Soft spot

25) Spiss rumpe

Hei! Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Det var mye av det samme som gikk igjen hos de fleste av dere. Jeg har lest dem og jeg skal gjøre mitt beste for å oppfylle ønskene deres! Skal også se om jeg får laget en del fra Oliver sine øyne :)

----------------

Jeg pustet ut og sa,

"Det går --." 

"Øh, det går bra bro." Sa jeg med mørkere stemme. 

Skrittene forsvant og jeg pustet lettet ut.

------------

Gjennom Tines øyne.

Okei, nå må jeg komme meg ut herfra. Jeg stod helt stille mens jeg holdt pusten for å prøve å høre om det var noen flere utfor. Det var helt stille, akkurat idet sekunder jeg åpnet døren åpnet det en dør seg utenfor. Shit. Ikke hadde jeg tid til å lukke den eller noe som helst, jeg frøs helt. To fyrer snakket der ute, og den ene kjente jeg så altfor godt. Jeg lukket øynene og bannet inni meg, va er oddsen for at akkurat han kom inn på dette toalettet hvor jeg gjemte meg?

"Vent litt a, skal bare hente papir." Neineinei.

Plutselig så åpnet døren til der hvor jeg stod seg helt, noe som førte til at jeg satte i et lite hyl og Oliver skvatt. Jeg dro han i armen slik at jeg klarte å lukke døren bak han, vrei om låsen og puttet den andre hånda foran munnen hans. Han så på meg med store øyne, jeg ristet på hodet og signaliserte at han skulle være stille.

"Hey, Oliver, alt bra?" Det var fyren utfor.

Jeg nektet å fjerne hånda, men det syntes tydeligvis ikke Oliver noe om.. Han sleiket meg i håndflaten. Jeg fjernet hånden og så på der han slikket meg, så flyttet jeg blikket over på han og heiste et øyenbryn.

"Virkelig?" Hvisket jeg irritert.

"Jeg har jo allerede tatt på rumpa di, tenkte det var like greit å slikke deg også." Hvisket han fornøyd tilbake med et stort glis. Jeg derimot, var ikke imponert. 

"Du må svare!" Jeg poket han i siden.

"Eh, ja, alt bra." 

"Hva skjedde?" Spurte fyren utfor. Jeg så på Oliver med store øyne og prøvde å få han til å kjappe seg å finne på noe. Han så litt stresset ut en stund mens han prøvde å komme på en unnskyldning.

"Måtte bare på do en kjapp tur." 

"Aha." 

Plutselig begynte Oliver å åpne buksa,

"Hva er det du gjør?!" Hvsiket jeg høyt mens jeg låste hånden min rundt håndleddet hans i et desperat forsøk på å stoppe hva enn han holdt på med.

"Jeg sa jeg måtte på do, må jo få det til å virke troverdig." 

Fillern, han hadde et poeng. Jeg nikket, slapp han og snudde meg mot døra slik at jeg skulle se minst mulig. Jeg beit meg i leppa da jeg hørte at han holdt på, dette var den teiteste situasjonen jeg noen gang har vært borti. Her står jeg og Oliver på herretoalettet mens han dreiv på med sine saker. Jada, noen som vil bytte plass?

Han sippet opp buksa.

"Oliver, jeg må stikke. Vi snakkes i morgen?"

"Eh, ja. Jeg ringer." Så smalt det i døra og endelig kunne jeg puste lettet ut.

"Skal du ikke vaske fingrene?" Spurte jeg med vanlig stemme.

Han så frustrert på meg og sa, "Vi må jo komme oss ut herfra først." 

"Å ja, ja. La oss gå!" Igjen vrei jeg om låsen, eller, det var det som skulle skje om låsten faktisk flyttet seg rundt. Men den sto bom fast. Jeg prøvde andre veien, ingen hell der heller. 

"Neineinei!" Jeg dro i håndtaket.

"Du tuller med meg..." Mumlet han bak meg.

Jeg snudde meg og lente meg mot døra og dekket ansiktet med hendene.

"Nå som vi er stuck her, hva gjør du egentlig her inne?" 

Vel, det var sant. Vi var faktisk stuck og det var vel ingen poeng i å lyve om grunnen til at jeg gjemte meg her. Men om jeg skulle fortelle sannheten, måtte jeg fortelle det riktig, hvis ikke ble dette bare knot.

"Dette var gjemmeplassen min."

"Okei..?"

"Jeg hadde et øyeblikk med svakhet, så en det var verdt å gjemme seg for og endte opp her.

Han var stille i noen sekunder mens han så på meg, han hadde satt seg ned på toalettet, heldigvis var lokket nede. Det var tydelig at han ventet på fortsettelsen. Jeg sukket tungt, og fortsatte,

"Det var Fredrik.."

"Fredrik?"

"Du vet ikke hvem det er?"

"Hmm, tror ikke det." 

"Bare en fyr fra festen.."

"Ah, ja."

"Husker du han nå?"

"Jepp, han du klinte med." Det var noe rart med stemmen hans da han sa det, jeg klarte ikke helt å plassere det, men det hørtes ikke bra ut. 

"Vel, ja."

"Hvorfor gjemte du deg for han, det virket som dere kom godt overens?" Igjen med den stemmen.

"Det er komplisert." 

"Wow, orginalt." Denne gangen var stemmen hans fylt med humor. 

"Ja, ikke sant." 

Vi var begge stille noen sekunder før han klappet hendene sammen, reiste seg og sa, 

"Okei, la oss komme oss ut herfra." 

"Og hvordan hadde du tenkt å gjøre det?" Jeg krysset armene over brystet og så forventningsfullt på han.

"Noe må vi jo finne på." 

"Okei, ned med deg."

"Hva?"

"Ned. Så jeg kommer meg opp på skuldrene dine." Han så veldig forvirret ut i det han satte seg ned, jeg fomlet meg oppå skuldrene hans. Det var absolutt ingenting å si på om han var sterk nok til å holde meg oppe, for la meg si det sånn, han hadde ingen problem med å reise seg. Han hadde hendene på lårene mine, kanskje litt høyere enn det som var nødvendig, men det var ikke tiden for å bry seg om det nå. 

"Hva kan du gjøre der oppe som du ikke kan gjøre her nede?" 

"Hvem sier at det er noe jeg kan gjøre. Kanskje jeg bare ville opp på skuldrene dine."

"Du valgte i alle fall tidenes dårligste tidspunkt." 

"Greit, da får jeg gjøre det på nytt en annen gang."

Jeg tittet over kanten på døra og prøvde å se om kysten var klar. Det var litt vanskelig å se fordi jeg måtte se i speilet for å se rundt hjørnet. Hmm, så ikke ut som noen kom.

"Det er noe som stikker meg i skulderen." Klaget Oliver

"Jeg har ikke en så spiss rumpe."

"Nei, det vet jeg." Jeg tenket tilbake på den dagen han tok meg på rumpa og jeg rødmet som en gal. Heldigvis satt jeg her oppe og han kunne ikke se meg, fjo.

Etter en liten stund, spurte han flatt,

"Tine, har du en mobil i baklommen?" 

----------------------

Wow, 20.000 visninger, tuusen takk til dere som har lest <3

Dere er flott :)