Soft spot

7) Fangirl

Gjennom Tines øyne.

"Hva sa du?" Oliver så på meg med et hevet øyenbryn og øyne fylt av humor, jeg sa det vel ikke høyt? Men la oss være ærlig, han er spiselig, men det trenger jo ikke han å vite.

"Er jeg spiselig?" Øynene mine ble plutselig vidåpne, sa jeg det også? Det så virkelig ut som Oliver moret seg, men herregud da! Hvorfor nyter han dette? Og jeg som alltid har tenkt at det er han som vil spise meg, fordi ja, han har det skumle blikket. Når jeg sier jeg vil spise han betyr det at han er absolutt nydelig, men det at han vil spise meg er absolutt ikke en god ting. Mens jeg tenkte på et svar som ikke fikk meg til å se ut som en idiot, dro han hånden gjennom håret, armene hans strammet seg og jeg fikk et utrolig syn på hvor fine armer han faktisk hadde. Det tok alt jeg hadde for å ikke kaste meg over han og slikke armen hans.

"Eh, jeg mente, ja du vet, nei det er du ikke. For ha, ha, jeg er jo ikke en kannibal, det ville ikke vært bra. For ja, det er jo ikke lov, liksom.." På tide å holde kjeft, jeg knep øynene sammen og gjorde meg klar for å bli spist, eller kanskje han bare nøyde seg med å kaste meg ut av skolen, sørge for at jeg aaldri får jobb i fremtiden eller noe. Jeg får håpe at min fremtidige mann gjør det veldig bra på skolen akkurat nå. 

"Nei, det hadde virkelig ikke vært bra." Da jeg forsiktig åpnet det ene øyet litt stod han med hendene i lommene og smilte svakt. Jeg trodde jeg skulle besvime, virkelig besvime. For ladies and gentlemen, smilet hans var absolutt nydelig, jeg kjente jeg ble helt varm inn i meg. Han har det smilet som kan få en hver til å glemme hva de holdt på med å bare stå å se på, så vakkert var det. Klisje much Tine? 

"Dette er en av de få gangene jeg har sett deg i normale klær." Da jeg hørte dette måtte jeg se nedover antrekket mitt, jøss, jeg har jo på meg vanlige klær. Så langt har han sett meg i Svampbob pysj og gutteklær. Gud jeg gleder meg til å komme med hjem for å skifte til pysjen min.

"Ja, tenkte det var på tide med en forandring." Han nikket før han rettet oppmerksomheten mot iskremen igjen, og det samme gjorde jeg. Han tok ut isen han skulle ha før han så på meg og spurte, "bestemt deg?" 

"Uhmm..." 

"Du kan jo bare ta begge deler? Da slipper du å velge." Herregud, sa han nettopp det jeg stod å vurderte for bare en liten stund siden? Dette må jo være skjult kamera eller noe! Hvorfor ellers skulle han stå å snakke med meg som om vi er venner, som om han ikke hater meg. Og nå må jeg virkelig svare snart før han lurer på hvorfor jeg stirrer på smilet hans som en gal. 

"Ja, det var en god ide." Denne gangen klarte jeg i alle fall i få ut en hel setning, nå måtte jeg bare holde meg unna å fornærme han igjen, kanskje han ikke har glemt hva som skjedde den gangen. 

"Men jeg må stikke nå, vi snakkes senere Tine." Han ga meg et smil før han snudde og gikk. Han vet hva jeg heter, han husket navnet mitt! Shit, han smilte til meg. Å gud, nå oppfører jeg meg som en fangirl, men det er ikke rart. Oliver sa navnet mitt og smilte til meg. 

-----------------------------------------

"Hva mener du?!" Hun ropte så og si i telefonen, jeg var nødt til å holde den litt unna øret, bare sånn for å være sikker på at jeg ikke mistet hørselen for alltid. 

"Jesus Nora, jeg vet det er helt sykt, men jeg hadde faktisk en normal samtale med Oliver." Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å ringe Nora for å fortelle hva som hadde skjedd på butikken. Og for å si det sånn, hun freaket like mye ut som det jeg gjorde da jeg innså at det faktisk var han jeg snakket med. 

"Dette er jo helt sykt, dere er jo bffs!" Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le, hun hørtes så oppspilt ut, jeg var helt sikker på at hun hoppet rundt og veivet den ledige armen i rundt omkring. Egentlig var jeg ikke kommet over det som skjedde, vet ikke helt om det faktisk har gått opp for meg.

"Nora, vi er ikke bffs. Vi er ikke venner engang! Dette er liksom den eneste gangen vi har snakket sammen." 

"Bortsett fra da du kalte han en kjøter." Det var lett å høre latteren i stemmen hennes da hun sa det.

"Du var absolutt nødt til å ta opp det igjen? Aner du hvor mye trøbbel jeg trodde jeg fikk på grunn av det?"

Hun lo og svarte "Ja, du kledde deg ut som gutt, husker du ikke?"

"Greit, case closed."

"Men herregud Tine, dette er jo stort! Aner du hvor populær Oliver er? Og herregud han er så kjekk! Herregud altså."

"Herregud så mange herregud'er du fikk plass til der da, herregud."

"Ja, herregud." Jeg måtte le litt for meg selv, Nora sier alltid herregud når hun blir veldig glad og giret over noe, så dette var absolutt ikke noe nytt."

"Du vet du har kjæreste sant?" 

"Ja selvfølgelig vet jeg at jeg har Adrian, men jeg sier bare fakta." Ja Oliver er fin, men det skjer ikke at jeg innrømmer ovenfor Nora at jeg er enig, da får jeg aldri høre slutten på det. Hun starter helt sikkert å planlegge bryllupet vårt.  

Men jeg må innrømme at selvom det var utrolig skummelt å møte han, så ble jeg veldig lettet over at vi snakket sammen. Nå slipper jeg i alle fall å være så himla redd for han, kanskje jeg klarer å slappe litt mer an når jeg er rundt dem. Når jeg er rundt dem? Hvor i svarte kom det fra, særlig om jeg kommer til å henge med dem fremover.. Men la oss være ærlig og realistisk, Oliver og jeg kommer aldri til å skje, det kommer aldri til å bli oss to.

------------------------

Her har dere neste del! Oliver er kanskje ikke så skummel som vi først trodde eller? :)
Takk for at dere leser, stemmer og kommenterer, jeg setter utrolig stor pris på det!