Soft spot

39) Jentetid

Gjennom Tines øyne. 

Det føltes ikke som fredag. Ikke i det hele tatt. Og vet dere hva, andre time var ikke over enda og jeg var stuptrøtt og møkkalei. Jeg lå utover hele pulten min og halvsov. Det gikk så fort i morgest at jeg ikke rakk å spise stort. Selvfølgelig tenkte jeg at det ikke skadet å ikke spise så mye, jeg klarer meg alltids. Men gjett om jeg tok feil.

Selvom det ikke virket som timen skulle slutte i nærmeste fremtid, så gjorde den det. Og takk Gud for det. Jeg var ute av døren før læreren fikk sagt leksene ferdig. 

"Kom igjen, la oss finne et bord!" Nora dro meg bort fra skapene før jeg rakk å legge fra meg bøkene, vel.

"Noen har det travelt." Sa jeg mens jeg prøvde å ikke miste bøkene mine. For øyeblikket virket det som en umulig oppgave med tanke på at Nora hadde godt tak rundt min høyre arm og jeg balanserte to lesebøker og to skrivebøker i den andre. Det var heller ingen hemmelighet at kontrollen min med venstre var en smule svak.

Vi hastet avgårde og gikk sikksakk mellom alle elevene som var på vei til kantina. Kantina var tilfeldigvis i motsatt retning av det vi skulle, så det var trafikk mot oss. 

"Det er nydelig vær ute! Vi bare mååå finne et bord ute. Huden min skriker etter sol." Hun skøyv dørene åpen og dro meg ut i skolegården.

"Enig, du trenger sol, bleikfisk." Jeg lot som jeg analyserte henne og poket henne på armen, som absolutt ikke var bleik. 

"Stahp it!" Skulte hun. 

Jada, jada, tenkte jeg. Jeg så ned på min egen hud, jeg var kanskje ikke den med mest brunfarge, men jeez, det fantes absolutt bleikere folk enn meg.  Oliver for eksempel.. He he. Men i motsetning til Nora, så orket ikke jeg å stresse så veldig mye med det.

"Ah, perfekt!" Utbrøyt hun. Så dro hun meg etter seg med kurs mot et bord som stod perfekt til. Jøss, snakk om å være heldig. Vi hadde akkurat satt oss ned da Adrian kom å satt seg med oss. Han og Nora kysset og utvekslet noe klisset greier. 

"Hallo, jeg spiser!" Klagde jeg barnslig med en ertende tone.

"Nei, det gjør du ikke." Sa Adrian med et lite smil om munnen.

"Vel, det er fordi dere to driver å spyttveksler i fanget mitt." Nora lo høyt og ristet på hodet.

"Det er absolutt på tide at du får deg en kjæreste. Du begynner å bli grumpy." Sa hun mens hun tok en pomfritt fra Adrian. 

"Begynner?.." Mumlet Adrian. 

"Jeg er bare ikke typen til å ha kjæreste." Jeg trakk på skuldrene og tok en pomfritt. Okei, med tanke på at jeg faktisk aldri hadde hatt kjæreste før så hadde jeg ikke så mye grunn til å si at jeg ikke var typen til det. Men la oss være ærlig, jeg VIRKET ikke som typen. 

Men for all del, det var jo tydelig at Nora og Adrian hadde det topp sammen.. Det var kanskje ikke så ille med type.. Men så var det jo det slitet med å finne en, så den jakten orket jeg ikke nå. Mest sannsynlig aldri, så kommern så kommern. 

"Det er bare fordi du ikke har møtt den rette." Det var Adrian som sa det, men det var ganske tydelig at han heller snakket med Nora. Vel. Tredje hjul på vognen igjen.

Og helt ut av det blå dukket Oliver opp. 

"Å herregud, jeg trodde aldri jeg skulle bli så glad for å se deg!" Man kunne høre at jeg var rimelig desperat. Jeg dro han ned etter armen slik at han satt ved siden av meg. 

"Wow, det var en hyggelig velkomst." 

"Mest sannsynlig den hyggeligste du blir å få av meg."