Soft spot

41) Han kjenner meg godt

Gjennom Tines øyne. 

"Herreguuud Tine! Jeg får seriøst ikke puste!!" Nora lo så mye at hun gråt. Hun rullet rundt i sengen min mens hun så på filmen om og om igjen. 

Etter at Nora og de du vet hadde sett filmen et par ganger utenfor Burger King, ledd enda litt mer av meg og kommentarer om hva jeg hadde på meg, kom vi oss hjem. 

"Det beste var jo det som skjedde etter. Han liker deg Tine!!" Hun satt seg brått opp og så på meg med store øyne. 

"Det er så åpenbart!" Nå hoppet hun nesten i sengen. 

"Nora, det betyr ikke at han liker meg.." Sa jeg langsomt mens jeg stappet i meg en stor skje med is. 

"Jo, når en person gjør sån der, så er det klart at han liker deg?" Sa hun med en tone som antydet at hun trodde jeg var den teiteste personen i verden som kunne si noe sånt. Vel.

"Nora.."

"Tine.." 

"Greit, det var kanskje litt .. Jeg vet ikke. Det var kaldt." Jeg trakk på skuldrene og tenkte tilbake på da vi stod utenfor Burger King. Det var jo sent på kvelden og jeg hadde bare på med håndkle, så etter at vi hadde stått der en stund begynte jeg så klart å fryse. Da Oliver spurte om jeg var kald, nektet jeg selvfølelig. Men så er jo ikke jeg kjent for å være en god løgner, og gåsehuden må jo ha avslørt meg. Da hadde han tatt av seg jakken sin og lagt den rundt skuldrene mine. 

Jeg klarte ikke la vær å smile da jeg tenkte på det. Og gjett om jeg fikk sommerfugler. Jeg så bort på jakken hans som la over stolen. 

"Se, nå ser du på jakken hans! Du savner han, ikke sant?" Spurte hun i en aw-tone.

Jeg smålo og svarte, "Nå drar du det litt vel langt. Jeg så han for 20 minutter siden."

"AH!" Hun pekte på meg,

"Du nektet ikke for at du savner han!" 

Vel, det var i alle fall helt umulig å nekte for det nå. Men for å være helt ærlig så visste jeg ikke helt hva jeg skulle si. Selvfølgelig likte jeg å henge med han, kanskje litt mer enn nødvending.. Siden Nora kjente meg så himla godt, var det heller ikke vits å prøve å bortforklare, derfor sa jeg det som det var.

"Jeg liker å være med han." 

"Det er tydelig at han liker å være med deg også." Sa hun mykt med et lite smil plassert i fjeset. 

***

Det var noe som dirret.

Det dirret noe voldsomt.

Først skjønte jeg ikke helt hva det var, men etter at jeg hadde lukket opp øynene og blinket bort litt av søvnene innså jeg at det var mobilen min. Etter mye om og men fant jeg den under den ene puten min.

"Hallo?" Svarte jeg søvnig.

"Tine!"

"Hvorfor er du så munter så himla tidlig?" Spurte jeg Oliver mens jeg gned meg i øynene med den ledige hånden.

"Klokken er 12."

"Å."

"Hvorfor er du våken nå?" Spurte jeg nysgjerrig, jeg rullet over på ryggen i senga. Til venstre for meg så jeg Nora ligge å se på meg. Da satte jeg i tidenes hyl som sikkert vekket alle i Kina, ikke bare hylte jeg, men jeg falt ut av sengen også.

Au.

"Andreas vekket meg rundt klokken 7."

"Så digg. Men hva var det?" Jeg lente hodet mot sengen og lukket øynene.