Soft spot

38) Bad Breakup?

Gjennom Tines øyne. 

Neste dag på skolen stappet jeg bøkene inn i skapet, det var litt rotete inn i der for øyeblikket så stappingen min ble litt mer aggressiv enn hva jeg hadde tenkt.

"Wow, hva har skapet gjort mot deg?" Nora lente seg på skapene ved siden av med armene i kors over brystet mens hun studerte måten jeg så pent fylte skapet.

"Det er et skap! Og et skap skal inneholde ting, så hvorfor klarer jeg ikke å putte denne boken inn?" SPurte jeg frustrert mens jeg viftet en skrivebok i fjeset hennes. Hun gliste, bumbet meg unna med hoften sin og begynte å rydde i skapet mitt. Jeg lente ryggen mot skapene og sank ned på gulvet. 

"Hva skjer solstråle?" Spurte hun mens hun ryddet.

"Jeg er bare kjempe stresset med det essayet vi skal skrive i engelsken." 

"Trodde du skulle gjøre det i går?" 

"Ja, men så ringte Oliver?" 

"Oliver ringte deg? Hvorfor?" 

"Han spurte om jeg ville komme over." Okei, har spurte ikke akkurat, var vel mer at han krevde at jeg skulle komme, men til hans fordel pyntet jeg litt på sannheten. 

"Okei, så hva skjedde?" 

"Jeg dro dit, og vi endte opp på kjøpesenteret for å gjøre et punkt på listen."

"AH, seriøst?!?!" Ropte hun med tidenes jentestemme.

"Jepp. Og det endte med at heisen stoppet, vi møtte eksen hans og jeg dro derfra mens han prøvde å fikse bilen hennes." 

"Å. Den er kjip. VENT!! Oliver har hatt kjæreste?!?!" Hun tok boken fra meg, puttet den i skapet og sank ned siden av meg. 

Jeg nikket. 

"Hva?! Dette er nytt for meg." 

"Meg også.." 

"Så, basically så ditchet han deg for eksen?"

"Basically, ja." 

"Derfor du er i så crappy humør?" 

"Nei, eller. Jeg vet ikke. Det var greit at han ville være hyggelig å hjelpe henne med bilen, men det var bare hele måten det skjedde på. Det var bare ekkelt, følte meg ikke ønsket i det hele tatt." 

"Hvordan var hun?" 

"Vanligvis har jeg ikke problemer med folk, men hun gikk meg virkelig på nervene. Det var i alle fall veldig veldig tydelig at hun ikke likte meg."

Nora snøftet og sa, "Selvfølgelig likte hun deg ikke. Du var sammen med eksen hennes." 

"Ikke det at hun brydde seg så mye om at jeg var der, hun var over heeele han." 

Vi var begge stille en stund mens elevene rundt oss hastet på vei til hva nå enn de måtte gjøre. Det var ikke lenge til vi måtte gå til timen, men det føles godt å ta et lite pust og bare slappe av.

"Sleepover i dag?" Spurte jeg henne.

"Absolutt. TGIF!"

"Sa du virkelig TGIF?" Jeg så skeptisk på henne og håpet av hele mitt hjerte at jeg hørte feil. Hun dultet borti meg slik at jeg nesten tippet og sa,

"Ikke vær så grumpy, alle sier det." 

"Pft, yeah right." Og som på signal var det en fyr som ropte i enden av gangen, "TGIF!" 

"Der ser du." Sa Nora smart. 

"Det er bare teitinger som sier sånt." 

"Wow, for en fornærmelse." Hun gliste til meg og jeg klarte ikke la vær å smile tilbake. Plutselig ble gliset hennes enda større og hun spurte,

 "Vent litt. Sier du at du bare dro i går?" 

"Jepp. Jeg dro." 

"You go guuurl!" Hun holdt opp hånden for en high five og jeg kasket hånden min på hennes.

"Du er herved jenta som forlot Oliver ene og alene på en parkeringsplass." 

"Hvis du mener ene og alene med ekskjæresten, så ja." 

"Jaja, jeg bare pyntet litt på historien. Har du snakket med han siden da?"

"Nope."

"Han har ikke prøvd å få tak i deg heller?" Spurte hun skeptisk.

"Nope." Sa jeg igjen.

"Hmm, jeg hadde faktisk trodd at han skulle gjort det." 

"Ja, ikke sant. Men han gjorde ikke det."

Plutselig var gangene tomme, bortsett fra de to taperene som satt på gulvet. Jeg sukket tungt og prøvde å forberede meg mentalt til å gå til engelsken. Til engelsktimen jeg ikke var klar for, første utkast av essayet skulle vært skrevet til i dag, men tror dere jeg hadde det klart? Nei, helt riktig.

"Kom igjen, vi har bare noen timer så er det helg!" 

"We can do this." Sa jeg mens vi reiste oss opp. Vi skilte veier ved enden av gangen, men avtalte å møtes ved skapene i matpausen. Jeg måtte ta noen sekunder utfor døren, jeg la hånden på håndtaket, pustet et par ganger. Før jeg visste ordet av det føyk døren opp, og jeg endte på gulvet dekket av alle papirene mine var falt ut av skriveboken min. 

Joy. 

Så der lå jeg. Midt i gangen i stjerneformasjon dekket av papir. Fins det en bedre måte å starte dagen på? Nei, nei det gjorde det ikke. 

"Herregud, unnskyld Tine!" Alex var i full gang med å samle papirene mine for så å strekke ut en hånd til meg. Jeg blunket bare mot han uten å gjøre en innsats for å ta hånden.

"Oi shit, slo du deg? Slo du hodet? Kan du snakke?" 

"H Ø R E R D U H V A J E G S I E R?" Spurte han med store uttaler. 

"Jeg har det bra Alex." 

"Takk og lov!" Sa han lettet. Denne gangen dro han meg opp slk at jeg satt. Han holdt bunken med papir og boken min.

"Hey, forresten. Har du snakket med Oliver?" 

"Ikke siden i går, nei." Svarte jeg mens han hjalp meg opp på beina. 

"Hmm. Han er ikke her i dag og jeg får ikke tak i han." Jeg børstet av litt støv og puttet arkene i boken min og strammet litt på hestehalen. 

"Han er sikkert med Line." Jeg trakk på skuldrene og prøvde å late som jeg ikke brydde meg. Men Alex var ikke like flink å skjule hva han følte, han frøys helt. Og øynene ble helt mørke.

"Line? Som i ekskjæreste Line?" Spurte han innbitt. 

"Jepp. Møtte henn-..." Før jeg rakk å si ferdig hva jeg startet på stormet han ut døren. Lurer på hva det dreiet seg om? Men det var helt tydelig at noe hadde skjedd for jeg hadde aldri sett Alex sånn før. Hva skjedde egentlig mellom Oliver og Line? 

-------------------

Hmm, mystifystisk! 

Takk for alle votes og kommentarer, og TUSEN TAKK for at dere fortsatt leser og henger med! Det er helt rått :) <3