Soft spot

12) Eh, skal vi på fest?

Gjennom Tines øyne.

Jeg var på vei til siste time for dagen, men først måtte jeg ta en kjapp stopp ved skapet mitt for å finne noen bøker. Man skulle tro at det skulle være helt trygt og at stoppet skulle være smertefritt, men neida. Jeg ble invitert på fest. 

Av Jonas.

Kjent for å ha de kuleste festene, skjørtejeger og tidenes sjarmør. Så la oss si at jeg måtte se to ganger da han dukker opp ved skapet mitt.

"Hey, Tine sant?" Han lente seg mot skapet ved siden av og dro håden gjennom håret. Jeg kikket skrått bort på han, nikket og fortsatte å se etter historieboken min. Det var som om han merket at jeg ikke brydde meg særlig om han fordi han la en hånd på overarmen min. 

"Ja, det er meg." Sa jeg til slutt. Han så mer fornøyd ut nå som han hadde min fulle oppmerksomhet.

"Så, jeg skal ha en fest i kveld."

"Okei?" Svarte jeg dumt. Er han nødt til å gni det inn at jeg ikke er invitert?

"Det hadde gjort alt så mye bedre om du kunne komme." Nå snøftet jeg. 

"Artig du." 

"Joa kom'ån det blir gøy." Han fortsatte.

"Ja særlig." 

"Jeg skal sørge for at du koser deg." Han blunket til meg på slutten. Nå stod jeg som et spørsmålstegn, han derimot fortsatte ved å la hånden han hadde på armen min fare ned til midjen min. Ehhhh. Han tok et skritt nærme og sa,

"Jeg kan godt gi deg en forsmak nå hvis du vil." Okei hva snakker han om? Nå var vel den hånden på vei litt for langt nedover eller? 

"Du vil at jeg skal komme på festen din?" Et smil spredde seg utover ansiktet hans, han så mer en tilfreds ut nå. 

"Det hadde vært perfekt." 

Tjaa, hvorfor ikke. Screw this, jeg blir med. Nora sa jo at dette er året vi skal prøve ut nye ting og gjøre alt vi blir å angre på senere i livet. Jeg nikket og svarte at jeg ble med. Da lente han seg frem og kysset med på kinnet mens han ga rumpen min et fast skvis. 

Jeg tror jeg stod der i 5 minutter etter han hadde gått, for la oss være ærlig. Dette var første gang noe slik skjedde meg. En fyr jeg knapt kjenner, kysset meg på kinnet og tok meg på rumpa. Vel. Da jeg innså at gangen var helt tom fortet jeg meg til timen, shit au om jeg kom litt sent.

Vi hadde matte. Heldigvis var timen med Nora og Adrian. Og Lukas og Alex, da. Men det var ikke akkurat "heldigvis". Jeg hadde egentlig ikke fulgt med på samtalen helt til jeg overhørte noe interessant.

Nora lente seg over bordet mot meg og sa "Herreguuud, jeg hørte at Jonas inviterte en jente personlig til festen i kveld!" 

Adrian sperret opp øynene, "Nehei, du tuller?" Nora ristet hodet fra side til side fort mange ganger, velkommen nakkesleng. 

Alex bestemte seg for å hoppe inn,

"Særlig, den kjøper jeg ikke." 

"Hun er jo verdens heldigste da!! Tenk for en selvtillitsboost, bli invitert på fest av selveste Jonas." Nora var helt i hundre, jeg visste ikke helt om jeg burde si noe eller ikke. Joo, Nora hadde helt sikkert blitt pisst om jeg ikke fortalte det. 

"Tine, hva er det du ikke forteller?" Wops, jeg visste jeg burde sagt noe mens jeg hadde sjansen. Nå var jeg avslørt. 

"Eh, det var ingenting. Hvorfor skulle det være noe?" Jeg lente meg bak på stolen og flyttet blikket mitt frem på læreren i håp om at hun skulle la det ligge. 

Alex snøftet og sa "Tine, du ser skyldig ut på lang vei." Jeg så irritert på han. 

"Greit da. Det kan hende, altså det er bare kanskje, at det liksom, du vet, ja, muligens var meg han inviterte. Men jeg sier ingenting sikkert." Nora trakk pusten mens hun spratt opp av stolen og veltet den i samme slengen.

"NEHEI?!?! TULLER DU MED MEG?!" Hun ropte. Høyt. I klasserommet. Skaffet oppmerksomheten til alle og en hver.

"Nora!! Sett deg plis, ikke lag en scene." Hvisket jeg høyt over bordet og så desperat på henne. Da hun innså hva hun gjorde ble hun illrød i ansiktet og satt seg ned. Hun beklaget til læreren som så surt på henne og ba henne om å ikke forstyrre klassen igjen.

"Seriøst? Ble du seriøst invitert på fest?" Var det virkelig nødvendig å se så overrasket ut?

"Ja, Tine. Det var nødvendig." Svarte Lukas. Ja men så flott jeg sa det høyt da. 

"Jeg blir invitert på fester hele tiden." Sa jeg mens jeg prøvde å ikke smile, tydeligvis klarte jeg ikke å lure noen. Ikke det at jeg prøvde, det eneste jeg prøvde på var å redde den siste æra jeg hadde igjen. Jeg var fortsatt temaet på vei til skapet etter timen, på veien møtte vi Oliver som ikke skjønte en drit. Ikke det at jeg klandrer han.

Men Alex trengte ikke være så teit om det. For det første han sa da Oliver spurte hva som foregikk var;

"Tine skal på sin første fest i dag." I mens han sa det la han armen rundt skuldrene mine og smilte ned til meg. Idiot.

"Det er ikke min første.." Mumlet jeg. 

"Skal du på fest?" Oliver så kanskje ikke like overrasket ut.

"Har ikke sagt at jeg skal, sa bare at jeg ble invitert." Nå derimot så han overrasket ut. Så måtte jeg forklare hele greien på nytt om hvordan Jonas inviterte meg. Jeg utelot noe så klart, som for eksempel at han tok på rumpe mi.. Detaljer detaljer. 

"Selvfølgelig skal du." Sa Alex dumt. For han var det tydeligvis en selvfølge. 

"Nei, jeg har for det første ingenting å ha på meg..." Før jeg rakk å fortsatte svarte Oliver med et skuldertrekk. 

"Det er bare å ta på noe som viser hud så blir alle fornøyd."

"Jeg har ikke tenkt å vise beina mine til alle sammen." 

"Trenger ikke å være bein, kan for eksempel være..." 

"Ikke prøv deg på å fullføre den setninga." Jeg så morskt på han, det så ut som han moret seg. Vel.