Soft spot

43) Long time no see

Gjennom Tines øyne. 

"Det er helt fantastisk! Skjønner ikke at det er mulig." 

"Det er sinnsykt uflaks. Ser ut ikke om som jeg kan fullføre den listen uten at noe tull skjer..." Mumlet jeg mens vi flyttet oss fremover i køen. 

Vi hadde forflyttet oss fra Burger King til en Starbucks lignende plass. Vi hadde egentlig tenkt å spise på Burger King, men med tanke på det som skjedde så ble det litt ukomfortabelt. 

"Det er jo bra! Opplevelse for livet vettu." 

"Å bli anklagd for å oppbevare en bebbis i veska, ja."  Han smålo mens han tenkte tilbake på hva hendelsen. Jeg skulle innrømme, det var litt komisk. Men over til noe litt hyggeligere, hvordan muffins skulle jeg ha.. Hmmm, blåbær?

Mens jeg stod å så på utvalget la jeg ikke merke til hun som stod bak disken, det var først da hun utbrøt,

"Tine?!? Herregud er det virkelig deg?" Da jeg så opp skøyt øyenbrynen mine helt opp til hårfestet.

"Sunniva?!" Sa jeg minst like overrasket som henne. Om dere husker tilbake at jeg nevte at jeg og Nora gikk i barnehagen med Sunniva, så er dette den samme jenta.  

Jeg lente meg over disken og ga henne en stor klem. 

"Hva gjør du her? Når kom du tilbake? Skal du være her lenge? Hvorfor har du ikke ringt?" Spurte jeg så fort at jeg såvidt fikk med meg hva jeg egentlig spurte om. Oliver var tydeligvis enig fordi han snøftet og ristet på hodet.

Sunniva fniste og svarte,

"Jeg bor her nå. Flyttet hit for omtrent 2 uker siden, er først nå at ting begynner å falle på plass. Vanskelig å ringe når jeg ikke visste du bodde her." 

"Ganske utrolig at du gjenkjente meg. Det er jo over 10 år siden." 

"Noen folk glemmer man ikke." Hun smilte til meg og jeg smilte tilbake. Det var en god stund siden vi kjente hverandre, og hvor godt kan man egentlig kjenne hverandre i barnehagen? Men det var som hun sa, noen folk husker man. Det var litt rart egentlig, så lenge siden sist og vi har ikke hatt kontakt. 

Det var først nå jeg oppdaget at Oliver så ut som et spørsmålstegn, stakkars fyr. 

"Sunniva, dette er Oliver, Oliver dette er Sunniva." Sa jeg, men Oliver forstod fortsatt ingenting.

"Vi gikk i samme barnehage." 

"Åååja. Hyggelig." Han nikket til Sunniva. Her var det samme gamle Oliver, ikke særlig hyggelig mot folk han ikke kjenner. Han var sånn mot meg før, jeg vet ikke helt når det endret seg men herregud jeg er glad for at han ikke er slik mot meg nå lengre. 

"Er dere kjærester?" Spurte hun nysgjerrig mens hun så på Oliver. Det var tydelig ut i fra blikket hennes at hun likte det hun så, men jeg likte absolutt ikke måten hun så på han. Heldigvis virket det ikke som om Oliver brydde seg, takk og lov..

"Nei, vi er ikke det." Svarte jeg mens jeg studerte muffinsene på nytt. Oliver kom å stilte seg siden av meg og spurte,

"Har du bestemt deg?" 

"Nei, jeg klarer ikke velge mellom sjokolade og blåbær.." Sa jeg betenksomt.

"Ta begge to da." Han trakk på skuldrene.

"Det blir for mye.. Hardt liv dette her." 

"Ja jøss." Jeg tittet på han, og han smilte tilbake. Det var så rart å tenke på, nå smiler han til meg helt uten grunn. Men altså, han måtte gjerne fortsette.. He he he.