Soft spot

34) Pizza eller pannekaker

"Forresten.." Startet han. Det så ut som han egentlig ikke ville si det alikevell men ville vite det samtidig. Litt sånn som meg da jeg lurte på om jeg skulle spørre Oliver om det Fredrik sa var sant.

"Spurte Fredrik om du ville gå på ballet med han?" 

---------------------

Gjennom Tines øyne. 

"Nei, hvorfor skulle han gjort det?" 

Oliver trakk på skuldrene, så jeg fortsatte,

"Jeg har ikke fortalt han om ballet, og han vet at jeg hater å danse. Så det spørs om han gidder å spørre, jeg tviler sterkt." 

Han nikket langsomt og spurte,

"Skal du dit?" 

"Jeg har egentlig sagt at jeg skal.. Men begynner virkelig å angre."

"Fordi du ikke liker å danse?" 

"Jepp, pretty much." 

"Kom igjen da, det er det siste ballet! Det er en big deal."

"Er ikke sååå viktig da.." Selvom jeg var litt enig med Oliver. Det var faktisk det siste ballet på denne skolen og med de samme folkene, innerst inne hadde jeg lyst å dra. 

"Jeg har ikke veldig lyst å dra alene." 

"Det hørtes veldig ut som et hinthint." Han gliste til meg og jeg beit meg i underleppen mens jeg smilte og så opp i taket.

"Jeg prøvde å ikke gjøre det så åpenbart da!" Fniste jeg.

"SvampeBob, vil du gå på ballet med meg?" 

"WOHOO!!" Ropte jeg mens jeg slo ut med hånden i løse luften.

"Denne gangen klarte du i alle fall å unngå å treffe meg." 

"Det var egentlig litt synd, skal jeg prøve på nytt?" 

"Jeg tror jeg klarer meg." Han nikket.

"Men tilbake til spørsmålet. Ja, jeg vil gå på ballet med deg Olli-poo!" Jeg strakte armene mot han, la håndflatene mine mot hver av kinnen og skivste. Jeg gliste av hvordan han så ut. 

"Du er sååå sød!" 

"Det siste en gutt vil høre er at han er søt." Svaret kom ut litt utydelig siden jeg fortsatt skviste kinnene hans, men det var tydelig at han var lite imponert. Jeg lot hendene falle på bordet og jeg så på han, man skulle trodd at stemningen mellom oss burde vært litt annerledes med tanke på at han nettopp spurte om vi skulle på ballet sammen. Vi har jo ikke vist spesielle følelser for hverandre som tyder på at vi vil noe mer enn å være venner. 

"Fint at du spurte, for da kan vi være forever alone sammen." Han så betenkt ut et øyeblikk, og en stund så det ut som han ville si noe men stoppet seg selv i siste sekund.

"Jepp, det var planen." Jeg nikket.

Derfor var stemningen slik den var, vi skulle gå som venner. For å være helt ærlig så visste jeg ikke hva jeg skulle tenke om det. Jeg må innrømme at det kom noen sommerfugler i magen da han spurte, men det var ganske tydelig at det ikke skulle være noe romantisk over det. Men sommerfugler var det uansett. 

*********

"PAPPAAAA???" 

"I stuen!" 

Jeg lukket døren til rommet mitt og skyndte meg ned trappen, tok en Usving rundt, en V-sving og deretter en L, så var jeg i stua. 

"Wow, ro ned Usain Bolt." Pappa tittet opp fra pcskjermen. Jeg satt meg ned ved bordet tvers ovenfor han og tvinnet fingrene sammen på bordet. Pappa så ned på hendene mine, deretter på meg igjen.

"Dette virker alvorlig." 

"Det er det." Nikket jeg strengt. Han nikket tilbake og lukket pcen. 

"Pizza eller pannekake?" Spurte han like seriøst.

"Jeg er i humør for pannekake! Med masse nugatti og peanøttsmør." 

"Pannekaker skal bli." Så begynte Masterchef, deltakere, meg og papi. 

Etter en stund på kjøkkenet og enda en stund rundt bordet vagget jeg meg stappmett som jeg var tilbake på rommet hvor jeg var i full gang med å skrive et essay til engelsken. Jeg slang meg ned på sengen med pcn foran meg. Men før jeg rakk å bevise at jeg var den nye J.K Rowling ringte mobilen min.

"Hola." Svarte jeg uten å sjekke hvem det var.

"Jeg kjeder meg." 

"Synd for deg Oliver."

"Underhold meeeeg." Han dro på det. 

"Er for opptatt med å late meg i senga." 

"Kan ikke du heller komme hit i min seng." 

"Woow Oliver, du går for fort frem. Husker du ikke, vi ble enig om date nr 10." 

"Ja kom hit da så vi får litt fortgang i dette her." 

"Utålmodig eller?" 

"Ja, kom." Så la han på. Var ikke han en høflig type.. Jøss. Jeg tittet ned på antrekket mitt, Svampbob pysjbukse. Shit au, det får gå. Etter litt om og men og styr og stasj fikk jeg pappa til å kjøre meg dit. Jeg skulle akkurat gå ut av bilen da pappa sa,

"Så, hvem er fyren?" 

"Du vet ikke hvem det er..Han heter Oliver..." Startet jeg.

"Ah, ja, jeg vet hvem faren er." 

Jeg så både spørrende og tvilende på han og spurte, "Hvordan kan du vite det bare uti fra fornavnet hans?" 

"Ikke mange har et så stort hus rundt omkring her. Vet hvem faren er gjennom jobben, han eier så og si alle de store hotellene i landet." 

Å. Derfor hadde de så mye penger. Vel, der ser du hvor mye jeg fulgte med. Jeg måtte forklare at han bare var en venn fordi pappa begynte å snakke om at han ville møte Oliver og blablabla. Heldigvis er pappa ganske chill når det gjelder sånt, men la oss si det slik, hvis jeg noen gang fikk en kjæreste ville jeg ikke foreslått med det første at de skulle møtes. Kleeeint. 

Jeg gikk opp til porten, og trykket inn knappen til den snakkegreien. Må Gudene vite hva det heter. Den bøsset litt, så kom en mørk stemme.

"Navn." 

"Øh..." Startet jeg. Så kom en steme til over høytaleren som sa ,"Slipp henne inn." Takk Oliver, tenkte jeg lettet. Porten åpnet seg og jeg gikk mot døren. Før jeg var kommet halvveis spratt den opp og der stod en mini versjon av Oliver. 

--------------

Jeg ville bare si tusen takk for 30.000 visninger og 1000 votes! Det er helt fantastisk <3

Takk til alle sammen, setter såå stor pris på det. Elsker å lese gjennom kommentarene og meldingene dere legger igjen <3 <3