Soft spot

36) Halfway there

Gjennom Tines øyne.

Oliver var utrolig ubeslutsom når det kom til det å velge hvordan matbutikk vi skulle på. Jeg hadde allerede foreslått å bare dra til den nærmeste, men da argumenterte han med,

"Nei, du kan ikke gjøre Nr 2 på listen din der." Derfor var vi på vei mot et senter, ikke hvilket som helst senter, men senteret hvor brunkrembabe-katastrofen skjedde. Og la meg bare si det slik, jeg var enda traumatisert og hadde fortsatt mareritt fra den dagen. Jeg grøsset ved tanken.

Vi hadde allerede sluppet Andreas av hos kompisen, jeg prøvde å utsette det så lenge som mulig, men et sted går grensen. Det var litt rart egentlig, Oliver virket mer giret på dette enn det jeg gjorde. Det var helt sikkert fordi han slapp å gjennomføre tingene som stod der, han kunne lykkelig stå på sidelinjen å bare observere. Lucky bastard. 

*******

"Nei."

"Kom igjen, du må jo gjøre det før eller siden.

"Da velger jeg siden." Jeg krysset armene bestemt over brystet. Oliver sykket tungt og lenge, han tittet mellom meg og heisen. Han skulle ha meg til å gå inn der å gjennomføre et punkt. Heisene som gikk opp og ned var helt fulle. Da snakker jeg rundt 10 stykker. Okei, kanskje 10 ikke høres så mye ut, men det føles ut som jeg skal springe 10km uten å ha trent. Jeg var ikke klar. Men siden Oliver er den han er, klarte han å overtale meg. 

"Greit. Men du skal ikke være med." Han lo. Jo, det skulle han tydeligvis. 

Han måtte nærmeste dytte meg inn i heisen, folkene som stod der flyttet litt på seg slik at vi fikk plass i midten fremme. Oh joy. Da heisen begynte sakte å bevege seg dultet han til meg i siden med albuen. Showtime. Jeg kremtet, snudde meg mot forsamlingen og sa, 

"Dere lurer nok alle på hvorfor jeg har samlet dere her i dag." Med prestestemmen min. Hvem hadde trodd at jeg faktisk hadde prestestemme. Det var nok bare i mitt hode at det hørtes bra ut, for jeg kunne se i sidesynet at Oliver sleit med å holde seg alvorlig. 

Akkurat da jeg hadde sagt det ferdig, stoppet heisen. Som i full stopp. Nei. Nei. Nei. Hvorfor kunne den ikke stoppet før jeg sa det, for nå virket jeg jo som tidenes idiot. Oliver stod med ryggen til forsamlingen med øynene sperret opp mens han beit seg i leppen. Jeg visste ikke helt om det var fordi han tenkte "Oh shit," eller fordi jeg nettopp dummet meg ut.

Heisen stod fortsatt i ro og folkene begynte å bli urolige. En fyr prøvde å trykke på nødknappen, og etter en stund fikk han kontakt med en fyr. Nå så jeg at Oliver smilte for seg selv, jeg lente meg mot han og hvisket,

"Dette er ikke morsomt, tidenes verste idè!" 

Han lo. Plutselig var det en fyr som presset seg frem mot meg. Da jeg så hvem det var trodde jeg at jeg skulle besvime. Du vet det øyeblikket da du vet du er fucked? Ja, det er meg akkurat nå. 

Der stod duden i svart jakke. Typisk min flaks. 

"Øhhhh." Startet jeg. Egentlig skulle jeg ikke si noe, men du vet..

"Jeg trodde aldri jeg skulle se deg igjen." Sa han med et stort glis. Nå var det absolutt ingen tegn til et smil hos Oliver, han hadde derimot øynene borret i duden og så på han med et aldri så lite stygt blikk. Wow, snakk om humørsvingnig. 

"Vel, ikke jeg heller.." Sa jeg usikkert. 

"Ment to be, eller hva?" 

"Hva da?" 

"Oss vel. Hva er oddsen for å møtes her liksom?"

Nå skulte Oliver. Hvorfor hadde han noen grunn til å være misfornøyd?? Det var han som fikk meg opp i denne knipen og var det noen som skulle være irritert var det meg. Jeg visste dette var en dårlig idè. Jeg skulle ha sjekket hvem som var i heisen før dette jeg satte i gang dette. 

