'Jeg fikk bildene, skulle bare ønske jeg ikke alltid må slette de igjen.'
*
Krystallvasen i stuevinduet har aldri før vært tom, tenker Ingrid og setter seg i sofaen. Så lenge hun kan huske har den stått der – hver vår med skudd fra et bjerketre, og hver sommer med blomster fra hagen. Som en lang historie, lenger enn hennes eget liv. Roser hver gang noen fyller år, og flagg på syttende mai. Men nå er den tom, og vinduene har ikke blitt vasket som de pleier. Som om tiden plutselig er brukt opp. Den som det alltid var så endeløst mye av. Den som gikk så uendelig sakte.
Hver morgen satt hun her i sofaen med mamma før skolen. Kjente hendene hennes som møysommelig løste flokene i håret. Det var så lyst den gangen, og hun fikk perfekte fletter på sidene som samlet seg i nakken. Men de er gamle nå, mamma sine hender. Som de nakne grenene på epletreet.
Hun har i grunnen aldri tenkt over at det er her oppe det starter. Hvordan dalsidene gradvis blir gylne lenger nede – helt til høsten når dalbunnen, og blir rød. Slik som nå.
Snart faller bladene til bakken og blir svarte, løser seg opp og trekker ned i jorden. Så kommer sneen som et teppe av lys, og legger seg over alt det som dør.
Det kommer kjære og velkjente lyder fra kjøkkenet, og Ingrid reiser seg. Hun har luftet ut lenge nok, og går bort til det åpne vinduet i kortveggen mot låven. Grenene på tuntreet svaier lett i morgenbrisen, og hun kjenner duften av nystekte rundstykker. Mamma er nok redd de skal bli svidd, og har fått pappa til å sette stekeovnen på gløtt.
Ingrid går ut på kjøkkenet til dem. Ved hver sin ende av det avlange spisebordet fremfor vinduet, venter de på henne.
«God morgen,» sier faren, og holder henne fast med blikket. Hun går til stolen hans, bøyer seg litt ned og gir ham en klem. «Har dere sovet godt?»
Faren nikker. «Og så lukter det så godt etter du kom hjem.»
«Jeg måtte tisse,» sier moren oppgitt. «Men hver gang jeg kom meg ut på toalettet, og det tar jo litt tid vet du, da kom det ingenting.»
«Hun er så redd for å tisse i sengen,» sier faren og rister sakte på hodet.
«For noe tøys,» sier moren.
Ingrid tar ut brettet med rundstykker fra stekeovnen. «Jeg har forsovet meg, og kan ikke spise frokost med dere. Må ta imot ferskvarer om en knapp time.»
«Det er så deilig med varme rundstykker,» sier moren, og skyver gåstolen bort fra bordet. «Jeg klager ikke på hjemmesykepleien, det er ikke det jeg mener.»
«Nå skal ikke du bli uforsiktig igjen,» sier Ingrid og legger rundstykkene over i brødkurven. «Du vet jeg kommer hjem i ellevetiden.»
«Jeg klarer meg fint uten gåstol her ute. Trenger den bare når jeg skal gjennom gangen til soverommet, eller ut i stuen.»
«Så da går du ned stien ved Steinen?» avbryter faren.
Ingrid nikker og setter seg ved bordet mellom dem. «Jeg går ned det bratte henget, og så får jeg taxi derfra. Hvis de kommer seg opp skogsveien, men de sa den nye bilen har firehjulstrekk.»
«Det har ikke regnet i natt, så det går sikker fint,» sier faren. «Så får vi krysse fingrene, og håpe det snart ordner seg med veien.»
«Pass på at mamma ikke blir overmodig.»
Faren nikker og smiler til sin kone, som vifter bort blikket hans med hånden.
«Jeg skal passe på. Selv om hun blir sinna.»
ESTÁS LEYENDO
Ulovlig kontakt (Norsk)
AcciónIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
