Soft spot

35) Is og toppris

"Øh..." Startet jeg. Så kom en steme til over høytaleren som sa ,"Slipp henne inn." Takk Oliver, tenkte jeg lettet. Porten åpnet seg og jeg gikk mot døren. Før jeg var kommet halvveis spratt den opp og der stod en mini versjon av Oliver. 

---------------------

Gjennom Tines øyne. 

Jeg tittet ned på gutten som stod i døråpningen. Han var så utrolig søt at jeg ikke klarte å la vær å smile. 

"Hei." Sa jeg mens jeg satte meg ned på huk. Det var tydelig at han var veldig sjenert fordi han stilte seg slik at døren dekket halve han mens han såvidt tittet frem. Noe fanget oppmerksomheten min, tskjorten hans. 

"Så fin tskjorte! Se her, jeg har også SvampeBob på meg." Sa jeg og pekte på buksene mine. Han så ned og deretter på meg igjen. 

"SvampeBob er favoritten min." Sa jeg i håp om at han ikke skulle være like sjenert. Han var helt stille. Hmm. 

"Kanskje du liker Patrik best, siden du har bilde av han på sokkene?" Dette nikket han til, vi kom faktisk noen vei! 

"Han er veldig kul han også." Nikket på nytt. Da jeg begynte å gå tom for ting å si, snakket han.

"Men SvampeBob bor i en ananas, og Patrik under en stein..." Sa han litt høyere enn hvisking.

"Ja, det er kanskje litt bedre for Svampebob i ananasen enn under en stein. Men Patrik har en såå kul shorts!" Svarte jeg med en smil.

Han nikket, "Mm, jeg har en sånn."

"Nehei, har du?" Denne gangen nikket han tydeligere og litt mer entusiastisk og han kom frem fra bak døren og stilte seg rett fremfor meg. I og med at jeg forsatt satt på huk var vi omtrent samme størrelse, han var litt mindre.

"Vet du hva jeg har?" Spurte jeg lurt. 

"Nei, hva har du?" Han så veldig interessert ut.

"En pute som er formet som sneglen til SvampeBob." Øynene hans ble store og munnen åpnet seg på vidt gap. 

"JEG OGSÅ!!!" Ropte han så høyt at det svei i ørene. Høylytt kar når han kommer over å være sjenert.

"Kan jeg få se den?" 

"Ja, kom!!" Han tok meg i hånda og dro meg inn. Det var først da jeg fikk lukket døren etter meg at jeg så at Oliver stod litt lengre inn i gangen og lente seg mot en av dørkarmene. Han hadde armene i kors over brystet og et mykt smil om munnen. Da vi gikk forbi sa han, 

"Takk." 

Det tok en stund før jeg skjønte hvorfor han takket meg. Men da jeg fant det ut smilte jeg for meg selv. Det var tydelig at lillebroren var sjenert, som dere nok merket, han hadde nok problemer med fremmede folk. Stakkars liten. 

Da vi var kommet opp trappen snudde mini-Oliver seg og ropte for full hals,

"Olllliiiiivvvveeeerrrrrr, kommer du?!" 

"To sek!" 

"1...2..." Telte han stille for seg selv. 

"Nå er det gått 2 sekunder!" Ropte han på nytt. Herregud så søtt, han var nødt til å telle høyt i to sekunder. Jeg smelta, rett og slett.

"To til!" Kom det nedefra. 

Mini-Oliver snudde seg mot meg og ristet svakt på hodet som om han var oppgitt av han. Jeg lo høyt, fytti så søt. Jeg ville ta han med meg hjem. Han dro meg inn på rommet sitt, satt meg ned på sengen hans og hastet bort til kommoden. 

"Forresten, jeg heter Tine." 

"Andreas"

 "Hvor gammel er du?" Spurte jeg mens jeg så på at han romsterte gjennom en skuff. 

"Jeg blir 7 neste år." Svarte han fornøyd. 

"Så du er 6 nå?" 

"Nei. Jeg blir 6 rett før jul" Å. Smart kid. Oliver kom inn på rommet hans, først så han på Andreas, deretter på meg. 

"Han skal vise meg Gary bamsen sin." Sa jeg mens han kom å kastet seg ned på senga. Han endte opp i Patrikformasjon. 

"Da blir vi aldri ferdig her inne." Det var litt vanskelig å tyde hva han sa siden han la med ansiktet ned i noen puter. 

"Trodde du ville være i senga." 

"Ikke til lillebroren min.. Vet du hvor feil det er?" Jeg gliste og svarte,

"Trodde du likte det litt kinky?" 

"Så lenge det ikke blir for kinky." Han satt seg opp og lente albuene på knærne og sa til broren sin,

"Klar til å dra snart?" 

"Nei." 

"Kanskje du burde gjøre deg ferdig..?" 

"Ja, egentlig." 

"Har du på deg det du skal ha?" Da Oliver spurte om dette måtte Andreas se ned på seg selv, så nikket han og forsatte å se i skuffene sine. Og gjett om han hadde mange skuffer og alle var fyllt med leker og ditten og datten.

"Flott." Sa reiste han seg opp, kastet Andreas over skulderen og gikk mot døren. Andreas svarte med å hyle av latter og slå Oliver på ryggen, ikke så veldig hardt, men dere tar poenget. Jeg smilte litt for meg selv og fulgte etter dem ned trappen, gjennom stuen og til ytterdøren.

"SvampeBob, skal du bare stå der å glo? 

"Når jeg ikke har noe å bedre å gjøre, ja." 

"Vi skal kjøre Andreas til en venn, sååå butikken."

"Butikken? Ah! Da kan vi kjøpe is!" Jeg gliste til han.

"Og toppris." Svarte han.

"Ja, og toppris." Jeg nikket. Etter mye styr med Andreas og en forsvunnet lue kom vi oss ut døren. Og rett før vi gikk inn i bilen sa Oliver,

"Og du skal stryke enda en ting fra listen din." 

-------------------------

Nå fikk dere endelig møtt lillebroren som det var snakk om i kapittel 6! Hva syns dere? ;)

<3<3