48) Andre planer

6.2K 236 160
                                    

Gjennom Tines øyne. 

Det var mandag.. Fortsatt... tar denne dagen aldri slutt? Men nå hadde jeg i alle fall kommet meg hjem. Tidligere da jeg gikk fra skolen snakket jeg med Oliver og det var noe rart på gang. Ikke klarte jeg helt å sette fingeren på hva det var, men han oppførte seg kjempe rart. 

(Tilbake 3 timer)

"Vi kan jo se i dag?" Spurte jeg mens vi gikk gjennom gangen på vei mot skapene. 

"Sånn, senere i dag?" Jeg nikket. Da vi kom med skapene kunne vi se til Olivers store fornøyelse at blomstene var fjernet. Men da jeg åpnet skapet var det en blomst igjen, og der stor det en lapp. Fyren som hadde fått beskjed om å kaste dem hadde tydeligvis tatt vare på det. Jeg skrev en mental huskelapp til meg selv om at jeg måtte finne han og si takk.

"Altså.. eh. Jeg kan ikke i dag." 

"Okei, en annen gang da." Nikket jeg. Han så kjempe ukomfortabel ut. Vanligvis hadde jeg ikke brydd meg om at han sa at han var opptatt, men når han var så sykt nervøs ble jeg nysgjerrig.. I stedet for å undre meg over hva han skulle tok jeg en titt på lappen.

Oliver leste den over skulderen min.

Keen på å finne på noe i kveld? Kino eller ut å spise?

Fredrik.

"Eller, kanskje vi kan se i dag.." Jeg lo og svarte,

"Du trenger ikke avlyse planene dine fordi du er bekymret for at jeg skal være med Fredrik."

"Planer og planer.." Han mumlet det så lavt at jeg var usikker på om han sa det til seg selv eller til meg. Det var ikke helt sikkert at han visste det selv engang.

"Hva skal du?" Så lenge klarte jeg å holde meg, nysgjerrigheten tok over. Først var han stille før han dro hånden gjennom håret. 

"Eh, altså. Jeg skal være med Andreas. Kvalitetstid." 

"Åh, så søtt! Gi han en klem fra meg." Jeg gliste. Oliver smilte tilbake før han rettet oppmerksomheten mot lappen jeg hadde i hånden.

"Så, du skal ikke svare ja?" Det var noe rart i øynene hans. Jeg klarte ikke helt å plassere det, men var det håp?..

"Nei, jeg liker han ikke på den måten. Og uansett, hvis jeg skulle gått ut med noen, så hadde ikke han vært førstevalget mitt." 

Det var tydelig at Oliver skulle si noe, men ble avbrutt av Nora som kom løpende gjennom gangen. Hun stoppet brått og sa andpusten,

"Sunniva sendte melding, hun spurte om vi skulle møtes i dag." Jeg så ned på lappen igjen, deretter på Oliver som fortsatt hadde blikekt låst på meg. 

"Ja, greit. Jeg er med." 

"Oi, hva er det?" Hun snappet lappen fra meg og leste med store øyne. 

"De var fra Fredrik?" Både jeg og Oliver nikket.

"Det burde jeg ha visst.. Ååå, jeg mister grepet."

"Enig." Nora sendte Oliver et kaldt blikk før hun tok tak i armen min og dro meg mot utgangen. Vi rakk akkurat å si hade før vi forsvant rundt hjørnet.

***

Vi satt på samme smoothiebar som jeg og Oliver pleide å være på. For la oss være ærlig, de hadde tidenes beste smoothie her. Nora og jeg satt å ventet på Sunniva. Det kom nok til å bli en smule rart.. Vi var så og si uadskillelig i barnehagen og nå skulle vi gjenforenes. Wow, dramatisk much Tine? 

Soft spotWhere stories live. Discover now