Soft spot

13) Dette er ikke min skjorte

Gjennom Tines øyne.

Hodet mitt gjorde så vondt, det banken og det føles ut som jeg var blitt trampet på av en saueflokk. Da jeg åpnet øynene var det altfor lyst, jeg holdt hånden foran øyenene for å prøve å unngå i bli blind. No joke. Da jeg endelig fikk satt meg opp i sittende stilling tok jeg med tiden til å se rundt. For øyeblikket var jeg godt plassert på rumpe på gulvet, aner ikke hvem sitt gulv, og aner i alle fall ikke i hvem sine klær. De var ikke mine for å si det sånn.

Plutselig kjente jeg noe som beveget seg på låret mitt, der lå det en hånd som var godt plassert høyt oppe på låret og litt for nærme underlivet. Hånden tilhørte en gutt jeg aaaldri har sett før, han hadde sikkel fra munnviken og en halvtom alkoholflaske i hånden. Han lå på magen og så ut som har var helt i svime. Da jeg ristet hånden hans av meg innså jeg at vi ikke var alene, det lå flere rundt omkring. Hva i svarte skjedde?

Jeg holdt meg til pannen mens jeg gikk rundt i huset, det kom sakte men sikkert tilbake til meg at det var her festen var. Folk lå halvnaken og naken runft omkring, noen kjente andre hadde jeg aldri sett før. Men noe de alle hadde til felles var at de var sluknet. For øyeblikket virket det som jeg var den eneste våkne. Eller halvvåken da. Hvor mye drakk jeg egentlig ?

Da jeg kom til kjøkkenet var det noen som sa bak meg, "Du vet å kle deg." 

Jeg spant rundt vettskremt, der satt Jonas på kjøkkenbenken med en kaffekoff i hånden. Jeg så nedover antrekket mitt og tok det inn, en skjorte var alt jeg hadde på meg. En hvit skjorte som gikk rett nedfor rumpa mi. Vel, en herreskjorte. Flott. 

"Hva gjør du her?" Spurte jeg.

"Det er mitt hus." Smilet hans kom sakte frem mens han studerte beine mine. Jeg kremtet og han dro blikket sakte oppover. 

"Vel, kan du forklare meg hva som skjer?" Jeg lente meg mot benken som var motsatt for han.

Han bare trakk på skuldrene og sa "Gikk litt heftig for seg i går." Det var som han visste mer enn det han ville si, men ikke snakk om jeg skulle gi meg. Etter litt overtaling og enighet om at jeg måtte åpne en knapp på skjorta ga han endelig etter.

"Vi hadde noen drikkeleker og, vel, shottene gikk ned for å si det sånn. Du ekke så ille når du er i godt humør." Han beit seg i leppa og så på da jeg åpnet ned ene knappen. Det var ikke ille, jeg viste ikke så veldig mye.

"Okei, gjorde jeg noe som er verdt å vite?" Nå fikk han tidenes skumleste glis, det freaket meg ut.

"Veeel.." Han dro på det.

"Vel??" Jeg begynte å få panikk, akkurat da jeg trodde jeg skulle få vite hva som skjedde kom det enda en person inn døra. Det var han som hadde hånda på mitt private område. Jeg rettet meg opp og håpet han ikke skulle huske noe, for det var tydelig at det var noe som skjedde. Og jeg hadde rett, med en gang han så meg kom han bort, presset leppene sine på mine og plasserte hendene på rumpa mi. Han fikk kjent en god del før jeg kom meg unna.

"Hva faen, vi som hadde det så gøy?" Okei, hjelp.

"Det kan ikke ha vært veldig gøy siden jeg ikke husket noe." Jeg krysset armene over brystet, men slapp dem fort ned langst sidene da begge guttene så på brystene mine i stedet for på fjeset mitt.

"Kom igjen, ikke si at du ikke husker noe?" 

Jeg sukket høyt og sa fortvilet, "Jeg husker ingenting! Jeg vet ikke hvem du er engang." 

Han blunket et par ganger før han sa,

"Jeez, ikke snakk så høyt. Har så jævlig vondt i hodet. Har du noe smertestillende?" Spørsmålet var rettet til Jonas som fortalte han hvor det var og han var på vei. Jonas må ha merket hvor fortvilet jeg var, for han sa "Det var Oscar." 

"Åja, Oscar ja, ja ja Oscar!" 

"Okei okei, jeg skjønner, du vet ikke hvem det er." Han tok en slurk av kaffen sin mens han hadde øynene sine på meg. Jeg stod bare der og så på, helt tom for energi og med tidenes største hodepine.

"Han går på en annen skole, han var på festen." Okei, såpass skjønte jeg...

"Han er vel, kjent for å legge an på jenter og ta dem med på rommet." Jeg sperret opp øynene, okei, jeg hadde husket om jeg lå med han sant?

"Hvem sin skjorte er det egentlig?" Han så nysgjerrig på meg. 

"Jeg vet ikke" Sukket jeg. 

"Du vet ikke?" 

"Nei, jeg våknet opp og hadde den på meg." Jeg tok en titt ned kragen, jada, undertøyet var på plass. 

"Du får spørre rundt hvem som mangler en skjorte." 

"Virkelig? Er du klar over hvor mange som har en sånn, den er jo helt hvit jo!"

"Den ser ganske dyr ut.." Han kom mot meg og så på lappen som var i nakken.

"Fin rumpe." 

Jeg skulte på han og han fortsatte, "Det er et veldig dyrt merke ja, det eliminerer de fleste." 

"De fleste?" 

"Jepp. Kan bare tenke meg noen som kan ha kjørt den." Okei, så siden det tydeligvis har "eliminert de fleste" måtte jeg bare finne ut hvem resten var. Jeg har jo absolutt ingen aning om hvem som kunne ha kjørt dem? Veldig dyrt? Whaaat.

Så slo det meg, han sa "kan bare tenke meg noen som kan ha kjøpt den". Jeg har for øyeblikket på meg skjorten til en av de du vet.

Okei! Til dere som ikke helt skjønte det, så er dette kapittelet fra ETTER festen. Så ingen grunn til panikk, dere har ikke hoppet over et kapittel. Vi vet enda ikke hva som faktisk skjedde på festen .. ;)

Tusen takk for at dere leser, voter og kommenterer, dere er herlig <3