Soft spot

67) Date 10

Gjennom Olivers øyne. 

Jeg så ned på pappeksen Tine hadde dyttet i hendene mine før hun smelte døren i ansiktet mitt. Men egentlig så jeg ikke på den, for alt jeg tenkte på var ansiktet hennes. Hun hadde grått. Faen, jeg hatet å se henne gråte. 

Og hun gråt på grunn av meg. 

Min første tanke var å banke på igjen, en periode var jeg fristet til å bare gå rett inn. Men hun ønsket ikke det, hun ville ikke se meg. Det var forståelig, jeg hadde vært en drittsekk mot henne og hun fortjente så forbanna mye bedre. 

Jeg hadde lyst å forklare meg, fortelle hvorfor jeg kom for sent. Selvom jeg var sikker på at det ikke kom til å hjelpe på situasjonen. Line hadde ringt to timer før jeg skulle hente Tine. 

*Flashback*

"Hva?" Sa jeg irritert i telefonen. Hun hadde ringt 3 ganger allerede og det funket ikke å ignorere henne. Hun peste tungt i mikrofonene og hun sa overrasket,

"Oliver?"

"Du ringte meg." 

"Jeg trodde ikke du kom til å svare." Det var lettelse i stemmen hennes.

"Jeg gjorde ikke det, men du tar tydeligvis ikke et hint." Jeg var irritert og prøvde ikke å skjule det engang. 

"Bilen har streiket." 

"Oliver?" 

"Jeg venter på hvor jeg kommer inn her." 

"Jeg er 30 min utenfor byen, og jeg kommer meg faktisk ikke herfra." 

"Line, nei." Sa jeg. Jeg hadde sagt til Tine at jeg var ferdig med henne, og jeg var det. Ikke snakk om at jeg skulle gå tilbake på det. Ikke når Tine tilga meg for å være tidenes dritt. 

"Vær så snill, jeg har ingen andre." Jeg nølte. 

"Oliver, jeg lover at jeg skal slutte å plage deg om du gjør dette for meg." Jeg tenkte over det, det hørtes rimelig bra ut..? 30 min hver vei + noen minutter ekstra her og der, fortsatt god tid til å møte opp hos Tine i god tid. 

"Oliver?" Spurte hun prøvende. 

"La meg tenke." Svarte jeg irritert. Det var ingen tvil, hvis jeg gjorde dette kom jeg til å fortelle Tine det. Det var absolutt ingen poeng i å holde det hemmelig. Men spørsmålet var om jeg ville gjennomføre dette. Jeg var veldig klar for å bli kvitt Line, herregud så klar jeg var. 

"Greit." 

"Takk, herregud jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg." 

"Etter i kveld må du nesten finne ut av det." Hun fortalte meg hvor hun var og hvordan jeg kom meg dit, så la jeg på uten å si noe som helst. Jeg var nødt til å kjappe meg, ikke faen om jeg skulle gå glipp av ballet. 

Det viste seg at det var lengre unna enn det Line sa, og da jeg endelig var fremme med bilen hennes hadde jeg glemt å sjekke klokken. Jeg tok det dessverre forgitt at det tok 30 minutter, det tok 1 time og 20. På dette punktet var jeg stresset som bare fy.

"Hopp inn." Sa jeg uten å gå ut av bilen. 

"Hva?" Hun kom bort til vinduet mitt som jeg hadde rullet ned.

"Hopp inn sa jeg." 

"Vi kan ikke bare la bilen stå her." 

"Du kan godt stå igjen sammen med den." Hun så mellom meg og bilen sin, hun skulle til å si noe med stoppet seg selv. Smart strekk, tenkte jeg. Jeg trommet utålmodig med fingrene på rattet og ventet på at hun skulle få flyttet tingene sine over til bilen min. 

12 minutter senere var vi på veien. 

Og selvfølgelig med min flaks så streiket min bil. Den hadde aldri gjort det før. Aldri. Jeg bannet stille for meg selv, jeg skulle aldri ha kommet hit. Jeg så på klokken, det var bare 28 minutter til jeg skulle hente Tine, og her stod jeg med motorstopp ute i huttiheita. Jeg leitet etter mobilen for å ringe henne, ikke e baklommen, ikke i jakken. Ingen plasser. Den lå igjen hjemme

"Har du mobil?" Jeg så på Line for første gang siden vi startet å kjøre. Hun smilte unnskyldene og ristet på hodet. 

Hvor uflaks kan man ha? 

*Tilbake til nåtiden*

Jeg svelget tungt og tok med med pappesken til bilen. Med en klump i halsen tok jeg av lokket. Jeg prøvde å få bort bildet av henne som gråt, men det var brent inn på netthinnen.

Jeg fikk meg ikke til å åpne, klarte bare å tenke på hvor ille ute jeg var. Hvor såret hun var, og alt pågrunn av meg. Da jeg fikk satt meg i bilen lente jeg hodet bak mot hodestøtten, lukket øynene og dro en hånd over ansiktet.

Oljen jeg hadde fått i ansiktet etter å ha prøvd i evigheter å fikse motoren var synelig i speilet. Forbannet tørket jeg det vekk med ermet, uten å tenke over at dressen var dyr. 

Da jeg fikk samlet meg nok, så jeg inni boksen. Innholdet traff rett hjem og jeg kjente at det klemte ukomfortabelt rundt hjertet. 

I boksen lå det nattbukse og t-skjorte. Begge med Svampebob motiv. Oppå lå det en lapp. 

"Klar for date 10 Olli-poo?" 

--------------------------

Åheeeeerrreeeguuud 100.000 visninger.. Shit :o

Tuuusen takk, dere som har gjort dette mulig <3