Soft spot

65) Sommerfugler

Gjennom Tines øyne.

Sa han virkelig det jeg trodde han sa?! Å herregud, nå var det nummeret før jeg besvimte. Jeg svelget tungt og så på han, han tullet sant.

"Oliver, hvis du bare trenger noen å trøste deg med, så vil ikke jeg være den jenta." Sa jeg mens jeg ristet svakt på hodet. 

"Det er ikke det." 

"Hvordan kan jeg være sikker på at dette ikke er tull, at du lurer meg eller noe?" Spurte jeg mistenksomt.

"Lurer deg?" Han så vanntro på meg, som han ikke kunne tro at jeg spurte.

"Det er et rettferdig spørsmål, dette kommer virkelig helt ut av det blå. Har Nora sagt noe til deg?" Nå var jeg enda mer mistenksom.

"Nora? Hva da?" Han så ut som et spørsmålstegn. Okei, bra. Jeg trodde kanskje at Nora hadde med et uhell sagt noe om at jeg likte han.

"Begynte du bare å like meg sånn helt plutselig?" Nå smilte han litt uskyldig mens han så i gulvet, var han blitt litt lyserosa i kinnene?

"Jeg har faktisk likt deg en stund." Innrømmet han. Å jasså, han har det--. HVA?! 

"Du har hva?" Spurte jeg forskrekket. Jeg vet at når den store forelskelsen din innrømmer å ha følelser for deg så stiller du absolutt ikke spørsmål ved det. Men dette var for godt til å være sant, og det virket faktisk som det bare var noe han sa.. 

Jeg var bare rett for å bli såret, så jeg ville forsikre meg om at han mente alvor.

"Det har vært helt latterlig at jeg ikke har fått ut fingeren og sagt noe før, men jeg antar at jeg var litt feig." Jeg nikket og hintet til at han skulle fortsette.

"Etter det som skjedde med Line, jeg ville bare være helt sikker på at dette var noe jeg ville. Men så klart, jeg vet ikke hva du tenker om det, så om du ikke vil så si i fra, ok?"

Igjen nikket jeg og han fortsatte,

"Det er ikke alt eller ingenting med meg. Hvis du ikke vil så dropper vi det." Droppe det?! Neineinei, stopp en halv. 

"Men jeg vil veldig gjerne ta deg med på ballet som en date." Han var så oppriktig og ærlig at jeg ble helt varm inn i meg, og ordene hans gikk rett hjem.

"Date nummer 10?" Smilte jeg.

"Jepp, la date nummer 10 være ekte." Han smilte tilbake og smilet mitt vokste enda mer.

"Vi skal virkelig prøve?" 

"Bare hvis du vil." Han nikket. 

"Eh, ja... Jeg har likt deg en stund også." Mumlet jeg og jeg ble definitivt rød i kinnene. Jeg kunne ikke tro at dette skjedde. Jeg svelget tungt og rynket brynene. Han studerte ansiktet mitt noen sekunder før han spurte hva jeg tenkte på.

"Det er bare, det er bare at dette er så uvant. Og kanskje pittelitt skummelt." 

"Hey, Svampebob, det er deg og meg. Vi klarer det." Forsikret han meg og jeg kjente at jeg var lykkelig. Ordentlig lykkelig. Herregud, jeg satt å smilte som en idiot.

***

"DERE SKAL HVA?!??! Nora ropte over telefonen. Så snart jeg kom hjem fra Oliver kastet jeg meg over telefonen og ringte Nora.

"Mhm, du hørte riktig." Jeg hadde akkurat fortalt henne at vi skulle prøve, sjekke om vi kom til å funke. Hun var nesten gladere enn meg, bare nesten. Jeg var faktisk i lykkerus, herreguuud. Kjærleik kan være godt når det funker. 

"Å herreguuud Tinee!! Jeg er så glad på dine vegne! Fysjameg, jeg har faktisk ikke ord." Hylte hun entusiastisk fra den andre enden. Hun hylte så høyt at jeg var nødt å holde mobilen litt unna øret for å ikke miste hørselen.

"Men vi skal fortsatt ordne oss sammen?" 

"Til ballet ja!" 

"Det blir så sykt bra." 

"Når henter Adrian deg her?" Rundt 21. 

"Og Oliver?" Spurte hun. Vi hadde allerede snakket om at vi skulle dra hver for oss, Adrian skulle hente Nora hos meg og Oliver skulle hente meg. HVorfor begynte jeg å smile da jeg nevnte Oliver?

"Samme tid."

"Jeg tror faktisk at ballet kommer til å bli perfekt." 

"Samme her." 

"Tenk, begge går med typen sin." Typen min.

"Vi er ikke kjærester, Nora." 

"Ikke ennå, men bare vent. Vær klar når han stiller spørsmålet!"

"Han skal ikke fri, bare så du vet det."

"U never know." Jeg lo høyt og hun fortsatte,

"Jeg var på hotellet tidligere i dag, det ser så bra ut, Adrian var enig. Regner med at du gleder deg enda litt mer nå?" 

"Ehe, liiiitt kanskje..."

"Bare innrøm det Tine, du vet at jeg vet at du vet at jeg vet at begge gleder oss." Jeg var stille og gikk over alle vet'ene. Det ga ingen mening, og hun var tydeligvis enig.

"Poenget mitt var at du ikke trenger å si at du ikke gleder deg, for jeg vet at du gjør det." Det var mer forståelig. Og hun hadde rett, jeg gledet meg til å gå med Oliver. Som bare fy.

----------------------

Spørsmål og svar:

Vil du si at Tine er bestevennen din, eller bare en venn av Oliver?

Andreas: TIne er bestevennen min!

Nora: Ey.

Til alle: Beskriv deg selv med 5 ord.

Line: Pen, attraktiv, hyggelig, morsom og lojal.

Oliver: Eh.

Tine: Jeg kan svare for Oliver. Han er sta, plagsom, nysgjerrig, utålmodig og plagsom.

Oliver: Du sa plagsom to ganger.

Tine: Fordi du er ekstra plagsom.

Oliver: Da svarer jeg for deg. Tine er masete, irriterende...-

Andreas: Tine er ikke irriterende!

Alex: Jeg klarer ikke svare her.

Lukas, Adrian, Nora: Ikke jeg heller.

Sunniva: Eh, jeg er hyggelig.. Tror jeg.. ?

Fredrik: 5 ord? Jeg er god i sengen.

Andreas: Jeg er kul, jeg er stilig, jeg er tøff, jeg er rå og jeg er fancy.

Til Oliver: Hva skal du gjøre på date 10 og Tine er i undertøy?

Alex: Ikke svar på det heller.

------------------------------

I neste del er ballet, just so u know ;) <3 <3