'Jeg fant frem alle skjellene du plukket, og alle steinene dine. Tok de ut av boksen, og la dem rundt i hele huset mitt, slik at du er her, litt over alt.'
*
Mette går stille opp trappen til Ida sitt rom, der hun stiller seg utenfor døren og lytter. Innenfor rasler det i papir.
Mette banker på.
«Vent litt,» roper Ida innenfra.
«Det er bare meg,» sier Mette.
En nøkkel blir vridd rundt i låsen, før den blir åpnet.
Mette går inn og scanner rommet med blikket. Noe stikker ut under sengen. En rull med julepapir. På gulvet noen tøystrimler, og på skrivebordet står en tube lim. Ida har tørket seg i pannen med glitter på fingrene.
«Jeg har kjøpt kalender til deg,» sier Mette og tar den frem fra bak ryggen.
Ida tar imot og smiler. «Tusen takk.»
«Hva lager du?»
«Jeg bare pakker inn noe,» sier Ida og henger kalenderen opp på en spiker over skrivebordet. Samme sted som den hang året før.
«Det er ledig på badet,» sier Mette.
Ida åpner en skuff i kommoden og tar ut rene klær, mens Mette setter seg på sengekanten. «Jeg lager pannekaker og varm sjokolade til frokost. Tenkte vi kunne kose oss litt i dag, siden vi er alene hjemme.»
«Okei,» sier Ida og går ut i gangen mot badet.
Mette venter til hun hører sildring fra dusjen, og setter seg på kne fremfor sengen. Sildringen er ujevn, så da må Ida stå under strålene og vaske seg.
Det er en rød plastikkpose Ida akkurat har gjemt, med et stort tøystykke inni. Mette tar bylten forsiktig ut. Det er en hjemmelaget julekalender, som et stort brodert tøystykke med tall. Under hvert tall er det sydd på en ring, der en liten pakke er knyttet fast etter en rød sløyfe. En liten pakke for hver dag i kalenderen.
Ida har brodert 'God jul' øverst i gullbokstaver, og nederst står det 'Kjempe glad i deg'. Hun har limt på gule stjerner, og glitter langs kanten. Må ha brukt mye tid på å lage den. Kanskje noe hun har holdt på med på skolen?
Glad i deg? Det er ikke ord Ida bruker.
Mette legger den tilbake i plastikkposen slik hun fant den, og skyver den tilbake under sengen. Det sildrer fortsatt i dusjen, og lyden er fortsatt ujevn.
Mette reiser seg og går ned trappen til kjøkkenet. Hvorfor i all verden holder Ida dette hemmelig? Tør ikke en gang å vise at hun lager noe til en hun bryr seg om?
*
Mette tar gryten med til vasken og heller den varme sjokoladen over i en termos, fyller koppene deres og setter den ene på kjøkkenbordet fremfor Ida.
«Gleder du deg til jul?» sier hun.
«Vet ikke,» svarer Ida. «Kanskje litt?»
Mette tar ut jordbærsyltetøyet fra kjøleskapet og setter det på bordet. Nå har de vel alt? Hun har stekt altfor mange pannekaker, men de er gode kalde også.
«Alle barn gleder seg vel til jul?»
«Gledet du deg til jul da du var liten?» spør Ida.
Mette kikker ut vinduet. Regnet har blitt til sludd som smelter straks det når bakken. Hva skal hun svare?
«Det er helt ok, hvis du ikke gleder deg til jul. Jeg forstår mer enn du kanskje tror.»
«Gjør du?»
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
