'Kan jeg få ringe til deg på bursdagen din? Tidlig om morgenen før jeg går på skolen? Før noen våkner så jeg kan gratulere deg med dagen?'
*
Bjørn setter seg opp i hotellsengen.
Klokken er halv ti om formiddagen, og det bruser i dusjen. Hun har stått opp uten å vekke ham. Det er mobilen på nattbordet som er synderen. Den durer og rister. Hvis han ikke svarer går den over til ringelyd. Den må ha holdt på en stund siden han er våken, og da må det være Katrine.
Vibrasjonen slutter og ringelyden begynner. Joda, det er ringelyden til Katrine.
Han strekker ut armen og svarer.
«Ida sin mor har gitt en skriftlig forklaring,» sier Katrine. «Hva vil du jeg skal gjøre videre?»
Alltid rett på sak. Ingen høflighetsfraser.
«Hvor langt går hun?»
«Sier at hun fant Ida innelåst i et klesskap og at hun fant henne bevisstløst på gulvet i en blodpøl, men advokaten lar henne ikke komme med konkrete opplysninger om hva som skjedde da hun var tilstede. Han spør om tiltalepunktene mot klienten sin, hver gang vi spør om noe. Dette med at han voldtok henne fremfor Ida, får hun ikke uttale seg om.»
«Hva sier hun om Wenche Moland?»
«Moland visste om at Ida ble låst inne i klesskapet og slått bevisstløs, allerede første gang barnevernet kom inn i saken for over 4 år siden.»
«Bingo. Har vi opptak?»
«Ja. Det eneste advokaten passer på, er at hun ikke sier at hun selv var tilstede da han slo.»
«Ser man det. Da begynner det å løsne litt. Hva med mobilen til Ida sin hemmelige venn?»
«Befinner seg i bygden der faren sin familie bor. Basestasjonen den er koblet mot, står rett ved siden av den eneste butikken der inne. Jeg har filtrert bort alle mobiler som passerer, og folk som er innom og handler, og da gjenstår det bare 9 mobiler, der 7 er uaktuelle. Vi har markert 3 hus, der personen kan bo.»
«Imponerende.»
«Det som bekymrer meg, er at Ida sin far har en søster, og hvis dét er Ida sin hemmelige venn, da kan dette være bortkastet. Hun vitner nok ikke mot en bror.»
«Det skal du ikke være sikker på.»
«Har sendt deg GPS posisjonene i en tekstmelding som du ikke har svart på. Sov du nå eller noe?» sier Katrine.
«Eller noe, ja. Men godt jobbet.»
Katrine legger på, og Bjørn plugger inn laderen og legger fra seg mobiltelefonen på nattbordet.
Nå er det bare å sveive inn det som henger på kroken.
Det kommer ikke lenger lyder fra badet. Snart står hun fremfor sengen, i bare et lite håndkle.
*
I det de går inn dørene til spisesalen, tar Thiri tak rundt armen hans. Det er flere gjester enn dagen før. Pussig.
Av en eller annen grunn ser han alltid for seg at det kommer mest gjester i helgene, men her er det tydeligvis forretningsfolk og ansatte som skal på møter.
«Kan vi bli med på velsignelsen? De skal møtes i det nye huset klokken tre.»
«Nå er jeg ikke helt med,» sier Bjørn og sikter seg inn på eggerøre og bacon. Frokostbufféen er overdådig.
«Det paret som jeg fortalt om i går. De med den lille gutten som fikk armbånd av munkene.»
«Hva med dem?»
«Munkene skal velsigne det nye huset deres. Jeg nevnte det for deg i går.»
«Kjenner du dem? Trodde dere bare er på nikk siden dere er fra samme land.»
Bjørn tar et stort fat i en stabel på enden av bordet, og merker seg anretningen med laks.
«Alle fra Burma blir som en familie her i Norge. Har kjent de fleste i over femten år faktisk.»
«Og nå skal de få huset sitt velsignet, og vi skal være med? »
«Hvis det er greit for deg?»
Han kikker på fatet hennes i det de går mot et vindusbord. Hun har bare tatt seg litt frukt, og ett egg.
«Du svarer meg ikke.»
«Åh, unnskyld. Selvfølgelig skal vi være med på velsignelsen.»
Hun tar tak i armen hans og kysser ham raskt på kinnet.
Ut vinduet ser de rett på en parkeringsplass, men det blir for mye stress å reise seg igjen.
«Er han ikke søt? Virkelig en nydelig liten gutt de har fått.» Hun henger sjalet sitt over stolryggen og spiser en drue.
«Det armbåndet guttungen fikk på seg? Er det og en velsignelse?» spør Bjørn og trekker inn duften fra den svarte kaffen.
«Ja, du så at munkene laget armbåndet ut av den lange tråden som de holdt mellom seg under seremonien.»
«Og det armbåndet kommer nå til å beskytte gutten?»
«Ja.»
«Hva er det egentlig det beskytter mot?»
Hun blir stille. Ser på ham en stund uten å svare.
«Jeg kan sitte på med noen, hvis du ikke har lyst til å være med?» Det er kommet noe sørgmodig i øynene hennes.
«Jeg har faktisk lyst til å være med,» sier Bjørn.
Hun holder blikket hans. «Du er en god mann.»
«Du er ikke så verst du heller.»
«Jeg vet at du tenker på gutten din, og skulle ønske jeg kunne vise deg at livet ikke tar slutt. At gutten din fortsatt eksisterer, at han bare har gått videre.»
«Han lignet så veldig,» sier Bjørn. «Da han fikk på seg armbåndet, og kom løpende tilbake mot foreldrene, så han akkurat ut som Morten.»
«Jeg vet det. Så bildene på kontoret ditt, og så merket jeg at du ble blank i øynene.»
«Det er helt rart. Han så på meg som om han kjente meg igjen. Og så fikk jeg denne rare tanken, fordi han må være født samme året som Morten døde.»
«Vil du heller at vi holder oss på rommet i kveld?» Hun tar hånden hans.
«Neida. Vi drar i velsignelsen.»
«Du snakker aldri om Morten.»
«Han døde for akkurat fire år siden i dag.»
«Det visste jeg ikke. Du skulle ha sagt noe.»
Hun reiser seg fra bordet og kommer rundt til hans side. Der setter hun seg ved siden av ham og stryker ham på ryggen.
«Det går helt fint. Alltid litt tungt på merkedager, men det går bra.»
ESTÁS LEYENDO
Ulovlig kontakt (Norsk)
AcciónIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
