Soft spot

15) Say what?

Gjennom Tines øyne.

Jeg måtte svelge hjertet mitt 5 ganger før jeg klarte å tenke klart. Hadde jeg virkelig hørt riktig? Mistet Oliver skjorten sin på festen? Å nei. For øyeblikket holdt jeg på å finne forskjellig rømningsruter til hvordan jeg skulle komme meg unna herfra, bort fra skolen, bort fra byen, til et annet land, ny identitet og viktigst av alt, så langt bort fra Oliver som overhodet mulig.

"Er lenge til neste gang jeg skal på fest igjen, har seriøst fortsatt vondt i hodet." 

"Sånt skjer når du shotter." 

"Kanke noe for det, ble revet med."

"Ja vi vet det." 

"Wow Tine, går det bra?" 

De stoppet å snakke og flyttet blikket over til meg, det var Alex som spurte og han hadde nå lagt en hånd på armen min. Jeg blunket et par ganger før jeg klarte å fokusere på han. 

"Eh, jeg, jeg tror jeg må gå, ja, det må jeg." Jeg skulle akkurat til å gå men han holdt meg igjen.

"Hvorfor så blek?" 

"Det ekke spørsmålet Alex, hvorfor prøvde du å stikke fra oss?" Det var Oliver. 

Jeg svelget tungt og unngikk øynene hans, jeg absolutt nektet å se på han. Men det er jo en bra ting at han ikke husker hva som skjedde. Men så er greia, husker han det ikke fordi han drakk litt for mye, eller fordi det var så fælt at han har fortrengt det.

Å nei.

Håper ikke jeg har merket han for livet, kanskje han aldri blir å snakke med meg igjen så snart han tenker på det. Men er ikke det det jeg vil? At de du vet skal la meg være i fred. Jo mer jeg tenker på det jo mer usikker blir jeg. Så klart har de vært en pest og en plage, men jeg har tilbrakt så mye tid med dem i det siste at jeg har blitt bedre kjent med dem. 

Selv om jeg hater å innrømme det, så er det ikke de håpløse drittsekkene jeg først trodde. Det var feil av meg å dømme dem, så mye kan jeg si, men jeg liker fortsatt ikke at jeg faktisk liker å snakke med dem...

"Jeg gjorde ikke det! Jeg sa jeg må hjem.." Jeg så fortsatt ikke på han.

"Vi kjøper den ikke." Det var Lukas denne gangen.

"Vel, det trenger dere heller ikke. Jeg skal hjem å se på Svampebob." Sa jeg bestemt.

"Kan ikke du plis ha på Svampebob pysjen din igjen? Det er seriøst det søteste jeg har sett." Alex så ertende på meg. 

"Du likte bare at shortsen var så kort." La Lukas hjelpsomt til. Jeg skulte bort på han mens jeg prøvde å la vær å bli så veldig rød i kinnene.

"Greit, kan du plis ta på den korte shortsen, bare for meg?" Han blunket til meg. 

Det skal sies at jeg ble smigret, så mye kan jeg innrømme. Halloo, Alex vil se meg i shorts igjen. Slutt å rødme nå Tine..

Oliver som hadde vært stille lenge så på meg, ikke at jeg så på han, men jeg kunne se det i sidesynet. Det var som om han ville ha oppmerksomheten min, noe jeg nektet å gi han. Barnslig, vet.

Siden det ikke virket som jeg kom til å komme meg unna, kunne jeg like godt prøve å finne ut hva som skjedde på den festen.

"Sååå, drakk dere alle sammen?" Det var lurt å starte forsiktig, tenkte jeg i alle fall.

"Ja shit."

"Jeg lovet meg selv å ikke ta helt av, men det gikk rett i dass." Alex og Lukas var helt med og fortsatte å snakke om helgens hendelser. Men det virket ikke som de visste noe.

"Enn du Tine, drakk du?" Oliver, selvfølgelig. Hvis jeg bare hadde vært modig og voksen nok til å se på han kunne jeg kanskje finne ut om han faktisk visste noe. Men akkurat nå var jeg for ydmyket til å gjøre det.

"Eh vel, ja, øøh, kanskje litt." Sa jeg usikkert. Selvom jeg var ganske sikker på at jeg hadde drukket pittelitt mer enn jeg egentlig burde. Akkurat da jeg sa det begynte Lukas å le, virkelig le. 

"Kanskje litt? Du hadde nok drukket litt mer enn litt snuppa." Snuppa? Virkelig? 

"Eh, dere vet vel ikke om noen som ikke drakk?" Vel, kanskje jeg klarer å finne ut noe uten å avsløre meg helt. Så langt har det ikke funket veldig bra, men jeg nektet å gi meg! 

"Vet ikke, det var en fest, hva forventer du?" 

"Sant." 

Dette var en lost case. 

"Men dere svarte aldri på om dere visste hvor skjorten min ble av." Sa Oliver irritert. 

Nei.

Nei.

Nei.

"Er det viktig, det er jo ikke slik at du trenger den." Sant, han har vel 69 like i skapet. 

"Kunne jo vært fint å vite." Nå visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

"En dude sølte på deg så du kastet den." 

Hæ.

Skjorten var ikke Oliver sin.

WHAT.

Hvem var det sin da?!