Soft spot

31) Aktiv i sengen

Gjennom Tines øyne.

Det er rart hvordan ting forandrer seg. I starten av skoleåret planla jeg å pine meg gjennom det siste året for så å forlate skolen for godt. Planen var satt lenge og jeg og Nora var så klar for å komme oss bort og oppleve verden. 

Sant skal sies at de første årene på videregående var ikke veldig aktiv og vi var heller ikke blant de populære. Vi holdt oss i skyggen og passet våre egne saker. De du vet, var bare en ukjent blurr av noen folk som vi holdt oss langt unna. Selvom det er fælt å si det, så trodde vi at de ikke hadde personlighet eller noe som helst.

Så klart vet jeg at man ikke skal dømme en bok etter omslaget og bla bla bla, men til mitt forsvar så gjorde de ingenting som motbeviste teorien min. 

Som sagt så var jeg ikke populær, gutter snakket sjeldent til meg og det var helt greit for meg. Å få kjæreste eller oppmerksomhet fra det motsatte kjønn var aldri en del av planen.

Derfor var dette en helt ukjent situasjon for meg. Sittende på café med lederen av de nevnte de du vet og en dude jeg hadde det litt over gjennomsnittet gøy med på fest. Det var i situasjoner som dette at jeg savnet hvor forbannet kjedelig og enkelt livet mitt var før. Før folk oppdaget at jeg faktisk eksisterte. Trist, men sant. 

Jeg svelget tungt og forberedte meg mentalt for det som skulle komme. Stemningen var veldig anspent, den var rett og slett til å ta og føle på. Fredrik satt seg ned og stirret meg rett i øynene, han satt veldig nært også.

"Tine. Jeg liker deg veldig godt, og jeg har veldig lyst til å se om dette kan bli noe." Oh jeez. 

Nei.

Nei.

Nei.

Hvorfor måtte han gjøre dette nå, akkurat her? Det var ikke det at jeg ikke likte han, jeg gjorde det, absolutt. Men å si at jeg likte han som mer enn en venn blir helt feil, for jeg ser på han som en venn. Oliver syntes tydeligvis ikke noe om dette heller. Han spratt opp av stolen slik at den tippet og satte avgårde i en heidundrene fart.

Jeg så etter han før jeg rettet oppmerksomheten min tilbake til Fredrik. 

"Fredrik.." Starte jeg.

"Flott, da ble vi kvitt han." Sa han fornøyd. Jeg så spørrende på han i håp om at han skulle forklare. 

"Hva?" Spurte jeg. Okei, skjønte ikke noe.

"Ville ha deg for meg selv." Han trakk på skuldrene som om det ikke var en big deal. Han lente seg bak på stolen og gliste til meg. 

"Kom igjen, ikke se sånn på meg. Ikke si meg at du faktisk vil ha han her?" 

"Hvorfor sier du sånn, siden når begynte du å være ekkel mot andre?" Dette fikk gliset til å forsvinne helt, han krysset armene over brystet og så på meg men sa ingenting. 

Jeg var absolutt ingen helgen selv, og jeg har sagt mye dumt jeg også.. Men noen ting er helt unødvendig, og slik som Fredrik holdt på nå var ikke kult. "Han er ikke så ille når du blir kjent med han.."

"Er dere venner?" Nå hørtes han veldig nysgjerrig ut.

"Ja, det er vi." Dette var faktisk første gang jeg innrømmet det høyt foran noen andre enn meg selv. Hadde egentlig aldri vært sikker på hva jeg og Oliver var, men tro meg, det føltes godt å endelig kunne si det høyt og mene det.

"Hmm, det virket som om dere var mere enn venner nå nettopp." 

"Nå nettopp som da du fikk han til å dra?" 

Dette gangen trakk han på smilebåndet og sa,

"Der er den gamle Tine!" 

"Jadajada, har vært her hele tiden jeg." Svarte jeg og lente meg bak i stolen.

"Tine, sikker på at han er den du tror han er?" 

"Hva mener du med det?" Jeg måtte passe meg for å ikke høre for frekk ut, og jeg merket at jeg ble litt beskyttende ovenfor Oliver..

"Han er ikke kjærestemateriale.."

"Det bryr jeg meg ikke om. Vi er bare venner." 

"Vil du ikke høre hvordan han behandler jenter?" 

Spørsmålet traff meg hardere enn jeg hadde trodd. Hva mente han med hvordan han behandler jenter..? 

"Jenter som i jenter som er venner.. Eller jenter som ..?"

"Jenter som han har vært i sengen med." 

Wow. Den så jeg ikke komme. Svaret kom så fort og så bestemt at det skremte meg. Vet ikke helt om det burde overraske meg at han ikke var jomfru, men det var noe som vrei seg i magen min.

Det hørtes i alle fall ikke bra og, og for å være helt ærlig visste jeg ikke om jeg ville høre det. Som om han så at jeg var i tvil, fortsatte han.

"Du vil høre dette, det kommer til å endre synet ditt på han."

"Hvorfor er det viktig for deg at jeg får vite det?"

"Fordi jeg bryr meg om deg." Svaret hans var så ærlig at jeg ikke kunne annet enn å tro på han.

Jeg sukket tungt og gned med i tinningen, hodepinen var sakte på vei. 

"Han er ikke bra for deg." 

"Hvordan vet du hva som er bra for meg?" 

Han sukket og holdt opp hendene som et tegn på at han ga seg. 

"Hvordan vet du dette egentlig?" Spurte jeg han.

"Oliver og gjengen hans er blant de mest populære i byen, rykter sprer seg."

Jeg hadde veldig lyst å kommentere at det mest sannsynelig bare var rykter, men følelsen jeg fikk var ikke bra. Noe sa meg at jeg måtte høre hva som foregikk, å ikke vite hadde nok tatt kverken på meg. 

"Fortell meg." 

----------------------

Wihuuu, her har dere neste! Takk for at dere henger med fortsatt :D <3