Soft spot

51) Den perfekte kjole

Gjennom Tines øyne. 

Vanligvis var jeg ikke veldig tålmodig, men i dag så ut til å være et unntak. Vi hadde ventet i nesten to timer, begge var godt plassert i den samme sofaen siden ingen av oss orket å løfte på ræva og finne en ny plass. Altså, vi lå ekstremt knødd.

"Hvor langt har du kommet?" 

..

"Hallo Tine? Hvor langt?" 

"2 sek."

"Slår du den nå?!?" 

"FILLERN!!!"

"Nei okei, bra! Hva endte du på?" 

"221!" Sa jeg frustrert mens jeg lot mobilen min falle på brystet. Oliver derimot var ikke like frustrert, han lo og mumlet noe om hvor dårlig jeg var. Vi spilte Crossy Road, og Oliver hadde foreløpig rekorden på 222, men gjett om jeg skulle slå den. 

"På en skala fra 1 til 10.." Startet han.

"Hvor mye vil jeg slå deg. 10, helt klart 10." Svarte jeg før han rakk å fullføre setningen. Ikke at jeg trodde at han skulle si det, men u know. Ville bare få frem at jeg faktisk hadde tenkt å knuse han, slik at han visste at han aldri kunne føle seg trygg.

"Vi vet begge at det ikke blir å skje."

"Jeg var bare 2 unna nå."

"Men uansett."

"På en skala fra 1 til 10 hva da?"  Jeg tittet opp fra skjermen min og over på han, han så betenkt ut noen øyeblikk før han trakk på skuldrene. Det samme gjorde jeg og så var vi tilbake med spillingen.

"Gleder du deg til ballet?" Det hadde jeg faktisk lurt på en stund.

"Tja. Er ikke super fan, men det handler vel om selskapet." 

"Kanskje."

"Enn du? Fortsatt like negativ til hele opplegget?" Jeg måtte tå meg noen sekunder å vurdere hva jeg skulle svare. Oliver hadde lagt vekk mobilen og fokuserte helt og holdent på meg. Da jeg hadde lagt mobilen på bordet satt jeg meg litt opp og svarte,

"Er ikke like negativ.. Kanskje jeg gleder meg pittelitt." Han skulle til å smile, jeg kunne se det, derfor skyndte jeg meg å fortsette,

"Altså, jeg gleder meg ikke sååå mye. Var du der i fjor?" 

"Mhm, det var ikke helt vellykket.."

"Ikke? Ingen som ville danse med meg?" Spurte jeg lurt. Selvom alle visste at Oliver absolutt ikke hadde problem med å finne noen å gå med. Jeg var sikker på at jenter var villig til å betale for å være den jenta. 

"Ha-ha. Var bare ikke i humør til noe ball."

"Nei, det er av og til sånn."

"Dette er det samme som den festen vet du. Husker du hvor mye du gruet deg?" Jeg nikket og han fortsatte,

"Men du endte faktisk opp med å ha det gøy."

"Faktisk, så endte jeg opp i en dudes skjorte." Poengterte jeg, jeg måtte grøsse litt ved tanken.

"Ja, la oss ikke snakke om det." Han rynket pannen og så irritert ut. Før jeg rakk å spørre hva han hadde å være irritert over dukker Anette opp. Hengende over armen hadde hun noe hvite greier. Kjolen min..?

"Okei, da er første utgaven ferdig! Nå må vi bare få den på deg og justere litt og sånt. Så klart, hvis du absolutt ikke liker den så er det ingen problem, det ordner vi!" Jeg visste absolutt ikke hva jeg skulle si, de va så utrolig greie og generøse her.