Soft spot

14) Han så meg i undertøyet

Gjennom Tines øyne. 

"Hva mener du med at du ikke vet hvem sin skjorte det var?!?!" Jeg og Nora satt i lunsjen på noen benker uten for skolen, det var mandag  og første skoledag etter festen. Man skulle trodd jeg hadde funnet ut hva som skjedde nå men nei, ingen lykke så langt. Og tydeligvis visste ikke Nora noe heller, siden hun og typen stakk midtveis i festen for å ha det litt gøy. Jeg spurte ikke om detaljer..

"Jeg mener at jeg ikke vet hvem det var sin. Jeg aner heller ikke hvordan jeg fikk den på..." 

"Hadde du noe på under?" Hun lente seg over bordet da hun sa det.

"Ja, heldigvis! Hadde bade truse og bh, men uansett, det betyr jo at den personen så meg i undertøy. Og er det noen jeg virkelig ikke skal se meg i uten klær så er det en av de tre." Jeg ristet svakt på hodet og grøsset. 

"Ååå, jeg lurer på hvem det var! Vi mååå finne ut av det Tine!" Hun hoppet så og si på benken, så giret var hun.

"Har du spurt dem?"

"Spurt hvem da?"

"Guttene vel, har du spurt dem?"

"Er du gal, jeg skal aldri snakke med dem igjen." Okei det var kanskje å ta litt i.

"Seriøst Tine. Jeg skjønner at det kanskje ikke er en situasjon å ikke vite hvem du koset seg med på festen, men jeg tror ikke noe på at du klarer å la vær å snakke med dem.... Spesielt ikke Oliver" La hun til på slutten med en slu smil.

Jeg snøftet og sa "Jeg klarer meg fint uten han."

"Det kan godt hende, men ikke prøv å nekte at dere har sykt god kjemi."

"Vi har ikke kjemi, tror ikke vi har hatt en normal samtale uten at den ene blir irritert på den andre."

"Det er jo bra! Det er ingen som har turt å stå opp mot han før, det var søren meg på tide at noen gjorde det også."

Jeg tok en slurk av vannet mitt mens jeg tenkte over hva jeg skulle gjøre. En mulighet var jo å bare glemme at det i det hele tatt skjedde. Men det hadde vært løgn om jeg sa at jeg ikke var noe nysgjerrig på hvem det var sin skjorte.. Og på hva i svarten som skjedde på den festen. Det verste er at det er noen på skolen som vet hva som foregikk, det er jeg sikker på. Håper virkelig ikke jeg gjorde noe flaut, men da hadde jeg vel hørt om det allerede... eller?

Man kan si jeg hadde ignorert Oliver, Alex og Lukas hele dagen, jeg var rett og slett ikke klar for å møte dem. Hva om de alle sammen husker hva som skjedde? Det er noe jeg absolutt ikke var klar for.

 Men det var ikke like lett å ignorere dem siden vi hadde siste time sammen, vel. Derfor latet jeg som jeg ikke så dem, hehe. 

"Tinee?" 

"Vent litt a!" 

"Halloo?" 

"Shit, vent da!" 

De hadde prøvd å få kontakt med meg en stund, men ikke snakk om det skulle skje. Så snart jeg rundet et hjørne, sprintet jeg nedover gangen, forbi skapene, fordi kantine og straka veien mot utgangsdøren. 

Kall meg gjerne feig.

Døren nærmer seg fort, jeg var snart fri! FREEDOM HERE I COME!

Men gleden varte ikke lenge, for rett før jeg skulle suse ut døren stilte det seg noen i veien og blokket veien. Jeg for inn i han med et smell, takk og lov for meg virket det som han var klar for det. Han tok tak i meg så jeg ikke skulle falle. Jeg hadde sagt takk om han ikke hadde ødelagt alt...

"Flytt deg, må forbi!" 

"Jesus kvinne. Ro deg litt a" Jeg skulte på Alex som så ut som han moret seg. Før jeg visste ordet av det var både Lukas og Oliver kommet. 

"Hvorfor så travelt?" Det var Lukas.

"Skal hjem.." Jeg prøvde å roe meg ned slik at pulsen ikke var helt over toppen.

"Du skal hjem?" Denne gangen var det Alex.

"Åååh shit, var du nødt til å bare hoppe frem og stille deg i veien?" Jeg presset en hånd mot brystet mitt og fortsatte "Jeg sverger på at jeg nettopp ble helt flat." 

Da jeg sa dette tok Oliver seg friheten til å ta tak i skjorten min og titte ned i, 

"Nope, de er i orden." Svarte han meg et lurt smil.

Okei, hva skjedde nå? Så Oliver nettopp ned i skjorten min? Rett på .. ?? Kan ikke et hull bare magisk dukke opp her nå og svelge meg hel. Please. 

"Det gikk heftig for seg på festen." Lukas og Alex var godt i gang med å mimre.

"Ja shit, husker så og si ingenting." Fjo. Oliver joinet samtalen og de snakket om hva de husket og ikke husket. Selvfølgelig fulgte jeg med, kanskje jeg fant ut hvem av dem sin skjorte det var. Men så klart, jeg prøvde å late som jeg ikke var så interessert, kunne jo ikke røpe meg.

"Husker heller ingenting, våknet opp uten skjorte, hakke peiling på hvor den ble av."

Kill me now.