Soft spot

50) Spesiallaget kjole

Gjennom Tines øyne.

"Er det langt igjen?"

"Det er bare rundt hjørnet." Oliver og jeg var på vei til butikken hvor vi tydeligvis skulle finne en kjole. Jeg vet ikke helt hvor positiv jeg var til dette. For det første så kledde jeg ikke kjole, for det andre så er det et stress å finne riktig farge, og sist så er det Oliver som skal hjelpe meg. 

Da vi rundet hjørnet møtte vi en svær dør, utenfor døren stod det en fyr kledd i dress. Eh, hva? Han ønsket oss velkommen og holdt opp døren for oss. Da vi kom inn sperret jeg opp øynene og trakk pusten. Dette så absolutt ikke ut som en butikk. Det var, holy shit. Det var fint, veldig fint. 

Jeg lente meg mot Oliver mens vi gikk innover,

"Hva slags sted er dette?" 

"Den beste plassen i landet å finne kjole."  Jeg gulpet og så skeptisk på damen som kom oss i møte. Hun tok hånden til Oliver og sa,

"Så dette er jenta som trenger en ballkjole?" Oliver nikket, jeg var ikke ved mine fulle fem i dag.. Jeg stod litt bak Oliver, nesten gjemte meg. Bra jobbet Tine. Før jeg visste ordet av det dukket det opp to folk til. En eldre dame og en yngre mann. Okei, hva var dette?

"Kom igjen vennen, la oss gå å ta mål av deg."

"Ta mål?" 

"Ja, for å finne den perfekte kjolen."

"Uhm, det er bare et skoleball.. Det er ikke så viktig." Jeg kjente jeg ble litt rød i kinnene, Oliver bare ristet på hodet og sa,

"Ignorer henne. Det er det jeg pleier.." Jeg klasket til han i bakhodet og glodde på han. Den eldre damen tok meg i hånden og ledet meg mot et rom lengre bak i lokalet. Jeg snudde meg mot Oliver mens vi gikk og sperret opp øynene. Han nikket og smilte svakt. 

"Forresten, jeg heter Anette" Anette så ut til å være rundt 65 år. Hun hadde krøllete grått hår og briller. For en søt liten dame, jeg smilte og sa mitt navn.

"Hvor er alle sammen egentlig?" Spurte jeg mens jeg stod på en liten forhøyet plass mens Anette tok mål både her og der. 

"Har ikke kjære Oliver fortalt det?"

"Han har ikke fortalt så mye nei.." Da jeg sa det visste jeg ikke om jeg siktet til dette med kjolestyret, eller det med Line og Andreas.

"Nei, han er kanskje ikke den mest pratsomme typen." Hun smilte varmt mens hun ba meg holde ut armen. Jeg ventet på at hun skulle fortsette.

"Vi har stengt av hele butikken, slik at vi kan fokusere på deg." 

"Dere har hva?!?" Jeg måtte ha hørt feil.

"Ja, Oliver sa det var et spesielt tilfelle... Nå skjønner jeg hva han mener." Det siste sa hun litt lavere, som om hun snakket til seg selv. Jeg så meg selv i speilet mens hun målte midjen min. Det var helt uvirkelig. 

"Okei, da er vi ferdig her! Har du noen tanker om hvordan du vil at kjolen din skal se ut?" 

"Nei, egentlig ikke.."

"En skulle trodd at dere jenter hadde alt slikt på stell. I alle fall med tanke på at det er ditt siste ball." 

"Vel, jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra.." Sa jeg litt betenkt.

"Hvorfor ikke?" Nå var hun enda mer overrasket.

"Vel, dette høres nok utrolig dumt ut. Men jeg liker ikke å gjøre slike ting alene, og jeg var helt sikker på at jeg ikke skulle bli spurt, og det fristet absolutt ikke å dra alene."