Soft spot

5) Ingen wallflower

Gjennom Tines øyne.

 ”Den har jeg aldri hørt før. Har du flere?” Igjen, ordene falt ut av munnen min før jeg rakk å stoppe dem. Man snakker rett og slett ikke slik til en av de du vet. I følge foten Nora kjørte inn i leggen min var hun helt enig.

”Noen liker deg til frokost, men jeg vil ha deg til alle måltider.” Han så meg rett inn i øynene med et sjarmerende smil, ble det litt varmt her inne nå eller? Jeg svelget og begynte å klappe sarkastisk.

”Veldig bra, den var ny.”

”Kom igjen da! Gi meg en pause da, har du hørt alt?” Han så rimelig frustrert ut, trenger jeg å si at han ikke er vant til å bli avvist? Vel, han er skolens flørt og alle jenter kaster seg over han.

”Du får komme på noe bedre.”

”Sikker på at du vil snakke slik til meg?” Han så ikke sint ut, det så heller ut som han moret seg. Smilet hans ble større da øynene mine sperret seg opp og munnen min åpnet seg litt. Særlig om jeg lar meg skremme, kom igjen nå Tine, ikke la han kjøre over deg. Mens vi satt der hadde jeg ikke lagt merke til at han hadde flyttet seg nærmere meg, og var nå veldig nært, for nært.

”Er du sikker på at du vil presse deg inn i min personlige sone?” Overraskelse tok over ansiktet hans, men til hans fordel hentet han seg fort opp igjen.

”Du har tydeligvis jobbet hardt for å få oppmerksomheten vår, nå har du den.”

”HVA?!” Takk og lov for at læreren ikke var kommet inn enda.

”Først kaller du Oliver en kjøter, så kler du deg som en gutt og nå dukker du plutselig opp i alle klassene våre.” Herregud så cocky han er.

”Jeg har vært i samme klasser i flere år nå.” Glem alt om at han var en av de du vet, han trenger å hakkes ned noen hakk. Han var forvirret, han lente seg mot Lukas og hvisket ”Har hun, har du sett henne før?”

”Jeg kan høre deg!” Nora som hadde vært stille veldig lenge nå, noe som ikke er normalt for henne så helt hvit ut. Det så rett og slett ut som hun hadde sett et spøkelse.

”Om du virkelig ville snakke med meg, kunne du bare kommet bort… Jeg ville absolutt ikke hatt noe i mot det.” Han bet seg i leppa og flyttet øynene litt nedover. Som på refleks krysset jeg armene over brystet, noe som fikk han til å smile enda mer. Da jeg så ned innså jeg at jeg gjorde det enda verre og lot armene falle på bordet.

”Nei, akkurat derfor visste ikke du om meg. Fordi jeg har prøvd å holde meg unna.” Nå så han bare forvirret ut, det samme med Lukas. Det var kanskje ikke min beste idé å innrømme det, men nå var jeg altfor irritert til å orke å prøve å beherske meg. Den dusten trengte å høre det, og mer til. Akkurat idet han åpnet munnen og skulle si noe mer kom læreren inn, takk og lov! Nora lente seg mot meg og hvisket ”Hva er det du holder på med!? Det ble kanskje litt høyere enn hvisking, men forhåpentligvis hørte ikke Alex og Lukas det.

”Vil du bli utvist?! For det er akkurat det som kommer til å skje om du holder på sånn!” Jeg bare så på henne mens hun fortsatte.

”Dette er virkelig ikke bra. Ikke i det hele tatt, du er nødt til å bytte skole! Mest sannsynlig flytte også fordi du kommer ikke inn på noen av skolene i nærheten, fordi du vil bli kjent som jenta som irriterte de du vet. Så må du flytte så langt bort at jeg ikke kan komme å besøke deg, og det går ikke. Først mistet vi Sunniva og nå deg, vi har ikke lengre melka, syltetøyet og jusen, bare syltetøyet! Og det fungerer absolutt ikke Tine.” Etter utfloden av ord pustet hun tungt, som om hun akkurat hadde løpt hjem for å rekke en episode av SvampeBob.

”Er du ferdig?”

”Ikke like ferdig som deg!” Jeg måtte bite meg i leppa for å ikke le, av og til er Nora helt vill, nå var et av de øyeblikkene. Om dette ikke gjaldt meg hadde jeg funnet dette så mye morsommere. Men siden det er rumpa mi som er utsatt, er ikke dette så gøy allikevel.

”Etter timen er over stikker vi, greit? Og da mener jeg at vi huter oss ut herfra så fort som mulig. For neste gang Alex åpner kjeften sin er det ute med deg. Hvorfor sa du alt det der?!”

Jeg sukket, ”Jeg vet ikke, det bare glapp. Han tror han er så mye bedre enn oss!”

”Det er fordi han er det.” Svarte hun dumt. Jeg snøftet, veldig ladylike.

-----------------------------

”Hey Tine!” Jeg snudde meg mot stemmen, jeg var på vei gjennom korridoren klar til å dra hjem. Skulle virkelig ønske jeg ikke snudde meg, for der kom Lukas småjoggende for å ta meg igjen. Jeg snudde på hælene og fortsatte mot døren, men litt fortere denne gangen. Men selvfølgelig var ikke hellet på min side i dag heller, han tok meg igjen med døra.

”Hva skjer?” Spurte han som om vi hadde vært venner i lang tid. Har jeg sagt at han er deilig? Jeg har det? Å ja ok, men jeg sier det igjen. Han er deilig. Han holdt opp døren for meg mens jeg gikk ut, gentleman. Vel, jeg faller ikke for noen av de triksene.

”Eh, vel.. ja. Jeg skal hjem.” Svarte jeg i en kjedelig tone, jeg ville virkelig ikke stå her å småprate med Lukas. Ellers takk.

”Skal jeg kjøre deg hjem?” Han tuller sant?

Nei takk, jeg klarer meg fint.” Svarte jeg mens jeg fortsatte å gå uten å bry meg om han holdt følge.”Kom igjen da, det er bare en tur.” Hvorfor prøver han å overtale meg, skjønner han ikke at jeg ikke vil. Men etter å ha sett ansiktets utrykket hans da jeg skar en grimase svarte jeg ja. Hvorfor? Fordi han så litt skuffet ut, hvorfor han gjorde det aner jeg ikke.

---------------------

Til høyre ser dere Alex!

Takk for at dere leser, det er kjempe gøy! :)