret. Den småfeite, bleke fyren virker alltid litt arrogant, men nå ser han nesten litt fornærmet ut, eller irritert? Psykologer burde vel aldri bli det? De er jo behandlere, og avhengige av tillit.
«Jeg vet ikke,» sier Bjørn.
«Men det du sier er at du har hatt en lignende sak de siste dagene, som du løste i går?»
«Jeg sa ikke at sakene ligner.»
Psykologen ser overrasket ut. Tar av seg de absurde brillene og gnikker på dem med et lite pusseskinn.
Hvordan pokker kan han finne på å gå med det spetakkelet? Sjokkrosa er for unge jenter, og får en middelaldrende mann til å virke tvilsom og desperat.
«Hva tenker du om at du klarte å finne henne?»
«Vet ikke. Har ikke tenkt på det,» sier Bjørn, og vet at det er løgn. Han har omtrent ikke tenkt på noe annet, men iveren i stemmen til psykologen er som et skrikende faresignal på en jernbaneovergang. Et varsel om at de påtvungne psykologtimene kan trekke ut i månedsvis, slik det gjorde for Abrahamsen.
«Har du tenkt på den gamle saken i det siste?»
«Ikke mer enn vanlig.»
Atter en løgn – men ikke faen. Hvis det glipper ut at han ikke får i seg nok søvn, kan han bli parkert hjemme på ubestemt tid. Alle paralleller mellom de to sakene må viskes ut.
«Har du tenkt på den døde jenten?»
«Hun het Lise.»
«Har du tenkt på Lise?»
«Det hender. Noen ganger når jeg kjører bil.»
Det er faktisk litt skremmende at denne forskrudde utgaven av Elton John i Barbie sine klær, er en autoritet på mental helse. Litt som å bli kjørt til sykehuset med hjerteinfarkt, og bli tatt imot av en jentunge man ikke hadde gitt lov til å være ute lenger enn til klokken ni om kvelden, men som står klart til å åpne opp brystkassen.
«Hva heter den savnete jenten du fant i går?»
«Ida.»
«Hvordan klarte du å finne henne?»
«Vi fikk inn et tips.»
«Tenker du fortsatt at det er din feil at den andre jenten døde?»
«Hun het Lise, og ja, jeg kunne hindret at hun døde.»
Bjørn ser på veggklokken. Han har dradd skjorteermet opp så han kan sammenligne med armbåndsuret. Det er bare noen minutter igjen, men det falske svinet på veggen viser bare fem over halv.
«Hva kunne du gjort annerledes, for å hindre at Lise ble drept?»
«Det har jeg fortalt.»
Pokker så sakte tiden går her inne. Andre steder flyr den forbi, så fort at man ofte går glipp av både timer og dager.
ESTÁS LEYENDO
Ulovlig kontakt (Norsk)
AcciónIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
