Gjennom Tines øyne.
"Du slutter aldri å overraske meg."
Jeg og Nora satt i kantina i lunsjen, jeg var midt i en nydelig burger mens Nora spiste en veldig appetitt vekkende salat. Jeg hadde akkurat forklart henne hva som skjedde med Oliver og hvorfor jeg var hos helsesøsteren for noen dager siden.
"Herregud, du aner ikke hvor vondt det gjorde. Føltes ut som jeg knakk tommelen." Aldri i livet om jeg kommer til å innrømme det til Oliver, for han hadde faktisk rett. Man kan ikke slå noen med tommelen inn i knyttneven.
"Har du sett Adrian?"
"Han er din kjæreste, ikke min."
"Ja, men du har jo time sammen med han før lunsj."
"Ja det stemmer! Jo, han var der."
"Hmm, han svarer ikke på telefonen."
"Han er vel med Markus eller noe da, han dukker vel opp."
Nora satt å beit på neglene, noe hun alltid gjorde når hun ikke visste helt hva hun skulle gjøre. Det er ikke det at hun ikke stoler på han, for det gjør hun, men hun blir litt lost når de er fra hverandre.
"Der er han jo." Har du sett, snakk om sola. Han satt seg ned ved siden av henne og de kysset. Å gud som jeg elsker og være tredje hjul på vognen. Da de ikke stoppet kremtet jeg høyt.
"Sjalu eller?" Nora smilte lurt til meg.
"Yeah right. Tror jeg nettopp spydde litt i munnen min."
"Du får deg aldri kjæreste om du holder på sånn."
"Hvem sier jeg vil ha?" Hun smilte til meg som om hun visste noe jeg ikke gjorde.
"Hva?"
"Ingentiiiing." Jeg valgte å la den gå. og sa i stede for. "Adrian, få kontroll på kjæresten din." Han bare lo og kysset henne på kinnet.
Nora skulle akkurat til å si noe før hun plutselig frøys helt og stirret på noe bak meg. Før jeg rakk å snu meg var det noen som satt seg på de ledige stolene rundt bordet der vi satt. Kan dere gjette hvem det var?
Ja, de du vet.
Lukas var på min venstre siden, Oliver på høyre og Alex siden av Oliver igjen. Jeg snudde meg sakte mot dem etter tur med rynkede bryn og øyne full av skepsis.
"Ikke lag grimase da, ansiktet ditt kommer til å bli sånn." Oliver var den første til å åpne munnen.
"Jeg lager ikke grimase."
"Jo, det gjør du."
"Nei!"
Det jeg ikke la merke til var at i løpet av samtalen hadde grimasen min blitt enda mer tydelig og Nora bestemte seg for å delta i samtalen ved å si
"Jo, det gjør du."
Jeg snudde meg mot henne og sa "Du skal jo være på min side!"
Hun smilte unnskyldene og nikket diskre mot Oliver mens hun bet seg i leppene for å ikke le. Det var ganske tydelig at hun likte at han satt her, og at vi snakket sammen.
"Whatever, dere er teite hele gjengen."
"Du har virkelig de beste comebackene." Oliver igjen.
"Ja du syns det du også?" Svarte jeg mens jeg tok en pomfritt, jeg stappet den i munnen.
"Hvorfor er dere her egentlig?" Det kom ut litt frekkere enn det jeg hadde tenkt, men det syns jeg bare at de hadde godt av. Noen må jo jekke dem ned litt.
"Tine!" Nora syntes tydeligvis også at det var litt frekt, men shit au. Jeg bare trakk på skuldrene. Denne gangen var det Alex som svarte.
"Vi ville bare sitte med favoritten vår." Han ga meg et stort smil... Og der var grimasen min på plass igjen.
"Ha ha, du er kjempe morsom. Sannheten nå takk." Se så høflig, sier takk og greier. Oliver ristet på hodet og sa "Det er sant da."
"Nå lagde du grimase." Sa jeg.
"Nei."
"Jo."
"Nei."
"Gjorde du vel!"
"Gjorde jeg vel ikke!"
"Ok ok, ro ned nå barn." Lukas bestemte seg for å avbryte diskusjonen vår, var sikkert like greit for Olivers del, vi vet aaaalle at han hadde tapt. He-he.
Nora var i full gang med å kle på seg skjerfet, mens hun sa "Herregud, hvordan tar man på dette a?" Hun snakket mest til seg selv, men siden jeg er en såå god venn svarte jeg henne uansett.
"Her, gi meg det, så skal jeg vise deg." Hun ga meg det over bordet. Jeg tok tak i det og kastet det rundt halsen og dro til. Plutselig kjente jeg noe som krasjet inn i bakhodet mitt og noen som bannet. De du vet, Nora og Adrian braste ut i latter, og ikke lenge etter skjønte jeg hva de lo av. Skjerftet jeg hadde knytet rundt halsen begynte nemlig å bevege seg.
Jeg hadde fanget noen i skjerfet.
-------------------
Takk for at dere leser, voter og kommenterer! Dere er herlig <3
YOU ARE READING
Soft spot
RomanceHan presset meg opp mot veggen, jeg kunne kjenne den varme pusten hans mot øret mitt da han hvisket "Jeg skal ikke såre deg, ikke igjen." Jeg lukket øynene og kjempet mot tårene som presset på. Da jeg åpnet dem igjen møtte jeg hans blåe øyne, de var...