"Heh, flaks vil jeg tippe.." 

"Men faen om jeg er glad for det." 

Jeg nikket usikkert, hva svarte skulle jeg gjøre. Det var jo ikke mulig for meg å komme meg unna. Han tok noen skritt nærmere meg slik at vi stod helt tett, vel, dette var ukomfortabelt. Så sa han litt lavere slik at ingen av de andre i heisen skulle høre,

"Synd det var så mange her.. Hvis ikke kunne-.." Oliver kremtet høyt og fikk oppmerksomheten til duden i svart jakke. Oliver hadde knyttet neven og så rett og slett forbannet ut. Duden i svart jakke så først på meg, Oliver, meg og deretter på den lille avstanden mellom oss. Duden i svart jakke var absolutt ikke fornøyd med å bli avbrutt og så rasende ut. Han tok et steg nær Oliver og spurte,

"Har du et problem?" Ånei. Så løsningsorientert som jeg er, fant jeg ut at dette kom til å ende fælt skyndte jeg meg å si,

"Han vil heller komme i dine bukser enn mine!" Dette fikk så og si alle med seg i heisen med tanke på at jeg sa det liiitt for høyt. Selvom det kanskje ikke hørtes ut som det, så gjorde jeg det for Oliver sin del. Det var ikke fordi jeg tvilte på hans slossferdigheter, det var mer fordi jeg ikke ville at han skulle bli skadet.. 

Oliver så forskrekket på meg, mens duden i svart jakke slappet litt mer av. Han så en siste gang på Oliver for så å rette oppmerksomheten sin mot meg igjen. 

"Kanskje vi skal hooke opp når vi kommer ut herfra?" 

"Uhm.. Altså, nei." 

"Hvorfor ikke?" Spurte han påtrengende.

"Har planer.." 

"Okei, men la meg i alle fall få nummeret ditt slik at vi kan ordne noe senere." Jeg svelget tungt, det var absolutt ingen sjans for at han skulle få mitt ekte nummer. Derfor fant jeg på et som kunne høres ut som et ekte et. Da han leste det opp for meg for å sjekke om det var riktig, skulle jeg akkurat til å si at det var rett skyndte Oliver seg å si,

"Det er 4 i stedet for 8." Hva? 

Å.

Duden i svart jakke hadde lest opp feil med vilje for å sjekke om det var et tullenummer. Og Oliver reddet akkurat ræva mi. Jeg sendte han et takknemlig blikk. 

"Flott." 

"Supert." Sa jeg litt mindre entusiastisk enn han.

"Siden vi uansett blir her en stund, kanskje vi skal bruke tiden til å bli litt bedre kjent?" 

Nei, helst ikke. 

"Eh, altså, det har seg slik at jeg... Han har klaustrofobi." Jeg peikte på Oliver med tommelen. 

"Hva med det?" 

"Jo, altså. Jeg må nesten passe på at han ikke får et utbrudd, ikke sant.." 

"Aha." Svarte duden i svart jakke skeptisk. Og som på signal begynte Oliver og puste tungt, han lente seg på den ene veggen og dro litt på kragen på skjorta som om han terngte mer luft. Duden i svart jakke holdt hendene opp og sa,

"Dere skal få være i fred." 

Jeg stilte meg tett opp til Oliver og latet som om jeg prøvdeå  roe han ned. 

"Dreamteam eller hva?" Gliste jeg. 

"Visst faen. Forresten, dette er date nr 5. Halfway there babe! " Gliste han like stort tilbake.

"Oliver?? Er det deg?!" Jeg snudde meg mot stemmen. Der stod en jente som så ut til å være like gammel som oss. Hun hadde svart hår og mørke øyne. Det var ikke slik at jeg fikk bakoversveis av utseende hennes, hun så liksom helt normal ut. Søt jente. Da Oliver også så på henne lyste hun opp og kastet seg om halsen hans. 

Jepp, vi skulle absolutt ha sjekket hvem som var her før vi gikk inn.

----------------------------------

Oh no. Hvem tror dere at denne jenta er?.. ;)

Takk for all støtte folkens, dere er herlig! <3