Soft spot

27) "Bli forelsket."

Gjennom TInes øyne.

"Hva er det vi skal?" Spurte jeg mistenksomt. Oliver gikk rundt som en annen tulling, tydelig uten mål og mening. Han stoppet opp og så lettere irritert ut.

"Hvorfor kan du ikke bare bli med i stedet for å spørre så mye?" 

"Fordi jeg vil vite hvor vi skal." Svarte jeg bestemt. 

Han sukekt høyt og lenge. Et smil truet med å bryte frem på fjeset mitt. Det moret meg å se han bli så irritert. Uansett, han fortjente det. Han visste hele tiden hvordan vi skulle komme oss ut av toalettet! 

Vi stod på senteret midt i gangen, det var masse folk rundt oss som hastet hit og dit. Plutselig gliste han og så på noe bak meg. Jeg snudde meg men så ingenting.

"Hva er det?"

"Han der." Han nikket mot det han så på tidligere.

"Du gir ingen mening." 

"Han fyren i svart jakke."

Jeg snudde meg på nytt, og ja jøss. Borte ved noen benker stod det tre typer. Han ene i svart jakke.

"Hva er det med han?" Spurte jeg, både forvirret og en smule bekymret.

"Punkt 4 på listen din." 

Punkt 4? Hva i svarte var punkt 4.. Tenk. Da det gikk opp for meg ropte jeg,

"HVA?!?!" 

"Jepp, du skal klemme han og spørre hvorfor han ikke ringte deg tilbake." Han så mer en fornøyd ut, den drittsekken. På nytt snudde jeg meg å så på den utvalgte. 

"Herregud, han må jo være rundt 20 år!"

"Akkurat. Og han er med noen kompiser."

"Jeg gjør det ikke."

"Jo."

"Nei."

"Hvorfor ikke?" 

Jeg satte hendene på hoftene og så surt på han. 

"Fordi han er 20 og er med venner! Jeg kommer til å dumme meg skikkelig ut. Er du klar over hva de kommer itl å tenke om meg. Han kommer til å avvise meg og spørre hva i alle dager jeg holder på med før jeg rekker å klemme han."

"Hvorfor skal han ikke la deg klemme han? Du ser jo fantastisk ut." 

"Men de-..." Først da gikk det opp for meg hva han sa.

"Oliver? Syns du jeg ser fantastisk ut?" Jeg smilte stort til han, det var ingen sjanse for at han klarte å komme seg unna denne.

Han var stille. Absolutt helt stille, det kom ikke et pip fra han. Dette var min eneste mulighet til å gjøre noe stort ut av det, og selvfølgelig skulle jeg ta den sjansen.

"Altså, det er helt greit at du synes det. Selvom jeg må innrømme at det kom litt plutselig, men tusen takk! Det at du, den store allmekttige Oliver synes det er helt klart en selvtillitsbooster."

Han så blankt på meg, i det jeg skulle si noe mer så jeg noe. Oliver rødmet. Wow.

"AWWW, du rødmer!!" Jeg kløyp han i kinnet med peikefingeren og tommelen mens jeg sa,

"Og jeg som ikke trodde du kunne bli søtere!" Han dyttet bort hånda mi og sa,

"Det der står ikke på lista di." 

"Jo, d-.." Jeg stoppet meg selv, og det var veldig bra at jeg gjorde. For jeg holdt på å si,

"Jo, det gjør det. Det står "Bli forelsket.""

Jeg beit meg i leppa, det verste var at jeg ikke engang tenkte over at jeg skulle si det. Det bare kom. Takk og lov for at jeg stoppet meg selv i siste liten, takk og lov. 

"Kom igjen SvampeBob, gjør meg stolt!" Oppmuntret han. Okei, screw this. Jeg snudde meg, siktet meg inn på målet og gikk med selvsikre skritt mot han. Da jeg begynte å nærme meg fanget jeg oppmerksomheten til en av kompisene hans som studerte meg fra topp til tå. Ikke feig ut nå Tine.

Fyren som hadde oppdaget meg dultet til kompisen sin, han i svart jakke. Han snudde seg mot meg, det samme gjorde den siste. Altså, jeg hadde oppmerksomheten til alle tre, og det rare var at jeg følte meg plutselig veldig mektig. Nå måtte jeg bare ikke snuble eller gjøre noe annet dumt, for da ville Oliver aldri la meg glemme det. 

Da jeg kom helt frem til dem, gikk jeg over og la armene mine rundt han duden i svart jakke. Han reagerte raskt og la armene sine rundt midjen min og presset meg inntil han. Jeg trakk meg litt unna slik at jeg kunne snakke til han, fortsatt hadde vi armene rundt hverandre. 

"Hvorfor ringte du ikke tilbake vennen?" Først så han forvirret ut. Men etter en stund virket det som om han husket noe, det bekreftet han noen sekunder senere da han svarte:

"Jeg hadde tenkt til det, men du stakk før jeg fikk nummeret ditt." 

Okei, får bare spille med.

"Trodde jeg ga det til deg?" Jeg spilte forvirret.

"Nei, det var synd for jeg har savnet deg i senga mi." 

Oi da. Lurer på om han tuller eller om han faktisk blander meg med noen andre. I sidesynet så jeg at Oliver hadde flyttet seg nærmere, helt sikkert for å høre hva som foregikk. 

"Mhm, jeg også. Jeg hadde det gøy." 

"Kanskje vi skal gjenta det snart?" Han så ned på leppene mine og fuktet sine egne. Hvis han trodde at jeg skulle kysse han så tok han grundig feil. 

Hendene hans som hadde helt til nå vært godt plassert rundt midjen min, hadde flyttet seg ned til rumpa mi. Jeg svelget tungt, men prøvde å ikke vise at jeg virkelig ikke ville ha dem der. Siden dette mest sannsynelig ikke kom til å skje igjen i nærmeste fremtid, bestemte jeg meg for å gjøre det meste ut av det.

Jeg lente meg nærmere han og hvisket i øret hans,

"Kanskje vi skal gjøre det nå?" 

Han skulle akkurat til å svarte da jeg hørte noen som hylte,

"HVA ER DET DU TROR DU GJØR?!?!?!" Så ble jeg revet bort fra duden med svart jakke. Der stod en jente, en meget sinna jente. Illsint. Hun var sprutrød i ansiktet, eller, hun hadde vært det hvis ikke ansiktet hennes var dekket av 5 cm brunkrem. Det platinablonde håret stod i kontrast til hudfargen og puppene var pushet opp under haken hennes. Jeez.

"Det der er kjæresten min du står å tafser på!!!"

--------------------

Driver å vurderer å skrive en del der vi får se historien gjennom Oliver sine øyne! Vi får se ;)

Takk for alle fine kommentarer, setter uendelig pris på det, er såå gøy å lese <3